Gå til innhold
Hundesonen.no

Mysteriet blandt Chow'ens blå tunge


Taz

Recommended Posts

Ett av naturens store mysterier er hvorfor har Chow'en blå tunge?

Men det de har er da på lik linje som isbjørnen og andre arter blå tunge, så hvorfor

er det ett så stort mysterium at Chow'en har?

Kanskje pga Chow Chow er en hund og derfor en annen art en bjørn.

Det ble sagt at Chow'ens blå tunge og munn skremte vekk onde ånder og det forbedret Chow'ens rykte som vakthund i både palasser og klostere.

Det er også en fantasirik forklaring på hvordan Chow'en fikk sin merkelige farget tunge:

For mangen hundre år siden, når hundespisere løp fritt over hele landet, var det en munk som bodde alene oppi fjellet som tok inn herreløse dyr som selskap. Han var veldig snill med alle dyr og de var i retur veldig takknemlig for hans godhet.

En dag ble munken veldig syk og var ikke i stand til å plukke opp ved til å lage mat, så alle hundene og dyrene jobbet sammen for å gjøre arbeidsoppgavene.

Noen trær i skogen ved siden av hadde blitt rammet av lynet og alt som var igjen var en haug med trekull.

Chow Chow'en lete langs skogbunnen og plukket opp noe av trekull bitene.

Apekatten laget maten til munken ble frisk igjen.

Chow Chow'ens tunge var farget sort helt siden han plukket opp trekullet.

insignier av den gode handling han gjor i retur for munkens godhet og beskyttelse.

Men en litt mer troverdig teori er Melanin, en mørk biologisk pigmentering.

Og derfor er det en annen søt liten historie som jeg syns passer litt til dette.

Når Gud laget jorden og skulle male himmelen dryppet det små dråper ned på jorden som Chow'en slikket opp. Og deretter ble Chow'ens tunge blå.

Denne historien om Chow'en som slikket opp dråpene fra himmelen er delvis "sann",

Chows er primitive hunder, deres genforråd er formet etter landskapet av deres opprinnelse.

I de arktiske høye fjell områdene blir genene som er involvert for å produsere Melanin aktivert ved lave temperaturer.

Melanin verner kroppen mot UV lys, men i det primitive landskapet som Chows bodde i, beskyttet det også

deler som deres tunge fra å fryse.

Den mørke Melanin virker som en solar varme og lys samler, så primitive Chows slikket virkelig i seg biter av en

stjerneklar himmel. :)

Isbjørner har også sort hud og en Melanin tunge .

HWB_Slide61_230.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig lesing :P

Jeg husker jeg ble spurt av vennene mine om horfor Bamse hadde blå tunge.Jeg kunne ikke svare så jeg spurte mamma som sa at de bare var sånn... :P

Men nå fikk jeg altså svar...(bare 20 år etter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig lesing :P

Jeg husker jeg ble spurt av vennene mine om horfor Bamse hadde blå tunge.Jeg kunne ikke svare så jeg spurte mamma som sa at de bare var sånn... :P

Men nå fikk jeg altså svar...(bare 20 år etter)

Vel, mamma'en din var jo ikke helt ute heller da. Fordi det er jo rett, de er jo bare sånn :P Det var bare ikke den mest vitenskapelige grunnen, men sånn er det bare også av og til B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett av naturens store mysterier er hvorfor har Chow'en blå tunge?

Men det de har er da på lik linje som isbjørnen og andre arter blå tunge, så hvorfor

er det ett så stort mysterium at Chow'en har?

Kanskje pga Chow Chow er en hund og derfor en annen art en bjørn.

Det ble sagt at Chow'ens blå tunge og munn skremte vekk onde ånder og det forbedret Chow'ens rykte som vakthund i både palasser og klostere.

Det er også en fantasirik forklaring på hvordan Chow'en fikk sin merkelige farget tunge:

For mangen hundre år siden, når hundespisere løp fritt over hele landet, var det en munk som bodde alene oppi fjellet som tok inn herreløse dyr som selskap. Han var veldig snill med alle dyr og de var i retur veldig takknemlig for hans godhet.

En dag ble munken veldig syk og var ikke i stand til å plukke opp ved til å lage mat, så alle hundene og dyrene jobbet sammen for å gjøre arbeidsoppgavene.

Noen trær i skogen ved siden av hadde blitt rammet av lynet og alt som var igjen var en haug med trekull.

Chow Chow'en lete langs skogbunnen og plukket opp noe av trekull bitene.

Apekatten laget maten til munken ble frisk igjen.

Chow Chow'ens tunge var farget sort helt siden han plukket opp trekullet.

insignier av den gode handling han gjor i retur for munkens godhet og beskyttelse.

Støtter meg absolutt til denne teorien :P Dette er selvfølgelig grunnen til at chows har blå tunge!!!

Melanin?? Tøys og fjas!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...