Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron - Erfaringer?


Zirael
 Share

Recommended Posts

17 minutes ago, Belgerpia said:

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. :) For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa :)

Og de mentalbeskrivere jeg kjenner sier noe helt annet.

 

ift lekelyst, så har de linjene jeg kjenner best høy lekelyst. Noen skårer lavt på avstandslek m fremmed, fordi de er veldig fokusert på fører. Og mange av de har også sterk jaktlyst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Zirael skrev:

jeg har ikke tenkt å konkurrere i noe med hunden, men bruke den til spesialsøk. Jeg har eget firma og en godkjent søkshund på veggedyr hjemme og jeg trenger enda en hund som kan avlaste dalmatineren min i søk på jobb, men som også vil fungere bra som hobby/familie hund hjemme samt lydighet på hobbybasis. 

Nå kjenner ikke jeg rasen noe spesielt, jeg har vel bare sett noen så vidt i trening, og vært med rundt en hund som gikk MH (den gikk forøvrig er veldig fin MH, var sosial og trivelig med god lekelyst - import fra Frankrike mener jeg det var). Jeg ville kanskje ikke hengt meg alt for mye opp i forskjellen utstilling/bruks for å få en "rolig" hund. Jeg ville nok valgt å gå etter en hund med foreldre med et balansert gemytt uten store redsler, med god avreagering og god lek - om de kommer fra utstillings- eller såkalte "brukslinjer" ville jeg kanskje ikke hengt meg for mye opp i (jeg skriver "bruks" i hermetegn fordi jeg ikke anser rasen som noen hardcore brukshund, men en allsidig rase som kan brukes til mye uten å nødvendigvis  hevde seg lett). 

7 minutter siden, enna skrev:

ift lekelyst, så har de linjene jeg kjenner best høy lekelyst. Noen skårer lavt på avstandslek m fremmed, fordi de er veldig fokusert på fører. Og mange av de har også sterk jaktlyst. 

Jeg tolker stort sett manglende vilje til å gå ut på avstandsleken som manglende mot, jeg, ikke fordi de er for fokusert på fører. Det er det inntrykket jeg også har fått når jeg har sett hundenes reaksjoner på momentet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Siri said:

Nå kjenner ikke jeg rasen noe spesielt, jeg har vel bare sett noen så vidt i trening, og vært med rundt en hund som gikk MH (den gikk forøvrig er veldig fin MH, var sosial og trivelig med god lekelyst - import fra Frankrike mener jeg det var). Jeg ville kanskje ikke hengt meg alt for mye opp i forskjellen utstilling/bruks for å få en "rolig" hund. Jeg ville nok valgt å gå etter en hund med foreldre med et balansert gemytt uten store redsler, med god avreagering og god lek - om de kommer fra utstillings- eller såkalte "brukslinjer" ville jeg kanskje ikke hengt meg for mye opp i (jeg skriver "bruks" i hermetegn fordi jeg ikke anser rasen som noen hardcore brukshund, men en allsidig rase som kan brukes til mye uten å nødvendigvis  hevde seg lett). 

Jeg tolker stort sett manglende vilje til å gå ut på avstandsleken som manglende mot, jeg, ikke fordi de er for fokusert på fører. Det er det inntrykket jeg også har fått når jeg har sett hundenes reaksjoner på momentet. 

Ja det kan være mangel på mot. Derfor må man se hele MH og alle momentene for å tolke hunden riktig. Vi observerer bare en adferd uten å vite hva som ligger bak hos hunden. Så ja - det kan være mangel på mot. Og det kan være mangel på interesse i å leke med andre enn fører. 

Og de fleste av de hundene jeg har sett i Norge har overhodet ikke vært hardcore brukshunder (om det er malle man sammenligner med eller hva...(?).). Men jeg har sett en del bra i Sverige. Og som jeg skrev- i Frankrike brukes den mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Ja det kan være mangel på mot. Derfor må man se hele MH og alle momentene for å tolke hunden riktig. Vi observerer bare en adferd uten å vite hva som ligger bak hos hunden. Så ja - det kan være mangel på mot. Og det kan være mangel på interesse i å leke med andre enn fører. 

Ja, det er jo en sammensatt greie, så man må liksom ikke henge seg for mye opp i enkeltmomenter heller. 

2 minutter siden, enna skrev:

Og de fleste av de hundene jeg har sett i Norge har overhodet ikke vært hardcore brukshunder (om det er malle man sammenligner med eller hva...(?).). Men jeg har sett en del bra i Sverige. Og som jeg skrev- i Frankrike brukes den mye. 

