Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktivitetsnivå på valp


Jippi Jaja
 Share

Recommended Posts

Jeg har en korthåret vorsteh-valp på snart 6 mnd. Jeg er nysgjerrig på hvilket aktivitetsnivå dere med fuglehunder eller med valper av andre raser med høyt aktivitetsnivå legger dere på? Hvor mye får valpen løpe fritt og hvor "høy" aktivitet får den? Hvordan ser en normal dag/uke ut hos dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får "normale" turer fra de er ca seks mnd. Det vil si båndturer på ca en og en halv time, og eventuelt løpe løs der de kan det. Mine har løpt løs hver dag hvis jeg har hatt mulighet til det når de har vært så unge (de hadde mindre radius når de var så unge). Nå har de såpass stor radius, at som voksne får de løpe løs et par ganger i uka (2-5 timer per gang) når det ikke er båndtvang. Da løper de alt de orker i det tidsrommet og ligger rett ut i en dag eller to etter slike turer. 

 

En vanlig dag her kan variere alt fra bare en båndtur (ca 1,5 time eller mer) til å løpe løs hele dagen i skogen. Noen ganger får de båndtur + sykkeltur, andre dager bare sykkeltur osv. Trener også litt lydighet, nosework og triks med de. noen ganger trener vi mer, andre perioder mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sam 5 måneder får 30-40 minutter morgentur, deretter kun luftings frem til vi kommer fra jobb. Da får han en kort luftetur, deretter hovedtur på 1-2 timer (avhengig av været), 2 dager i uken får han kun morgenturen og kortere lufteturer - men som været har vært nå har døren ut stått oppe sånn at han har løpt ut og inn som han vil, og vært i aktivitet selv om det ikke har skjedd noe.

Turen på morgenen er i bånd (sele og strikkbelte - han drar som han vil), hovedturen går stort sett i skog, da går han løs og får løpe så mye han orker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner å gå normalt lange turer, rundt 2 timer, fra ca 3-3,5 mnds alder, før der er vi gjerne like mye ute, men fordelt over flere turer og litt kortere avstander, mer valpesulling bare. Går så mye løs som mulig. ved 6 mnd begynner vi å sykle litt også som regel. forsiktig i starten også øker vi på gradvis frem mot hunden er året-halvannet. Ikke merket noe stress som følger av aktivitet på noen av de 4 valpene jeg har hatt så langt, og når de tar av, uansett grunn så trener vi på ro. Det må og trenes på, og er etter min erfaring lettere med en sliten hund. Det er det som har vært min medisin på stressa hunder, først en real trimøkt også går vi inn og implementerer regler om oppførsel der. Får gjenta noen ganger i starten, men de roer seg som regel relativt raskt og tar ikke mange dagene før hunden selv velger ro. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...