Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang inseminering av tispe


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg tok en insemeneringen på min 3 år gamle golden retriver hos en privat-person.. Etter jeg tok denne denne insemeringen på dag 10 sirka, så hadde veterinæren sagt hun var litt overvektige.. 

Jeg skulle egentli ta insemeringen to ganger men gjorde det ikke andre gangen. Er det stor sjanse for tispa kan ha blitt drektige av en insemenering ? 

Det var sirka 2 uker siden jeg gjorde første insemeringen. Men er det liksom liten sjanse en tispe kan bli drektig om hun er overvektig ?

Håper noen har noen gode tips!

Takk for svar??

Endret av mushi
Endre overskriften til noe mer beskrivende
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa er inseminert på korrekt måte til korrekt tid, hannhunden har sædkvalitet og tispa har eggløsning, så skal sjansen for å bli drektig være bedre ved inseminering enn ved naturlig paring - har jeg alltid blitt fortalt. Og som med paring, så er det viktigere å finne korrekt tidspunkt enn å pare/inseminere flere ganger, så én gang holder om det er gjort under korrekte premisser.

En overvektig tispe kan ha større problem med å bli drektig, men det kommer an på hva som menes med litt overvektig. Jeg vet om ei tispe som bærer ti kilo for mye (burde vært 40 kilo, cirka), og som har gått tom tre ganger, og det er sannsynligvis en sammenheng. Men det er flere oppdrettere som fôrer på tispa *litt* før paring, fordi det visstnok skal øke sjansen for drektighet - en kropp i sparebluss er ikke like lett å befrukte, mens om hun har fått litt ekstra mat så er tanken at kroppen vil skjønne at det er gode tider og legge til rette for drektighet. Men da snakker vi jo om at tispa har fått litt ekstra, ikke blitt feit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Line skrev:

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

Hei :)

Nei, første gangen så prøvde vi natulig. Vi fikk ikke til vellykket paring naturlig, så derfor vi insiminerte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Hei :)

Jeg fikk anbefalt henne som insiminerte av en oppdretter som jeg kjenner. 

Men nei, hun er ikke veterinær.. 

Tispa har ikke vært drektig før nei, hun er forresten 4 år gammel :) 

Men det ble ikke utført noen prøver, men virket som hun hadde dreve med insemering ganske lenge. Jeg kjenner mange som gjort det hos henne og endt opp med flotte valper.. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Hei igjen :)

Som sagt så vet jeg ikke om hun driver dette lovlig. Jeg fikk bare beskjed av en en oppdretter jeg kjenner.. 

Men folk anbefale vell kanskje og gjøre det hos veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Linni skrev:

Hva mener du med reaksjoner ? Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Det er vel helst at det er viktig at hunder som går i avl kan vise til at de faktisk kan - og lar seg - pares naturlig for å bevare hundenes naturlige instinkter i videre generasjoner også (evt om det er fysiske feil på tispa som gjør at hun ikke kan pares naturlig og som da kan videreføres til hennes valper som i sin tur da også må insemineres for å få valper... eller om hannhunden ikke har sterke nok drifter til at han tør å pare). 

1 minutt siden, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Jeg tror kanskje ikke det er noe forbud mot at lekfolk inseminerer - jeg vet om flere som har gjort sånt selv, men om jeg synes det er ok skal jeg ikke si noe om... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Linni said:

Hva mener du med reaksjoner ? 

Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Som Siri sier så handler det om hvorvidt man skal bruke hunder i avl om de ikke klarer å formere seg uten kunstig hjelp. Det er jo ikke alle hunder som bør i avl heller :) Det er et tema som mange mener mye om.

22 minutes ago, simira said:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Line said:

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Ja, når vi var hos veterinæren så sa hun at det var mange som såg på youtube video om insemering. Og gjorde dette selv da, så er vell tydelig lov da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Nei, det er vel ingen fastsatte regler på det - og det kan jo uansett ikke håndheves. Det er jo bare for eier å si at den er paret naturlig, så kan jo ingen ettergå det med mindre spermen beviselig har vært nedfrosset eller importert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Jeg har en som står sånn hele løpet da :P men så er jo hunder veldig forskjellige også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

hehe ja :D 

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Da kan det være hanhunden som var problemet? Har han hatt valper før?

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Hei, så kjekt du venter valper! Koslig :D 

Takk forresten.

Du for ha lykke til med valpene :) 

Men viste du ikke at spermen var dårlige når du inseminerte? Eller fant du det ikke ut ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett noen regler på at det ikke er lov for privatperson å inseminere hund, og jeg har hørt om drøssevis av tilfeller hvor det gjøres i Norge - uten å ha fått inntrykk av at det er en "lyssky" affære. Jeg vet derimot om land som har eksplisitt regel på at inseminering kun skal gjøres av veterinær.

En skal jo vite hva en gjør, selvfølgelig, slik at sæden havner i retning livmora og ikke i urinblæra. Når det er sagt, så har jeg forsøkt å få tispe inseminert hos veterinær, med det resultat at sæden rant ut og havnet i fanget mitt før han hadde fått utstyret ut igjen, så han visste ikke hva han holdt på med selv om han var veterinær. 

Jeg ville dog aldri inseminert uten å ha tatt progesteronprøve, slik at en vet at insemineringen gjøres på rett tidspunkt - det er vanskelig å time rett kun ved å observere vulva og studere blodet. Optimalt insemineringstidspunkt er heller ikke det samme som optimalt paringstidspunkt.

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Edit: I fall noen lurer - jeg kommer ikke til å inseminere min tispe selv, da jeg ikke har noe som helst kunnskap om det. Planen er å få fløyet en termos med sæd fra Troms, og inseminere ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linni said:

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Det vanligste er vel å ikke eie hanhunden selv, men å betale for paring.

Generelt er det vel ikke anbefalt å bruke en tispe som ikke har hatt valper før med en hanhund som ikke har hatt valper før. Da vet du ikke hva du kan forvente av noen av dem. Men jeg regner med at begge hundene ihvertfall er helsetestet og oppfyller alle helsekravene til raseklubben?

Når det gjelder vekten så får hun jo åpenbart enten for mye mat, for lite mosjon eller begge deler. Hvis du med "vanlig mengde mat" mener det som står på fôrpakningen så er det bare veiledende. Den ene hunden min får bare 2/3 av det som står på pakken, ellers blir han tykk. Litt avhengig av hvor mye mosjon hun får fra før så kan det også kanskje økes.

Retrieverene er jo kjent for å lett bli litt runde, jeg tenker da at det er desto viktigere å være nøye med fôring og mosjon. Og som oftest er det ikke vanskeligere enn å justere begge deler for å tilpasse det som passer hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SFX said:

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Det er jo relevant om man har kunnskap om linjene også. Lar de seg generelt pare lett og naturlig så har man jo en viss formening om den nevnte tispa også ville gjort det etter all sannsynlighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...