Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotrening


Cirkamor

Recommended Posts

Nei jeg tenker ikke på å lære hunden å ro en båt :) Men trenger tips til å trene henne på å være rolig og finne ro når det skjer ting rundt henne - klare å legge seg ned og slappe av. Gode tips mottas med takk..

Har en sheltie (snart 2 år) som er veldig interessert i alt som foregår rundt henne og klarer ikke koble ut når vi skal slappe av under trening. Hun skal ha med seg alt som skjer. Skikkelig virrehue.

Når vi trener lydighet sammen med andre får jeg bra kontakt med henne og vi jobber fint.. legger kriteriene så hun har fokus på meg og det funker stort sett greit. Det er når vi skal ha pauser at jeg gjerne vil at hun skal klare å koble ut og slappe av..

Jeg har prøvd å klikke for at hun er rolig - ikke bjeffer/maser/virrer rundt men med lite hell. Så når vi ikke trener ligger hun nå i bilen.

Hjemme kobler hun kjempeflott ut og er veldig rolig.

Har nå fått et tips som vi skal prøve ut: sette meg ned på våre skogstur og bare vente til hun roer seg og slapper av - legger seg og så kan vi gå videre på tur. Så det skal jeg prøve ut.

Men noen her som har gode erfaringer og tips dere kan dele med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thomas S hadde en fin artikkel i den siste utgaven av Canis som også omhandlet ro trening ( :) )

Nå gjaldt den artikkelen aller mest valper men jeg brukte mye av den samme tilnærmingen når jeg skulle lære en 14 mdn gammel over gjennomsnittelig aktiv belgergutt at det er lov å ta det med ro.Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har klart å få han til å slappe av i absolutt alle situasjoner ,14mnd læring i å være rabiat og hans medfødte apetitt på livet lar seg i kue på 6 mnd,men jeg tror vi hadde klart oss i en båt nå... :)

(så lenge det ikke kom en annen hund padlene forbi)

Hovedforskjellen mellom Thomas beskrivelse og min taktikk er at jeg brukte litt mer tvang.Jeg holdt han fast (til tider med all makt) til han roet seg et hakk og ga han masse godis og fri signal når han lå stille.Men jeg var/er aldri sint og gir aldri noen komandoer (Ok,jeg ble litt sint noen ganger når han "beit" meg i ansiktet,men det ble han bare villere av).Sannsynligvis er hun litt greiere å holde i ro enn han slik at du ikke trenger å bruke så mye tvang som jeg måtte.Etterhvert økte jeg lengden på hvor lenge han måtte ligge her hjemme og på rolige plasser og samtidig som vi trente i stadig vanskligere situasjoner.Nå trener vi det mest på fellestreningen hvor stresset hans er som høyest.Og så trener vi det forstatt på nesten hver tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...