Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang inseminering av tispe


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg tok en insemeneringen på min 3 år gamle golden retriver hos en privat-person.. Etter jeg tok denne denne insemeringen på dag 10 sirka, så hadde veterinæren sagt hun var litt overvektige.. 

Jeg skulle egentli ta insemeringen to ganger men gjorde det ikke andre gangen. Er det stor sjanse for tispa kan ha blitt drektige av en insemenering ? 

Det var sirka 2 uker siden jeg gjorde første insemeringen. Men er det liksom liten sjanse en tispe kan bli drektig om hun er overvektig ?

Håper noen har noen gode tips!

Takk for svar??

Endret av mushi
Endre overskriften til noe mer beskrivende
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa er inseminert på korrekt måte til korrekt tid, hannhunden har sædkvalitet og tispa har eggløsning, så skal sjansen for å bli drektig være bedre ved inseminering enn ved naturlig paring - har jeg alltid blitt fortalt. Og som med paring, så er det viktigere å finne korrekt tidspunkt enn å pare/inseminere flere ganger, så én gang holder om det er gjort under korrekte premisser.

En overvektig tispe kan ha større problem med å bli drektig, men det kommer an på hva som menes med litt overvektig. Jeg vet om ei tispe som bærer ti kilo for mye (burde vært 40 kilo, cirka), og som har gått tom tre ganger, og det er sannsynligvis en sammenheng. Men det er flere oppdrettere som fôrer på tispa *litt* før paring, fordi det visstnok skal øke sjansen for drektighet - en kropp i sparebluss er ikke like lett å befrukte, mens om hun har fått litt ekstra mat så er tanken at kroppen vil skjønne at det er gode tider og legge til rette for drektighet. Men da snakker vi jo om at tispa har fått litt ekstra, ikke blitt feit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Line skrev:

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

Hei :)

Nei, første gangen så prøvde vi natulig. Vi fikk ikke til vellykket paring naturlig, så derfor vi insiminerte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Hei :)

Jeg fikk anbefalt henne som insiminerte av en oppdretter som jeg kjenner. 

Men nei, hun er ikke veterinær.. 

Tispa har ikke vært drektig før nei, hun er forresten 4 år gammel :) 

Men det ble ikke utført noen prøver, men virket som hun hadde dreve med insemering ganske lenge. Jeg kjenner mange som gjort det hos henne og endt opp med flotte valper.. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Hei igjen :)

Som sagt så vet jeg ikke om hun driver dette lovlig. Jeg fikk bare beskjed av en en oppdretter jeg kjenner.. 

Men folk anbefale vell kanskje og gjøre det hos veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Linni skrev:

Hva mener du med reaksjoner ? Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Det er vel helst at det er viktig at hunder som går i avl kan vise til at de faktisk kan - og lar seg - pares naturlig for å bevare hundenes naturlige instinkter i videre generasjoner også (evt om det er fysiske feil på tispa som gjør at hun ikke kan pares naturlig og som da kan videreføres til hennes valper som i sin tur da også må insemineres for å få valper... eller om hannhunden ikke har sterke nok drifter til at han tør å pare). 

1 minutt siden, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Jeg tror kanskje ikke det er noe forbud mot at lekfolk inseminerer - jeg vet om flere som har gjort sånt selv, men om jeg synes det er ok skal jeg ikke si noe om... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Linni said:

Hva mener du med reaksjoner ? 

Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Som Siri sier så handler det om hvorvidt man skal bruke hunder i avl om de ikke klarer å formere seg uten kunstig hjelp. Det er jo ikke alle hunder som bør i avl heller :) Det er et tema som mange mener mye om.

22 minutes ago, simira said:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Line said:

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Ja, når vi var hos veterinæren så sa hun at det var mange som såg på youtube video om insemering. Og gjorde dette selv da, så er vell tydelig lov da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Nei, det er vel ingen fastsatte regler på det - og det kan jo uansett ikke håndheves. Det er jo bare for eier å si at den er paret naturlig, så kan jo ingen ettergå det med mindre spermen beviselig har vært nedfrosset eller importert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Jeg har en som står sånn hele løpet da :P men så er jo hunder veldig forskjellige også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

hehe ja :D 

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Da kan det være hanhunden som var problemet? Har han hatt valper før?

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Hei, så kjekt du venter valper! Koslig :D 

Takk forresten.

Du for ha lykke til med valpene :) 

Men viste du ikke at spermen var dårlige når du inseminerte? Eller fant du det ikke ut ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett noen regler på at det ikke er lov for privatperson å inseminere hund, og jeg har hørt om drøssevis av tilfeller hvor det gjøres i Norge - uten å ha fått inntrykk av at det er en "lyssky" affære. Jeg vet derimot om land som har eksplisitt regel på at inseminering kun skal gjøres av veterinær.

En skal jo vite hva en gjør, selvfølgelig, slik at sæden havner i retning livmora og ikke i urinblæra. Når det er sagt, så har jeg forsøkt å få tispe inseminert hos veterinær, med det resultat at sæden rant ut og havnet i fanget mitt før han hadde fått utstyret ut igjen, så han visste ikke hva han holdt på med selv om han var veterinær. 

Jeg ville dog aldri inseminert uten å ha tatt progesteronprøve, slik at en vet at insemineringen gjøres på rett tidspunkt - det er vanskelig å time rett kun ved å observere vulva og studere blodet. Optimalt insemineringstidspunkt er heller ikke det samme som optimalt paringstidspunkt.

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Edit: I fall noen lurer - jeg kommer ikke til å inseminere min tispe selv, da jeg ikke har noe som helst kunnskap om det. Planen er å få fløyet en termos med sæd fra Troms, og inseminere ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linni said:

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Det vanligste er vel å ikke eie hanhunden selv, men å betale for paring.

Generelt er det vel ikke anbefalt å bruke en tispe som ikke har hatt valper før med en hanhund som ikke har hatt valper før. Da vet du ikke hva du kan forvente av noen av dem. Men jeg regner med at begge hundene ihvertfall er helsetestet og oppfyller alle helsekravene til raseklubben?

Når det gjelder vekten så får hun jo åpenbart enten for mye mat, for lite mosjon eller begge deler. Hvis du med "vanlig mengde mat" mener det som står på fôrpakningen så er det bare veiledende. Den ene hunden min får bare 2/3 av det som står på pakken, ellers blir han tykk. Litt avhengig av hvor mye mosjon hun får fra før så kan det også kanskje økes.

Retrieverene er jo kjent for å lett bli litt runde, jeg tenker da at det er desto viktigere å være nøye med fôring og mosjon. Og som oftest er det ikke vanskeligere enn å justere begge deler for å tilpasse det som passer hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SFX said:

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Det er jo relevant om man har kunnskap om linjene også. Lar de seg generelt pare lett og naturlig så har man jo en viss formening om den nevnte tispa også ville gjort det etter all sannsynlighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...