Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte en miniatyrhunder, chihuahua til tur, lp/ag og tur. Selv om han er nydelig og det eneste eksteriørfeilen han har er at han er for stor. Faktisk 50% støtte enn gjennomsnittsvekt, å 1kg over Max, uten å være overvektig, har det aldri falt meg inn å kreve tilbakebetalt. Nå skal det sies at han aldri har fungert til verken utstilling, lp/ag eller noe lengre tur enn rolig tur i lett terreng heller pga dårlig helse. Å dette på tross av grundig forarbeid både av oppdretter, meg som kjøper, og "gode" linjer.  Burde jeg ha krevd å få tilbakebetalt noe av beløpet da? Han måtte også kastreres pga sykdom. 

 

Jeg viste når jeg kjøpte han at det var en valp av friske foreldre, en god oppdretter, men også at det er et dyr, å ingenting er bevisst sjult fra kjøper.

  • Like 2
  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Skrevet
5 timer siden, Shokata skrev:

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Hva folk forventer når de betaler mellom 25 og 30 tusen for en valp , har jeg ingen anelse om. Det er omtrent det dobbelte av hva mange raser koster normalt. Hvorfor de er villige til å betale så mye, kan man jo spørre seg om..Mote, jåleri eller har de bare  god råd? At kvalitet og pris slett ikke behøver å ha noen sammenheng, burde vel ikke komme som noen overraskelse på de fleste.. Du kan fint betale 3000,- for ei slitt dongeribukse med masse hull i, det er altså ikke kvaliteten du betaler for men merket..

Hva jeg dog forventer av kjøper er; når du betaler omtrent det dobbelte ( eller uansett for den del) av hva en valp koster, tenker man ikke på å undersøke litt om rasen man ønsker seg? Hvor mange er det  som ikke har tilgang til pc og google? En halv times googling og du vil som regel komme opp med rikelig info om de fleste populære raser. Hvor mange er det som finner ut at de skal ha vaskemaskin, går inn på en butikk og sier; Åh.den var fin, den kjøper vi! Uten å sjekke litt først? Og en vaskemaskin koster som regel ikke det samme som en bulldoghvalp..

Årsaken til den høye hvalpeprisen kan bl.a forklares med høye driftsutgifter på slike ekstreme raser. Både pom og engelsk bulldog og andre ekstremraser kan fort ende opp hos dyrlegen i forbindelse med fødsel og operasjoner som skal gjøre de ekstreme kortsnutene i stand til å puste i nærheten av normalt, ser jo ut til å foretas over en lav sko..  Jeg er helt enig at oppdretterne burde  satset på å avle mer normalt fungerende hunder istedenfor å fortsette på samme måte. Dog, når man ser motstanden mange oppviser mot endringer eller innkryssninger, så er jeg ikke så voldsomt optimistisk..

Jeg er helt enig at det ikke er gangbart i det hele tatt, å bruke samme kjøpslov på døde ting og levende dyr. Det er egentlig så åpenbart, at det er merkelig at det ikke har blitt endret på for lenge siden. Dog kan det jo hende at folk ikke var like reklamasjonslystne tidligere eller muligens hadde en mer realistisk innstilling til kjøp av dyr. Uansett hvor seriøs en oppdretter er og hvor topp-premierte og friske foreldrene er, så kan det meget vel komme både eksteriørmessig uheldige og syke hvalper ut av det. 

Det er en risiko man må være inneforstått med, når man kjøper dyr. Ikke dermed  sagt at ingenting skal være grunnlag for reduksjon /noe tilbakebetaling. 

Men..kjøper man en hund til 'tur og kos' og det er det man sier til oppdretter, så kan ikke oppdretter lastes for at man to år senere plutselig får lyst til å stille ut eller avle.. Hvis hunden er frisk både fysisk og mentalt men har utviklet en diskvalifisernde feil i forhold til utstilling( som ikke påvirker helse) kan man ikke bruke hunden til 'tur og kos' lenger da? 

 

Skrevet
På 3. november 2017 at 4:08 PM, Pasadena skrev:

Hvis formålet med hunden er å bære den i veske så er selvsagt størrelsen viktigst. Jeg er så økonomisk anlagt at jeg hadde kjøpt designveske og hund i ett. Slipper unna med 2 600 dollars med en slik en:

504548300_2_BagFrontQtr.jpg.994b7326dd4e56362e55262be11ec446.jpg

 

Se der ja! Den perfekte hunden for 'blånde bimboer' :lol:

  • 2 months later...
Skrevet

Å få tilbake penger på en for stor pom har jeg aldri hørt om ? da jeg kjøpte min så sto det klart i kontrakten at hunden selges som familiehund. Rett og slett fordi man ikke har noen garanti for at hunden blir en utstillingshund samme hvor premiert og innenfor rasestandard foreldrene er. 

Min pom var ganske stor for str da jeg kjøpte henne, valper vokser jo forskjellig. Jeg var forberedt på at hun kunne bli for stor men det ble hun altså ikke. Vokste bare veldig mye fort, også stoppet det opp :) 

Nå vet jeg ikke så mye om kleinspitz men vil tro at de gjerne får flere valper enn pommen ofte gjør og at faren for keisersnitt er mindre. Det er vel noe av det som gjør prisen for pom høyere enn klein. Denne risikoen er jo der samme om du får en stor valp eller ikke da risikoen og utfallet av hvor mange valper som blir født ligger på moren. 

Pommer skal jo også nå DNA testes for å kunne registrere avkom av hundene så du kjøper jo en pom på papiret om den er litt større eller mindre enn standard uansett, ikke en klein. Så nei å få tilbake penger fordi hunden ble for stor, det hadde jeg ikke krevd med mindre det sto spesifikt i kontrakten at hunden selges som utstillingshund.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...