Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kor mykje sannhet er det i at valper ikkje skal gå i trapper når dei er små? Har min andre kvalp no, men den første budde eg slik til at eg hadde heis, så ho gjekk aldri o trappa. No er eg bosatt i 3.etasje, og lurer litt på dette med å gå/bære kvalpen? 

Skrevet

Selv om argumentene mot å la valper få gå i trapper ikke høres helt tatt ut av lufta ut, så har jeg ikke sett noe forskning på det der, bare synsing.

En skal selvsagt passe på å ikke overbelaste et valpeskjelett i utvikling. Men for det første er det forskjell på å gå opp og ned i trapper (ned er mest belastende), for det andre er det forskjell på å rase opp og ned en trapp som «lek» og det å kontrollert gå opp og ned en trapp ved behov. Dessuten er det forskjell på trapper (lengde, underlag, størrelse og høyde på trinn) - her var trappen så glatt at jeg valgte å bære valpen ned de første månedene. Og da vi var på juleferie hvor det var en trapp innomhus som hun begynte å rase opp og ned i fordi det var så gøy, så sa jeg stopp.

Jeg kan ikke skjønne at det å gå ned (eller opp) en trapp i kontrollerte former noen ganger om dagen skal være noe problem. I alle fall ikke så lenge trappen er trygg, feks at det ikke er mulig å falle ned mellom trinnene eller noe. Jeg ville tvert i mot tenkt at det er fin eksentrisk trening å gå rolig ned en trapp - det gir ikke noe støt til leddene og det utvikler stabiliserende muskulatur i spesielt skuldrene. Men skal innrømme at dette også bare er synsing.

Kort oppsummert: Bruk en posjon sunt bondevett, så går det bra.

  • Like 3
Skrevet

Eg tenker at å gå ned og opp igjen tre etasjer mange ganger for dagen høres litt mye ut i starten ihvertfall. Når eg hadde schæfervalp hadde eg ingen problemer med å la hun gå den lille trappen (en halv etasje ned) til garasjen når vi skulle et sted. Ei heller i trapper andre steder siden vi hadde så lite trapper hjemme. Hun syns det var litt skummelt med trapper da, og gikk rolig rett bak den gamle hunden for der følte hun seg tryggest.

Hun ble nettopp to år, og har ingen hofte/albuefeil ihvertfall. Ser ikke ut som det er noe som plager henne ellers heller, men det er hun kanskje litt for ung til å si noe om enda :)

Skrevet

Jeg er en av de som bærer valp i trappa så lenge jeg klarer - uten at det er så veldig lenge, egentlig, de veier jo fort ni-ti kilo allerede ved leveringsalder.

Jeg har også opplevd at folk ler litt av meg fordi jeg gjør det - inntil de kommer på besøk og ser hvor relativt "klønete" en bernervalp på åtte uker er sammenlignet med sine egne raser. Jeg bruker ordet klønete i mangel på et bedre ord - det jeg mener er at mange raser i samme alder har en helt annen kroppskontroll og mobilitet, de traver nesten rent og har koordinasjon og balanse, mens en bernervalp jumper rundt, snubler i egne poter og ikke har den samme "flyten". Dette går selvfølgelig over, men raser utvikler seg i ulikt tempo, og kan være på ulike stadier selv om de er jevngamle. Jeg har når jeg har valpekull tatt med valpene til venner med valpekull av annen rase, og selv om deres valper har vært yngre så har de vært kjappere til labbs og kommet seg lettere fram. Denne forskjellen utviskes for det meste rimelig kjapt, men den første tiden så bærer jeg valpene i trappa, ja. Særlig nedover, både fordi det gir større tyngdestøt mot fronten, og fordi det er lettere å snuble nedover.

Jeg er ingen superkvinne, så det er ikke i mange uker jeg orker å bære. For meg handler det om hva som er fornuftig i mitt hode - jeg tar valpene med på turer, og de får snuble i lyng og lære seg å løfte beina over kvist og kvast. Men en trapp er ikke like "naturlig" å bevege seg i - en forventer ikke at en liten valp av liten rase med korte bein forserer alle trapper fra åtte ukersalderen heller. En ser an rase og individ. 

