Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at hvis en hund bjeffer en del kan man lære den å bjeffe på kommando, for så å lære den stille. Da lærer og skjønner hunden hva du vil at den skal gjøre når du sier stille.

Hunden vår bjeffer ikke ekstremt, men noen ganger kan han plutselig starte et bjeffeshow, og da hadde det jo vært fint om han skjønte hva stille betyr, men er redd for at hvis jeg oppmuntrer han til å bjeffe på kommando, så får jeg han kanskje ikke til å lære stille. Og da vil han jo prøve å bjeffe for å få godbit, og kanskje bjeffe mer enn før.

Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å lære han snakk/stille.

Noen andre som var prøvd dette og vet hvor lang tid det tok å lære det inn?

Skrevet

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. Du har en rase som bjeffer mye, så sånn sett kan det ikke komme som en overraskelse. Jeg ville heller distrahert den i situasjoner den bjeffer mye og gitt mye ros/godbit når den er stille. Vent 3 sekunder eller mer etter den har bjeffet, så ros.  Dette er egentlig ikke relevant for spørsmålet, men jeg vet av noen som kjefter på hundene sine hver gang de bjeffer. Nå er de vel over 7 år. Tror du de fortsatt bjeffer? Ja, og det har blitt verre. :no: Så jeg ville enten ignorert eller distrahert den og rose for å være stille.

 

Skrevet
Akkurat nå, musli skrev:

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. 

Jeg tenker at det er en reell fare for akkurat det ja.. 

Skrevet

Ok, takk for svar.

Hvordan burde jeg distrahere ham? Noen ganger slutter ham når jeg har godbit, mens andre ganger bryr han seg ikke om jeg har godbit eller leke. Hva annet kan man gjøre for å få oppmerksomheten hans, når han liksom har kommet i en sånn bjeffeboble?

Skrevet

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Skrevet
8 minutter siden, musli skrev:

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Ja vi forventet han kom til å bjeffe da han er en samojed, og han får jo så klart lov å bjeffe litt når vi leker o.l. Men jeg synes ikke det er greit han han skal få bjeffe på andre folk eller hunder. Det er liksom ikke bare ett bjeff, men mange i et sett, og det blir slitsomt i lengden.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, da bjeffer han skikkelig. Der er et sånt «vaktsomt» bjeff, han prøver liksom å bjeffe dem bort, og han kan holde på i mange minutter før han endelig skjønner at de ikke er farlig. Han roer seg jo til slutt, men gjestene blir nok veldig irriterte da han bjeffer så høyt at man ikke kan snakke sammen.

Skrevet

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Skrevet
På 29.10.2017 at 7:20 PM, musli skrev:

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Ganske sikker på at det er et vaktsomt bjeff. Ble selv overrasket da samojed ikke er en typisk vakthund, men han bjeffer ikke av glede eller iver, slik når vi leker. For da er bjeffene lyse. Når besøkende kommer blir bjeffene mørke, nesten morske. Han får hilse på dem, men han vil ikke. Han hopper bare unna dem mens han bjeffer. Når han endelig motvillig går bort å hilser roer bjeffingen seg, men det kan ta en stund før han oppsøker dem. Vi presser han ikke til å hilse, hvis han ikke vil, vil han ikke, men da bjeffer han. Han pleier å gjemme seg bak meg når han bjeffer, og han kan også bjeffe slikt på ting som er skummel eller lager lyder (dype bjeff)

Har gått på valpekurs med ham, og vi er nesten ukentlig på trening med andre hunder. Da bjeffer han av glede og iver fordi han har lyst å hilse på de andre hundene (lyst bjeff), men han roer seg etterhvert når han har fått hilst på dem.  Vet egentlig ikke hvorfor han reagerer slikt på andre mennesker. Vi har ikke hatt noen dårlige episoder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...