Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst?


Synnøve
 Share

Recommended Posts

Hei ! Håper noen kan hjelpe meg!

Vi har en cavalier tispe på snart syv år.  En familiekjær hund, som vi er veldig glad i. MEN hun er blitt "litt" for knyttet til oss. Da spesielt far i huset. 

Hun klarer seg fint alene om dagen, men problemet er om natten. De første årene sov hun fint i buret sitt, og lagde ikke en lyd. Plutselig en dag bestemte hun seg for at hun ikke ville sove der mer. Hun bjeffet og pep hele natten, og dette endte med at barna gikk og slapp henne ut, og inn til vår soverom. Vi måtte til slutt bare gi opp, og nå sover hun hos oss hver natt.  Med en gang far går og legger seg, kommer hunden etter. Dette begynner å bli et problem for oss, og vi er litt usikker på hva vi skal gjøre. Har prøvd å legge henne i buret, inne på rommet til og med, men hun bjeffer og piper, og våkner til slutt hele huset.

Kan hun ha seperasjonsangst? er helt grønn på dette, og spør derfor her om dere har noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er mange grunner til at hunden ikke skal ligge i seng men også mye kos med å ha den liggende i seng. Men hva med å legge en god varm seng på soverommet til hunden. Sett kompostgrinder rundt senga deres eller andre stengsler så hunden ikke kommer opp. Belag dere på uro og piping noen netter for det er jo som oftest mye bedre å sove i sengen med sin eier enn å sove for seg selv. 

Men siden det brått begynte og du ikke sier noe om når så kan det være noe som hun har blitt skremt av eller at helsa har endret seg så hun trenger å ha dere i nærheten for å få ro. Det blir da på en måte som med små barn som er syke dem blir oftest utrolig klengete

Håper dere finner ut av det 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har vært borte i noe lignende... (ikke å putte hundene i bur om natta altså, men å hive ned bikkjer som først har fått smaken på å sove i senga) Resultatet er at de sover i senga :P Orker ikke ødelegge nattesøvnen for å være sta...

red: det der har forøvrig ingenting med sep.angst å gjøre, men at de lærer seg hvordan de får fordeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...