Når det er sagt, så hadde jeg en trapp med fire eller fem trappetrinn fra stue til hage der jeg bodde før, og valpene fikk gå opp på den trappa før levering når de selv viste interesse og evne til å få det til. Jeg bar de ut, og om de forsøkte å gå opp så fikk de det - men jeg ønsket ikke at trappa skulle være et lekeapparat, så jeg kontrollerte om de gikk opp trappa for å gå inn, eller om de var i lekerus og kunne risikere å falle ned fra øverste trinn (det var ikke tett gelender). Trapper er ikke til å leke i, og dermed har jeg gjerne grinder på toppen og i bunnen av trappa når jeg har små valper, for å beskytte dem - de kan gå opp trappa når jeg åpner grinda og vi skal legge oss, de trenger ikke å burne opp og ned uten mål og mening. 

Jeg tviler på at trappegåing kan gi en hund AD eller HD - men ufornuftig aktivitet kan gi skader og overbelastning. Jeg vet om de som har skadet seg alvorlig på grunn av for røff lek, og jeg vet om valper som har falt ned trapper og blitt halt en periode. På samme måte som at jeg vet om hunder som lever på betong og går i alle trapper, og likevel er fri fram og bak. En hund må være genetisk disponert for å utvikle HD eller AD, men jeg skal ha god samvittighet når jeg legger hunden på røntgenbordet, og vite at jeg ikke har gjort noe som kan forverre situasjonen. 

  • Like 1
Skrevet
14 minutes ago, SFX said:

Jeg er en av de som bærer valp i trappa så lenge jeg klarer - uten at det er så veldig lenge, egentlig, de veier jo fort ni-ti kilo allerede ved leveringsalder.

Jeg har også opplevd at folk ler litt av meg fordi jeg gjør det - inntil de kommer på besøk og ser hvor relativt "klønete" en bernervalp på åtte uker er sammenlignet med sine egne raser. Jeg bruker ordet klønete i mangel på et bedre ord - det jeg mener er at mange raser i samme alder har en helt annen kroppskontroll og mobilitet, de traver nesten rent og har koordinasjon og balanse, mens en bernervalp jumper rundt, snubler i egne poter og ikke har den samme "flyten". Dette går selvfølgelig over, men raser utvikler seg i ulikt tempo, og kan være på ulike stadier selv om de er jevngamle. Jeg har når jeg har valpekull tatt med valpene til venner med valpekull av annen rase, og selv om deres valper har vært yngre så har de vært kjappere til labbs og kommet seg lettere fram. Denne forskjellen utviskes for det meste rimelig kjapt, men den første tiden så bærer jeg valpene i trappa, ja. Særlig nedover, både fordi det gir større tyngdestøt mot fronten, og fordi det er lettere å snuble nedover.

Jeg tenkte faktisk på dette her om dagen - ikke at du bærer valpene dine altså, men at eiere av store raser bærer valpene sine til de er så tunge at man ikke orker å bære dem lenger. Grunnen til at jeg tenkte på det var at jeg lar Monster gå i trapper, så mye hun bare orker. Hun orker neppe 3 etasjer, hun er jo så vidt det er et trinn høy, men hun løper opp og ned trappa på verandaene her, flere ganger om dagen, og gjerne i full fart. Enda hun, som nevnt, er så vidt det er et trinn høy selv. Det krever jo faktisk litt av henne å komme seg opp, og det er jo faktisk et stykke ned for en sånn liten fjert. 