Jeg legger til grunn de rasene som oftest hevder seg i bruksgrener som NBF og IPO når jeg tenker hard core :). Det er noen som gjør det veldig bra i gjeterhundkonkurranser der nede. Han som var dommer og instruktør i Tsjekkia da jeg var der nå, konkurrerer - og vinner mye - med sin beacueron. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Zirael said:

jeg har ikke tenkt å konkurrere i noe med hunden, men bruke den til spesialsøk. Jeg har eget firma og en godkjent søkshund på veggedyr hjemme og jeg trenger enda en hund som kan avlaste dalmatineren min i søk på jobb, men som også vil fungere bra som hobby/familie hund hjemme samt lydighet på hobbybasis. 

Med et firma som har fokus på spesialsøk der du vil ha en hund til jobb, er det mye bedre å gå for rase avlet for søk. Feks springer spaniel, labrador eller annen retriever. Mye tryggere valg om du vil ha en lettrent hund til nesearbeid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, enna skrev:

Med et firma som har fokus på spesialsøk der du vil ha en hund til jobb, er det mye bedre å gå for rase avlet for søk. Feks springer spaniel, labrador eller annen retriever. Mye tryggere valg om du vil ha en lettrent hund til nesearbeid. 

Jeg skjønner tankegangen din og setter pris på anbefalingen, men om jeg hadde ønsket meg en lettrent hund egnet for søksarbeid der fokuset kun er på jobben den skal gjøre hadde jeg ikke skaffet meg dalmatiner i første omgang. Det er en grunn til at jeg sikter mot beauceron, jeg liker kreative hunder som krever kreative løsninger. De er morsommere å jobbe med synes jeg. Dessuten skal ikke hundens eneste oppgave i livet være å finne veggedyr for meg, men den skal også være en livsledsager jeg kan dele mine opplevelser og utflukter med. Hvis la oss si bare 2-4 timer i uka går til søksarbeid skal hunden resten av tiden gjøre andre ting, så da nytter det ikke helt å bare gå etter søksegenskaper. 

Hvis du skjønner hva jeg mener ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Belgerpia skrev:

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. :) For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa :)

Jeg kan ikke uttale meg for alle de norskregistrerte, men flere sier at beauceron har et veldig løst bitt, og liten bittvilje. Hva de har om de blir skikkelig forbanna aner jeg ikke, og jeg har ikke planer om å finne det ut heller. 
Men det er altså en av grunnene til at flere har hatt litt utfordringer når det kommer til apporttrening blant annet. De er veldig milde av natur normalt sett, og det viser igjen på mange måter. 
På min sin MH viste han jaktlyst, og han har mye av det. Han har ingen problemer med å ta opp jakten og gå etter ting i bevegelse. Men han griper ikke. Om det er fordi jeg trente bort mye av det når han var valp, eller om han ville blitt slik uansett er ikke godt å si. Men for meg var det viktigste uansett at han skulle være barnevennlig og miniatyrvennlig, så for meg var det bare positivt at han ikke griper, og helst spytter ut hva enn han får i munnen som ikke er mat. Når jeg skulle begynne å trene på apporten angret jeg på å avvenne ham i stedet for å overføre griping og biting til apporten :pinch:  
Kamplyst har han til en viss grad, men det må jobbes opp om jeg skal bruke leker som belønning i noen særlig grad. Har jeg med kongen så hopper han etter den og klasker til med labbene, men om jeg holder i den så griper han ikke. Men han henter og leker med dem når jeg kaster dem. 

3 timer siden, Zirael skrev:

Det kan godt hende jeg har misforstått, men det er som sagt basert på lite kunnskap om rasen og på det ene møtet jeg hadde med en person som hadde to beauceroner. Begge hundene var i følge han helt umulig å ha i hus fordi de ikke fant roen. De stresset og sytet, fikk ikke til å legge seg ned for å sove i mer enn korte omganger om dagen. Selvfølgelig kan det ha noe med eier å gjøre, men hannhunden roet seg etter han ble kastrert. Da ble han alt eier hadde ønsket seg og all tidligere trening ga resultater :) disse var av "brukslinjer", og det var eier selv som anbefalte meg å lete etter hunder som ikke hadde så høyt energinivå og satte meg på tanken på hunder av "utstillingslinjer". 

Men dette er jo uansett ikke slik andre oppfatter rasen. Resten av det du snakker om er jeg helt klar over, det er derfor jeg vil ha hund etter linjer som er mentaltestet med godt resultat. Jeg har ingen oppfatning av at rasen er farlig, jeg lurte i utgangspunktet bare på hvor god av/på knapp hundene deres har og om det er noe jeg bør forvente å få om jeg velger å anskaffe meg denne rasen. 

