Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund som stresser


Urvana
 Share

Recommended Posts

Frustrert og stressa..

Har tatt over en omplasseringshund, som er vant med det meste og er generelt en veldig trygg hund. Derimot siden han kom til meg har han bare pipet og stressa rundt.. Har ikke hatt han mer enn en dag, og vet at hundene trenger tid for å føle seg trygge. Likevel er jeg så stressa, og synes jo synd på stakkaren. Jeg bor i kollektiv og det er derfor viktig at evt hunder er stille.. Som til nå ikke går så bra. Er livredd for at han ikke skal roe seg og at jeg ikke en gang kan reise på butikken uten at han piper.. Hva skjer da når jeg skal på forelesning? Uff, overtenker nok det hele.. Men akkurat nå føles det leit. Har noen av dere erfaring med omplasseringshund, og hvor lang tid tok før deres ble trygge?

 

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld om jeg virker krass..men du har hatt hunden EN dag?? Jeg har og har hatt flere omplasseringshunder og det varierer hvor lang tid det tar, før de 'lander' og før de så og si, viser sitt rette jeg. Hvis du skulle passe et barn som aldri eller svært få ganger møtt deg før, hadde du regnet med at barnet skulle føle seg som hjemme, dagen etter? Uten å vise tegn på uro eller savn? Nå aner jeg ikke hva slags forhistorie hunden har, var det alltid noen hjemme, var det flere hunder i hjemmet o.s.v. Det er mange ting som spiller inn, ikke minst hvordan du selv er som person. En rolig og avbalansert person oppfattes som tryggere, enn en som er 'høy på stress' eller usikker, for å si det enkelt. 

En omplasseringshund ( alene, du har ikke flere hunder?) må du regne litt som en valp, å tro at man kan overta en voksen hund og så er alt klart, er optimistisk.. Selvsagt vil det variere fra individ til individ også, en hel del men regn ikke med at hunden er 'hjemme' den første uka i alle fall. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det du skal på forelesning? Selv om du overtar en voksen hund som eventuelt er vant til å være alene så bør du gi ham tid til å slå seg til ro i nytt hjem og ta litt gradvis alenetrening fra starten. Start med alenetrening som om han var en valp, og ta det som en bonus om det går fortere.

Pass på at han får nok tur og aktivisering, så han får brukt seg litt. Jeg regner med han har med egen hundeseng? Piper og stresser han hele tiden, eller i noen spesielle situasjoner? Hvor gammel er han?

Men ja, gi ham tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet med hunden jeg tok over, selv om hun var generelt urolig, men jeg har opplevd det med hunder jeg har passet. Det varierer nok veldig fra hund til hund, men det er viktig at du ikke stresser, vær rolig, vær tydelig og hjelp hunden til å roe seg ned. Gå en god tur, det er fint både for å kvitte seg med stress(for dere begge) og ikke minst for å bygge bånd dere imellom. Kjøp med noe godt og når dere kommer inn igjen så må du ta litt kontroll og ikke la hunden stresse rundt. Du kan selvsagt ikke stoppe den fra å pipe, men du kan feks stoppe den fra å vandre rundt osv ved å be den legge seg. Vær konsekvent, men tålmodig, gjenta så ofte som nødvendig og snart skal du se at det bedrer seg. 

Valp eller voksen, at det kommer noen lyder fra en helt fersk hund må man nesten bare regne med, snakk med de i kollektivet ditt og forklar situasjonen. For din egen del og for hundens, jo mer du stresser med det jo verre blir det nok, hunden merker at du stresser osv. Forklar dem at det mest sannsynlig er kortvarig og be om forståelse for det samtidig som du forteller at du skjønner problemet og at du jobber med det. 

 

Edit: Du bør nok gi den litt tid før du forlater den alene der, men ifht stress når du er hjemme osv så bør det kunne bli betraktelig bedre ila dagen iallefall om du håndterer det på en bra måte :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt klar over at det tar tid, ble bare usikker på hele situasjonen et øyeblikk.. Ble rett og slett litt overveldet av følelser.. Får tenke at det løser seg etterhvert, gutten trenger bare litt tid. Helt teit egentlig, for jeg vet hvordan prosessen er.. Har ikke forelesning før til uka, men de varer ikke lenge. Hunden er 6 år gammel.

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...