Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte en miniatyrhunder, chihuahua til tur, lp/ag og tur. Selv om han er nydelig og det eneste eksteriørfeilen han har er at han er for stor. Faktisk 50% støtte enn gjennomsnittsvekt, å 1kg over Max, uten å være overvektig, har det aldri falt meg inn å kreve tilbakebetalt. Nå skal det sies at han aldri har fungert til verken utstilling, lp/ag eller noe lengre tur enn rolig tur i lett terreng heller pga dårlig helse. Å dette på tross av grundig forarbeid både av oppdretter, meg som kjøper, og "gode" linjer.  Burde jeg ha krevd å få tilbakebetalt noe av beløpet da? Han måtte også kastreres pga sykdom. 

 

Jeg viste når jeg kjøpte han at det var en valp av friske foreldre, en god oppdretter, men også at det er et dyr, å ingenting er bevisst sjult fra kjøper.

  • Like 2
  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Skrevet
5 timer siden, Shokata skrev:

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Hva folk forventer når de betaler mellom 25 og 30 tusen for en valp , har jeg ingen anelse om. Det er omtrent det dobbelte av hva mange raser koster normalt. Hvorfor de er villige til å betale så mye, kan man jo spørre seg om..Mote, jåleri eller har de bare  god råd? At kvalitet og pris slett ikke behøver å ha noen sammenheng, burde vel ikke komme som noen overraskelse på de fleste.. Du kan fint betale 3000,- for ei slitt dongeribukse med masse hull i, det er altså ikke kvaliteten du betaler for men merket..

Hva jeg dog forventer av kjøper er; når du betaler omtrent det dobbelte ( eller uansett for den del) av hva en valp koster, tenker man ikke på å undersøke litt om rasen man ønsker seg? Hvor mange er det  som ikke har tilgang til pc og google? En halv times googling og du vil som regel komme opp med rikelig info om de fleste populære raser. Hvor mange er det som finner ut at de skal ha vaskemaskin, går inn på en butikk og sier; Åh.den var fin, den kjøper vi! Uten å sjekke litt først? Og en vaskemaskin koster som regel ikke det samme som en bulldoghvalp..

Årsaken til den høye hvalpeprisen kan bl.a forklares med høye driftsutgifter på slike ekstreme raser. Både pom og engelsk bulldog og andre ekstremraser kan fort ende opp hos dyrlegen i forbindelse med fødsel og operasjoner som skal gjøre de ekstreme kortsnutene i stand til å puste i nærheten av normalt, ser jo ut til å foretas over en lav sko..  Jeg er helt enig at oppdretterne burde  satset på å avle mer normalt fungerende hunder istedenfor å fortsette på samme måte. Dog, når man ser motstanden mange oppviser mot endringer eller innkryssninger, så er jeg ikke så voldsomt optimistisk..

Jeg er helt enig at det ikke er gangbart i det hele tatt, å bruke samme kjøpslov på døde ting og levende dyr. Det er egentlig så åpenbart, at det er merkelig at det ikke har blitt endret på for lenge siden. Dog kan det jo hende at folk ikke var like reklamasjonslystne tidligere eller muligens hadde en mer realistisk innstilling til kjøp av dyr. Uansett hvor seriøs en oppdretter er og hvor topp-premierte og friske foreldrene er, så kan det meget vel komme både eksteriørmessig uheldige og syke hvalper ut av det. 

Det er en risiko man må være inneforstått med, når man kjøper dyr. Ikke dermed  sagt at ingenting skal være grunnlag for reduksjon /noe tilbakebetaling. 

Men..kjøper man en hund til 'tur og kos' og det er det man sier til oppdretter, så kan ikke oppdretter lastes for at man to år senere plutselig får lyst til å stille ut eller avle.. Hvis hunden er frisk både fysisk og mentalt men har utviklet en diskvalifisernde feil i forhold til utstilling( som ikke påvirker helse) kan man ikke bruke hunden til 'tur og kos' lenger da? 

 

Skrevet
På 3. november 2017 at 4:08 PM, Pasadena skrev:

Hvis formålet med hunden er å bære den i veske så er selvsagt størrelsen viktigst. Jeg er så økonomisk anlagt at jeg hadde kjøpt designveske og hund i ett. Slipper unna med 2 600 dollars med en slik en:

504548300_2_BagFrontQtr.jpg.994b7326dd4e56362e55262be11ec446.jpg

 

Se der ja! Den perfekte hunden for 'blånde bimboer' :lol:

  • 2 months later...
Skrevet

Å få tilbake penger på en for stor pom har jeg aldri hørt om ? da jeg kjøpte min så sto det klart i kontrakten at hunden selges som familiehund. Rett og slett fordi man ikke har noen garanti for at hunden blir en utstillingshund samme hvor premiert og innenfor rasestandard foreldrene er. 

Min pom var ganske stor for str da jeg kjøpte henne, valper vokser jo forskjellig. Jeg var forberedt på at hun kunne bli for stor men det ble hun altså ikke. Vokste bare veldig mye fort, også stoppet det opp :) 

Nå vet jeg ikke så mye om kleinspitz men vil tro at de gjerne får flere valper enn pommen ofte gjør og at faren for keisersnitt er mindre. Det er vel noe av det som gjør prisen for pom høyere enn klein. Denne risikoen er jo der samme om du får en stor valp eller ikke da risikoen og utfallet av hvor mange valper som blir født ligger på moren. 

Pommer skal jo også nå DNA testes for å kunne registrere avkom av hundene så du kjøper jo en pom på papiret om den er litt større eller mindre enn standard uansett, ikke en klein. Så nei å få tilbake penger fordi hunden ble for stor, det hadde jeg ikke krevd med mindre det sto spesifikt i kontrakten at hunden selges som utstillingshund.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...