Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte en miniatyrhunder, chihuahua til tur, lp/ag og tur. Selv om han er nydelig og det eneste eksteriørfeilen han har er at han er for stor. Faktisk 50% støtte enn gjennomsnittsvekt, å 1kg over Max, uten å være overvektig, har det aldri falt meg inn å kreve tilbakebetalt. Nå skal det sies at han aldri har fungert til verken utstilling, lp/ag eller noe lengre tur enn rolig tur i lett terreng heller pga dårlig helse. Å dette på tross av grundig forarbeid både av oppdretter, meg som kjøper, og "gode" linjer.  Burde jeg ha krevd å få tilbakebetalt noe av beløpet da? Han måtte også kastreres pga sykdom. 

 

Jeg viste når jeg kjøpte han at det var en valp av friske foreldre, en god oppdretter, men også at det er et dyr, å ingenting er bevisst sjult fra kjøper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

5 timer siden, Shokata skrev:

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Hva folk forventer når de betaler mellom 25 og 30 tusen for en valp , har jeg ingen anelse om. Det er omtrent det dobbelte av hva mange raser koster normalt. Hvorfor de er villige til å betale så mye, kan man jo spørre seg om..Mote, jåleri eller har de bare  god råd? At kvalitet og pris slett ikke behøver å ha noen sammenheng, burde vel ikke komme som noen overraskelse på de fleste.. Du kan fint betale 3000,- for ei slitt dongeribukse med masse hull i, det er altså ikke kvaliteten du betaler for men merket..

Hva jeg dog forventer av kjøper er; når du betaler omtrent det dobbelte ( eller uansett for den del) av hva en valp koster, tenker man ikke på å undersøke litt om rasen man ønsker seg? Hvor mange er det  som ikke har tilgang til pc og google? En halv times googling og du vil som regel komme opp med rikelig info om de fleste populære raser. Hvor mange er det som finner ut at de skal ha vaskemaskin, går inn på en butikk og sier; Åh.den var fin, den kjøper vi! Uten å sjekke litt først? Og en vaskemaskin koster som regel ikke det samme som en bulldoghvalp..

Årsaken til den høye hvalpeprisen kan bl.a forklares med høye driftsutgifter på slike ekstreme raser. Både pom og engelsk bulldog og andre ekstremraser kan fort ende opp hos dyrlegen i forbindelse med fødsel og operasjoner som skal gjøre de ekstreme kortsnutene i stand til å puste i nærheten av normalt, ser jo ut til å foretas over en lav sko..  Jeg er helt enig at oppdretterne burde  satset på å avle mer normalt fungerende hunder istedenfor å fortsette på samme måte. Dog, når man ser motstanden mange oppviser mot endringer eller innkryssninger, så er jeg ikke så voldsomt optimistisk..

Jeg er helt enig at det ikke er gangbart i det hele tatt, å bruke samme kjøpslov på døde ting og levende dyr. Det er egentlig så åpenbart, at det er merkelig at det ikke har blitt endret på for lenge siden. Dog kan det jo hende at folk ikke var like reklamasjonslystne tidligere eller muligens hadde en mer realistisk innstilling til kjøp av dyr. Uansett hvor seriøs en oppdretter er og hvor topp-premierte og friske foreldrene er, så kan det meget vel komme både eksteriørmessig uheldige og syke hvalper ut av det. 

Det er en risiko man må være inneforstått med, når man kjøper dyr. Ikke dermed  sagt at ingenting skal være grunnlag for reduksjon /noe tilbakebetaling. 

Men..kjøper man en hund til 'tur og kos' og det er det man sier til oppdretter, så kan ikke oppdretter lastes for at man to år senere plutselig får lyst til å stille ut eller avle.. Hvis hunden er frisk både fysisk og mentalt men har utviklet en diskvalifisernde feil i forhold til utstilling( som ikke påvirker helse) kan man ikke bruke hunden til 'tur og kos' lenger da? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Å få tilbake penger på en for stor pom har jeg aldri hørt om ? da jeg kjøpte min så sto det klart i kontrakten at hunden selges som familiehund. Rett og slett fordi man ikke har noen garanti for at hunden blir en utstillingshund samme hvor premiert og innenfor rasestandard foreldrene er. 

Min pom var ganske stor for str da jeg kjøpte henne, valper vokser jo forskjellig. Jeg var forberedt på at hun kunne bli for stor men det ble hun altså ikke. Vokste bare veldig mye fort, også stoppet det opp :) 

Nå vet jeg ikke så mye om kleinspitz men vil tro at de gjerne får flere valper enn pommen ofte gjør og at faren for keisersnitt er mindre. Det er vel noe av det som gjør prisen for pom høyere enn klein. Denne risikoen er jo der samme om du får en stor valp eller ikke da risikoen og utfallet av hvor mange valper som blir født ligger på moren. 

Pommer skal jo også nå DNA testes for å kunne registrere avkom av hundene så du kjøper jo en pom på papiret om den er litt større eller mindre enn standard uansett, ikke en klein. Så nei å få tilbake penger fordi hunden ble for stor, det hadde jeg ikke krevd med mindre det sto spesifikt i kontrakten at hunden selges som utstillingshund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...