Det finnes også kull hvor stressnivået er så høyt hos flere at de jakter solstråler, traver rundt og klarer ikke å finne roen og også er så usikre at de kan kalles angstbitere. Dette er fra såkalte "utstillingslinjer". 
Så at rasen er så tydelig delt stemmer ikke. Både jeg og @enna har hund fra brukslinjer. Begge foreldrene til min gjeter sauer, og bestemor gjeter kyr for eksempel. 
Og han har veldig god avknapp, og jeg har også som sagt fokusert på å lære ham til å takle rolige dager. 
Han viser så klart iver når han vet at det er noe på gang, og spesielt når han går spor er han veldig ivrig. Da har han ganske god utholdenhet. Den har jeg klart å bygge greit opp etter hvert, men det tar tid. Det gjør det vel med alle i slike mentalt krevende raser. 

Du bør kunne forvente en god avknapp. Men du må være kritisk til både MH resultater, hva oppdretter fokuserer på i avlen, og ikke minst hvor kritisk oppdretter er til deg når du henvender deg. Jeg hadde stusset veldig om oppdretter var villig til å selge valp til noen uten å stille særlig spørsmål eller ikke hadde ønsker i forhold til aktivisering. 
 

3 timer siden, Zirael skrev:

Fint å høre noe ordentlig positivt! ? Det gir mening nå at de er litt vanskelige å motivere i trening om de ikke er så veldig interessert i å leke, da bør man være litt over gjennomsnittet kreativ med belønning. 

Tusen takk for innspill! 

Det er mye positivt med rasen. 
Og ja, jeg har måttet trene min opp til å leke. Og det er ikke alltid han responderer selv om dette er noe jeg jobber med. Som nevnt over så er han ikke den som griper og tar skikkelig tak i det jeg holder i. 

Flere nevner manglende mot. Ja, de har ikke malle-mot akkurat. Det ville vært en lang vei å gå for å få dem til å gå på, og det er ikke mange jeg har hørt om som er aktive innen IPO blant annet. 
Men spor, lydighet, rundering, osv er fine aktiviteter. Men om folk foretrekker en røffere type hund så er beauceron helt feil. For de av oss som ikke har behov for de egenskapene og også kan like å leve med disse særegenhetene deres som at de gjerne vil sitte i fanget til tross for sine 45-50 kg, at de elsker å legge hodet oppå fanget eller på skuldera di, og ellers kan være litt egenrådige så passer de veldig godt. 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Zirael said:

Jeg skjønner tankegangen din og setter pris på anbefalingen, men om jeg hadde ønsket meg en lettrent hund egnet for søksarbeid der fokuset kun er på jobben den skal gjøre hadde jeg ikke skaffet meg dalmatiner i første omgang. Det er en grunn til at jeg sikter mot beauceron, jeg liker kreative hunder som krever kreative løsninger. De er morsommere å jobbe med synes jeg. Dessuten skal ikke hundens eneste oppgave i livet være å finne veggedyr for meg, men den skal også være en livsledsager jeg kan dele mine opplevelser og utflukter med. Hvis la oss si bare 2-4 timer i uka går til søksarbeid skal hunden resten av tiden gjøre andre ting, så da nytter det ikke helt å bare gå etter søksegenskaper. 

Hvis du skjønner hva jeg mener ? 

Nei det forstår jeg ikke.
Jeg er så gammel at utseendet på en hund betyr lite for meg, og alle hunder kan være en "livsledsager" - som forøvrig mine ikke er i betydningen "den viktigste livsledsager". Det er det mannen min som er det for min del. Hundene mine er hunder. De skal fungere. Og de skal ikke gjøre livet mitt slitsomt ved at jeg tar meg vann over hodet ift egenskaper jeg ikke kan leve med i dagliglivet.
Å nevne spesialsøk når du ikke lever av det, som om du lever av det,  leder oss som svarer bare inn på villspor når vi svarer. Spesialsøk - miljøet i Norge er for øvrig ganske lite og jeg har sånn rimelig bra oversikt over det  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg kan ikke uttale meg for alle de norskregistrerte, men flere sier at beauceron har et veldig løst bitt, og liten bittvilje. Hva de har om de blir skikkelig forbanna aner jeg ikke, og jeg har ikke planer om å finne det ut heller. 

Og det er da jammen bra, siden de er gjeterhunder og ikke jakthunder eller "kamphunder" :D 
De skal jo ikke bite sauen... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Og det er da jammen bra, siden de er gjeterhunder og ikke jakthunder eller "kamphunder" :D 
De skal jo ikke bite sauen... 