Men puddelvalper har jevnt over god kroppskontroll fra de er ganske unge av. Det er ikke veldig mye sjangling og snubling mens de lærer å gå, og når de har lært å gå begynner de å løpe. De eneste gangene Monster sjangler og svimer er når hun blir løpt på av de andre hundene :P 

Men det er jo greit å ikke bære henne til jeg ikke orker å bære henne mer da, da ville hun jo aldri gått i ei trapp :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tenkte faktisk på dette her om dagen - ikke at du bærer valpene dine altså, men at eiere av store raser bærer valpene sine til de er så tunge at man ikke orker å bære dem lenger. Grunnen til at jeg tenkte på det var at jeg lar Monster gå i trapper, så mye hun bare orker. Hun orker neppe 3 etasjer, hun er jo så vidt det er et trinn høy, men hun løper opp og ned trappa på verandaene her, flere ganger om dagen, og gjerne i full fart. Enda hun, som nevnt, er så vidt det er et trinn høy selv. Det krever jo faktisk litt av henne å komme seg opp, og det er jo faktisk et stykke ned for en sånn liten fjert. 

Men puddelvalper har jevnt over god kroppskontroll fra de er ganske unge av. Det er ikke veldig mye sjangling og snubling mens de lærer å gå, og når de har lært å gå begynner de å løpe. De eneste gangene Monster sjangler og svimer er når hun blir løpt på av de andre hundene :P 

Men det er jo greit å ikke bære henne til jeg ikke orker å bære henne mer da, da ville hun jo aldri gått i ei trapp :lol: 

Hahahhaha, ja, jeg mener ikke at det er en universell tommelfingerregel at en bærer hunden til en ikke klarer mer - det er mer det at det fader ut av seg selv hvor lenge en bærer for eksempel en bernervalp. For en bygger ikke biceps så effektivt at en orker å bære de til de bikker året :D 

Jeg husker for eksempel da Foenix og søsken var godt over fem uker. Da hadde hun enda ikke klart å gå normal gange, hun bare kravlet og vraltet. Hun slet med å sette beina innunder seg, enda jeg forsøkte å legge til rette for det ved å unngå glatte underlag. De var tre i kullet, hun var bolletjukk, og hun trengte rett og slett tid på å få løftet magen opp fra gulvet. Brødrene var tidligere ute enn henne, som kanskje gjorde det ekstra ille for meg, det er lettere når alle er trege på et utviklingstrinn. Jeg skal innrømme at jeg var mildt bekymret og fryktet det verste, jeg hadde noen mareritt om hofteledd og hoftekuler som bare sto og vinket til hverandre, men aldri møttes. Jeg trodde også at hun var dødssyk da hun var bitteliten, kanskje en uke gammel, og plutselig kastet opp så melkefontenen sto ut av munnen på henne. Hun var bare forspist... Jeg var antageligvis ikke så avslappet den tiden der :P Anyway, hun kom seg på beina da de bikket seks uker, er fri fram og bak, og har veldig gode bevegelser. Men hun var ikke klar for å gå opp trappa til andreetasjen da hun var åtte uker.

Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

Jeg er ingen superkvinne, så det er ikke i mange uker jeg orker å bære. For meg handler det om hva som er fornuftig i mitt hode - jeg tar valpene med på turer, og de får snuble i lyng og lære seg å løfte beina over kvist og kvast. Men en trapp er ikke like "naturlig" å bevege seg i - en forventer ikke at en liten valp av liten rase med korte bein forserer alle trapper fra åtte ukersalderen heller. En ser an rase og individ. 

En trapp er jo ikke noe annet enn en bakke liksom :P 

1 time siden, SFX skrev:

Jeg tviler på at trappegåing kan gi en hund AD eller HD - men ufornuftig aktivitet kan gi skader og overbelastning. Jeg vet om de som har skadet seg alvorlig på grunn av for røff lek, og jeg vet om valper som har falt ned trapper og blitt halt en periode. 

Jeg er nok langt mer engstelig for røff og ukontrollert lek enn å la valpen gå kontrollert opp og ned trapper. Det er vel temmelig mange valper som har fått skader etter tøff lek, men jeg vet ikke om noen som har fått varige skader av å gå i ei trapp (så frem de ikke har falt på hodet ned og slått seg). 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...