Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron - Erfaringer?


Zirael
 Share

Recommended Posts

17 minutes ago, Belgerpia said:

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. :) For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa :)

Og de mentalbeskrivere jeg kjenner sier noe helt annet.

 

ift lekelyst, så har de linjene jeg kjenner best høy lekelyst. Noen skårer lavt på avstandslek m fremmed, fordi de er veldig fokusert på fører. Og mange av de har også sterk jaktlyst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Zirael skrev:

jeg har ikke tenkt å konkurrere i noe med hunden, men bruke den til spesialsøk. Jeg har eget firma og en godkjent søkshund på veggedyr hjemme og jeg trenger enda en hund som kan avlaste dalmatineren min i søk på jobb, men som også vil fungere bra som hobby/familie hund hjemme samt lydighet på hobbybasis. 

Nå kjenner ikke jeg rasen noe spesielt, jeg har vel bare sett noen så vidt i trening, og vært med rundt en hund som gikk MH (den gikk forøvrig er veldig fin MH, var sosial og trivelig med god lekelyst - import fra Frankrike mener jeg det var). Jeg ville kanskje ikke hengt meg alt for mye opp i forskjellen utstilling/bruks for å få en "rolig" hund. Jeg ville nok valgt å gå etter en hund med foreldre med et balansert gemytt uten store redsler, med god avreagering og god lek - om de kommer fra utstillings- eller såkalte "brukslinjer" ville jeg kanskje ikke hengt meg for mye opp i (jeg skriver "bruks" i hermetegn fordi jeg ikke anser rasen som noen hardcore brukshund, men en allsidig rase som kan brukes til mye uten å nødvendigvis  hevde seg lett). 

7 minutter siden, enna skrev:

ift lekelyst, så har de linjene jeg kjenner best høy lekelyst. Noen skårer lavt på avstandslek m fremmed, fordi de er veldig fokusert på fører. Og mange av de har også sterk jaktlyst. 

Jeg tolker stort sett manglende vilje til å gå ut på avstandsleken som manglende mot, jeg, ikke fordi de er for fokusert på fører. Det er det inntrykket jeg også har fått når jeg har sett hundenes reaksjoner på momentet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Siri said:

Nå kjenner ikke jeg rasen noe spesielt, jeg har vel bare sett noen så vidt i trening, og vært med rundt en hund som gikk MH (den gikk forøvrig er veldig fin MH, var sosial og trivelig med god lekelyst - import fra Frankrike mener jeg det var). Jeg ville kanskje ikke hengt meg alt for mye opp i forskjellen utstilling/bruks for å få en "rolig" hund. Jeg ville nok valgt å gå etter en hund med foreldre med et balansert gemytt uten store redsler, med god avreagering og god lek - om de kommer fra utstillings- eller såkalte "brukslinjer" ville jeg kanskje ikke hengt meg for mye opp i (jeg skriver "bruks" i hermetegn fordi jeg ikke anser rasen som noen hardcore brukshund, men en allsidig rase som kan brukes til mye uten å nødvendigvis  hevde seg lett). 

Jeg tolker stort sett manglende vilje til å gå ut på avstandsleken som manglende mot, jeg, ikke fordi de er for fokusert på fører. Det er det inntrykket jeg også har fått når jeg har sett hundenes reaksjoner på momentet. 

Ja det kan være mangel på mot. Derfor må man se hele MH og alle momentene for å tolke hunden riktig. Vi observerer bare en adferd uten å vite hva som ligger bak hos hunden. Så ja - det kan være mangel på mot. Og det kan være mangel på interesse i å leke med andre enn fører. 

Og de fleste av de hundene jeg har sett i Norge har overhodet ikke vært hardcore brukshunder (om det er malle man sammenligner med eller hva...(?).). Men jeg har sett en del bra i Sverige. Og som jeg skrev- i Frankrike brukes den mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Ja det kan være mangel på mot. Derfor må man se hele MH og alle momentene for å tolke hunden riktig. Vi observerer bare en adferd uten å vite hva som ligger bak hos hunden. Så ja - det kan være mangel på mot. Og det kan være mangel på interesse i å leke med andre enn fører. 

Ja, det er jo en sammensatt greie, så man må liksom ikke henge seg for mye opp i enkeltmomenter heller. 

2 minutter siden, enna skrev:

Og de fleste av de hundene jeg har sett i Norge har overhodet ikke vært hardcore brukshunder (om det er malle man sammenligner med eller hva...(?).). Men jeg har sett en del bra i Sverige. Og som jeg skrev- i Frankrike brukes den mye. 

Jeg legger til grunn de rasene som oftest hevder seg i bruksgrener som NBF og IPO når jeg tenker hard core :). Det er noen som gjør det veldig bra i gjeterhundkonkurranser der nede. Han som var dommer og instruktør i Tsjekkia da jeg var der nå, konkurrerer - og vinner mye - med sin beacueron. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Zirael said:

jeg har ikke tenkt å konkurrere i noe med hunden, men bruke den til spesialsøk. Jeg har eget firma og en godkjent søkshund på veggedyr hjemme og jeg trenger enda en hund som kan avlaste dalmatineren min i søk på jobb, men som også vil fungere bra som hobby/familie hund hjemme samt lydighet på hobbybasis. 

Med et firma som har fokus på spesialsøk der du vil ha en hund til jobb, er det mye bedre å gå for rase avlet for søk. Feks springer spaniel, labrador eller annen retriever. Mye tryggere valg om du vil ha en lettrent hund til nesearbeid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, enna skrev:

Med et firma som har fokus på spesialsøk der du vil ha en hund til jobb, er det mye bedre å gå for rase avlet for søk. Feks springer spaniel, labrador eller annen retriever. Mye tryggere valg om du vil ha en lettrent hund til nesearbeid. 