Ja, så klart er det bra! 
Men det byr på utfordringer når det kommer til bruks ;) 
*rive seg litt i håret over apportbukken som av og til ser ut til å seile litt frem og tilbake i munnen* :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Ja, så klart er det bra! 
Men det byr på utfordringer når det kommer til bruks ;) 
*rive seg litt i håret over apportbukken som av og til ser ut til å seile litt frem og tilbake i munnen* :lol: 

I know :D Ingen av mine briarder har vært naturlige apportører, så det har vært øvelsen der jeg har sagt at så lenge de kommer tilbake til meg med apporten, så får det være at den rulles, tygges eller holdes slapt... Det er bedre med litt poeng enn ingen poeng :lol: Med Willy hjalp det veldig å kampe med apportbukken for å få et fastere grep... ulempen var at han ikke hadde tenkt å gi den fra seg på konkurranse heller :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

I know :D Ingen av mine briarder har vært naturlige apportører, så det har vært øvelsen der jeg har sagt at så lenge de kommer tilbake til meg med apporten, så får det være at den rulles, tygges eller holdes slapt... Det er bedre med litt poeng enn ingen poeng :lol: Med Willy hjalp det veldig å kampe med apportbukken for å få et fastere grep... ulempen var at han ikke hadde tenkt å gi den fra seg på konkurranse heller :lol: 

:lol: 

Det tar nok tid før vi debuterer i bruks for å si det slik :aww: Når jeg prøver å få ham til å ta noen skritt mot meg så slipper han apportbukken først og så kommer han til meg :rolleyes: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, enna skrev:

Nei det forstår jeg ikke.
Jeg er så gammel at utseendet på en hund betyr lite for meg, og alle hunder kan være en "livsledsager" - som forøvrig mine ikke er i betydningen "den viktigste livsledsager". Det er det mannen min som er det for min del. Hundene mine er hunder. De skal fungere. Og de skal ikke gjøre livet mitt slitsomt ved at jeg tar meg vann over hodet ift egenskaper jeg ikke kan leve med i dagliglivet.
Å nevne spesialsøk når du ikke lever av det, som om du lever av det,  leder oss som svarer bare inn på villspor når vi svarer. Spesialsøk - miljøet i Norge er for øvrig ganske lite og jeg har sånn rimelig bra oversikt over det  ;)

Nei, men da får det bare være. Jeg har ikke nevnt utseende, men egenskapene til hunden. Jeg nevnte spesialsøk og firmaet mitt fordi jeg akkurat har startet opp og ble godkjent gjennom k9-academy (dogpoint) nå i sommer, og jeg lever ikke av det fordi det enda er såppass nytt her i nord så jeg må starte nesten helt fra scratch for å bygge meg et nettverk her med kunder osv :) men målet er jo å kunne leve av det etterhvert. 

Nå synes jeg uansett du sporer litt av. Det er irrelevant hvem du ser på som din livsledsager eller hvorvidt du har god oversikt over spesialsøk-miljøet i norge eller ikke. Så jeg foreslår vi avslutter den der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

:lol: 

Det tar nok tid før vi debuterer i bruks for å si det slik :aww: Når jeg prøver å få ham til å ta noen skritt mot meg så slipper han apportbukken først og så kommer han til meg :rolleyes: 

Been there, done that :aww: Eller som min forrige tispe: hun stod søren meg nesten 10 min med apportbukken i munnen, men ikke søren om hun skulle ta ett eneste skritt tilbake til meg uten en kommando nei. Jeg forsøkte å vente henne ut, men nei - den satt LANGT inne. Jeg hadde ubevisst gitt henne et "bra", eller "kom" når hun plukket opp apportbukken - og når det ikke kom, så kunne hun jo ikke komme tilbake til meg med den :aww: Det hører med til historien at hun kom seg opp i B-spor altså :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Zirael said:

Nei, men da får det bare være. Jeg har ikke nevnt utseende, men egenskapene til hunden. Jeg nevnte spesialsøk og firmaet mitt fordi jeg akkurat har startet opp og ble godkjent gjennom k9-academy (dogpoint) nå i sommer, og jeg lever ikke av det fordi det enda er såppass nytt her i nord så jeg må starte nesten helt fra scratch for å bygge meg et nettverk her med kunder osv :) men målet er jo å kunne leve av det etterhvert. 

Nå synes jeg uansett du sporer litt av. Det er irrelevant hvem du ser på som din livsledsager eller hvorvidt du har god oversikt over spesialsøk-miljøet i norge eller ikke. Så jeg foreslår vi avslutter den der.

Kjære deg, det var du som brukte ordet livsledsager som argument for å velge beauceron  :P Og klart jeg blir nysgjerrig når du nevner spesialsøk :D så da sjekker jeg jo litt rundt  ;)
Og da finner man jo ut litt av hvert  ;)  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Kjære deg, det var du som brukte ordet livsledsager som argument for å velge beauceron  :P Og klart jeg blir nysgjerrig når du nevner spesialsøk :D så da sjekker jeg jo litt rundt  ;)
Og da finner man jo ut litt av hvert  ;)  :D

Kjenner du de jeg gikk kurs hos? Gøy isåfall! Kjempehyggelige folk. Hva er det du har så lyst å finne ut av da?:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...