Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd om adferd og trening for problemet


Titten
 Share

Recommended Posts

Hei. Har en 5,5 mnd staffordshire bull terrier valp som er ganske vill med munnen. Hun er litt ustabil og kan plutselig hoppe på oss og bite. Hun ser ikke sint ut, logrer med halen og ser glad ut. Jeg skjønner nå det er noe feil vi har gjort fra begynnelsen. Vi har hun i time out i bånd litt bortenfor oss, men nå klarte hun å skrape hull i veggen. 

Vi tenkte ha en privat time hjemme hos oss for å få hjelp, men det er jo veldig dyrt så vil prøve alt før det. Dette er veldig fortvilende og hun begynner bli ekstremt sterk. Hun får disse "klikkebyene" når hun feks er trøtt eller må bæsje, men uansett om det er grunnen så er det ikke greit at hun gjør slikt. Hun kan leke fint i sofaen, med tyggebein og tyggeleke, men så helt ut av det blå begynner hun å bite.. vi øver på sitt osv så og si hver dag. Har godbitsøk hver dag og 3 turer. 

dette er noe vi har prøvd på: 

timeout i bur: sier bestemt nei og har tatt hun i buret sitt i gangen og ventet litt til hun roer seg/er stille. (Har kanskje funket litt da vi gjorde det) men leste at man ikke skal bruke buret som straffested da det er en plass hun skal sove. 

Timeout i bånd bortenfor oss: vi sier bestemt nei og tar hun rett i båndet. Der har hun begynt å tygge på båndet og laget hull i veggen.

legger hun ned: har sagt bestemt nei og lagt hun ned så hun ligger til hun roer seg. Lurer på om dette er helt feil eller om det er greit? Når hun biter så har vi vært veldig streng og lagt hun rett ned. 

Hva råd har dere? Fikk tips fra en at vi i værstefall kunne bruke spruteflaske og sprute litt vann på hun, men det er en metode jeg ikke er helt fan av, og lest mye at det ikke er bra. Vi MÅ bare få hun til å gi seg. Hun har mistet alle melketennene og hjørnetennene og jeksler, men usikker om alle jekslene er mistet. Ser hun får nye tenner der bak og har full forståelse for at det klør og er ubehagelig for valpen. Men det er ikke greit å bite oss selvom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min blir også sånn om hun plutselig blir veldig gira, om hun må å¨på do eller om det har vært lite aktivitet. da skal det ikke mye toil før hun klikker litt :) Min er lett å stoppe da, men for dere antar jeg at hun trenger å få utløp for energien, eller at hun må luftes litt oftere så hun slipper å si fra på den måten når hun må bæsje :) Jeg tolker hvertfall slik oppførsel hos min som at det er noe hun trenger, enten det er mer aktivitet eller ut på do. Deres er bare valpen enda, så jeg tenker det vil gå over av seg selv etterhvert :) 

Men det er nok flere med mer erfaring med valp her enn meg som sikkert har noen gode innspill :)

Privattime er aldri dumt uansett, veldig greit å få ting under kontroll før man eventuelt forverrer det ved å gjøre feil. :) Bare husk å velge en instruktør fra en hundeskole som er oppdatert på positive metoder og som aldri ville gitt råd om å bruke spruteflaske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, dere har ikke gjort noe galt. Valper leker, og det gjør de med tennene. Har de ikke andre hunder/valper å herje med, så må de prøve å få menneskene sine med på "moroa". 

Ta en tur ut, lek og aktiviser ute. Med draleker, søk, spor. Et eller annet moro. En fornøyd valp er det lettere å be "gå og legge seg" inne. Så kan den evt få bein, kong etc å gnage på.

Akkurat nå ligger valpen her (6-7 mnd) og gnager på nest yngste, som er 1 år, hun tygger på sitt eget øre... Kjekt med flere hunder som avlaster lekelyst og tullefaktor, når man bare har en, må man ta den jobben selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres helt normalt ut. Som de andre her sier, pass på at hunden får nok aktivitet, og prøv å være i forkant når det er lenge siden hunden har gjort fra seg. Gi henne ting hun har lov til å tygge på.

Det er mye jobb med valp, og dere finner sikkert flere gode tips med å søke litt rundt på forumet her. Om dere går valpekurs kan dere jo stille spørsmål der også, om det ikke var de som ga råd om å sprute vann på hunden. Veldig skadelig er det nok ikke, men jeg ser ikke helt nytten heller, det løser i beste fall symptomet og ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt, dessverre og heldigvis. Og med staffer som kan være ganske intense så kan det hende dere bare må regne med noen sånne klikker fremover samme hva dere gjør. Dere bør for all del stoppe det, men det er ikke sikkert hunden helt greier å kontrollere seg før den blir litt eldre. 

Nå som den er blitt såpass gammel så er det kanskje lettere å få på plass litt hverdagslydighet, prøv feks å lære inn en "gå å legg deg" kommando som dere kan bruke når hunden bikker over, eller kanskje bare noe så enkelt som "sitt". Om hunden har forventninger til den kommandoen så vil den antagelig skifte fokus og sette seg i forventning av noe godt, og derfra kan man igjen be hunden legge seg og ta en pause. 

 

Jeg ville ikke begynt å legge hunden i bakken eller lignende fysiske baksetak, det er ofte bare bensin på bålet for sånn adferd. Prøv heller å vær så rolig som mulig, si nei og evt avled med en annen kommando. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...