Jeg skjønner tankegangen din og setter pris på anbefalingen, men om jeg hadde ønsket meg en lettrent hund egnet for søksarbeid der fokuset kun er på jobben den skal gjøre hadde jeg ikke skaffet meg dalmatiner i første omgang. Det er en grunn til at jeg sikter mot beauceron, jeg liker kreative hunder som krever kreative løsninger. De er morsommere å jobbe med synes jeg. Dessuten skal ikke hundens eneste oppgave i livet være å finne veggedyr for meg, men den skal også være en livsledsager jeg kan dele mine opplevelser og utflukter med. Hvis la oss si bare 2-4 timer i uka går til søksarbeid skal hunden resten av tiden gjøre andre ting, så da nytter det ikke helt å bare gå etter søksegenskaper. 

Hvis du skjønner hva jeg mener ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Belgerpia skrev:

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. :) For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa :)

Jeg kan ikke uttale meg for alle de norskregistrerte, men flere sier at beauceron har et veldig løst bitt, og liten bittvilje. Hva de har om de blir skikkelig forbanna aner jeg ikke, og jeg har ikke planer om å finne det ut heller. 
Men det er altså en av grunnene til at flere har hatt litt utfordringer når det kommer til apporttrening blant annet. De er veldig milde av natur normalt sett, og det viser igjen på mange måter. 
På min sin MH viste han jaktlyst, og han har mye av det. Han har ingen problemer med å ta opp jakten og gå etter ting i bevegelse. Men han griper ikke. Om det er fordi jeg trente bort mye av det når han var valp, eller om han ville blitt slik uansett er ikke godt å si. Men for meg var det viktigste uansett at han skulle være barnevennlig og miniatyrvennlig, så for meg var det bare positivt at han ikke griper, og helst spytter ut hva enn han får i munnen som ikke er mat. Når jeg skulle begynne å trene på apporten angret jeg på å avvenne ham i stedet for å overføre griping og biting til apporten :pinch:  
Kamplyst har han til en viss grad, men det må jobbes opp om jeg skal bruke leker som belønning i noen særlig grad. Har jeg med kongen så hopper han etter den og klasker til med labbene, men om jeg holder i den så griper han ikke. Men han henter og leker med dem når jeg kaster dem. 

3 timer siden, Zirael skrev:

Det kan godt hende jeg har misforstått, men det er som sagt basert på lite kunnskap om rasen og på det ene møtet jeg hadde med en person som hadde to beauceroner. Begge hundene var i følge han helt umulig å ha i hus fordi de ikke fant roen. De stresset og sytet, fikk ikke til å legge seg ned for å sove i mer enn korte omganger om dagen. Selvfølgelig kan det ha noe med eier å gjøre, men hannhunden roet seg etter han ble kastrert. Da ble han alt eier hadde ønsket seg og all tidligere trening ga resultater :) disse var av "brukslinjer", og det var eier selv som anbefalte meg å lete etter hunder som ikke hadde så høyt energinivå og satte meg på tanken på hunder av "utstillingslinjer". 

Men dette er jo uansett ikke slik andre oppfatter rasen. Resten av det du snakker om er jeg helt klar over, det er derfor jeg vil ha hund etter linjer som er mentaltestet med godt resultat. Jeg har ingen oppfatning av at rasen er farlig, jeg lurte i utgangspunktet bare på hvor god av/på knapp hundene deres har og om det er noe jeg bør forvente å få om jeg velger å anskaffe meg denne rasen. 

Det finnes også kull hvor stressnivået er så høyt hos flere at de jakter solstråler, traver rundt og klarer ikke å finne roen og også er så usikre at de kan kalles angstbitere. Dette er fra såkalte "utstillingslinjer". 
Så at rasen er så tydelig delt stemmer ikke. Både jeg og @enna har hund fra brukslinjer. Begge foreldrene til min gjeter sauer, og bestemor gjeter kyr for eksempel. 
Og han har veldig god avknapp, og jeg har også som sagt fokusert på å lære ham til å takle rolige dager. 
Han viser så klart iver når han vet at det er noe på gang, og spesielt når han går spor er han veldig ivrig. Da har han ganske god utholdenhet. Den har jeg klart å bygge greit opp etter hvert, men det tar tid. Det gjør det vel med alle i slike mentalt krevende raser. 

Du bør kunne forvente en god avknapp. Men du må være kritisk til både MH resultater, hva oppdretter fokuserer på i avlen, og ikke minst hvor kritisk oppdretter er til deg når du henvender deg. Jeg hadde stusset veldig om oppdretter var villig til å selge valp til noen uten å stille særlig spørsmål eller ikke hadde ønsker i forhold til aktivisering. 
 

3 timer siden, Zirael skrev:

Fint å høre noe ordentlig positivt! ? Det gir mening nå at de er litt vanskelige å motivere i trening om de ikke er så veldig interessert i å leke, da bør man være litt over gjennomsnittet kreativ med belønning. 

Tusen takk for innspill! 

Det er mye positivt med rasen. 
Og ja, jeg har måttet trene min opp til å leke. Og det er ikke alltid han responderer selv om dette er noe jeg jobber med. Som nevnt over så er han ikke den som griper og tar skikkelig tak i det jeg holder i. 

Flere nevner manglende mot. Ja, de har ikke malle-mot akkurat. Det ville vært en lang vei å gå for å få dem til å gå på, og det er ikke mange jeg har hørt om som er aktive innen IPO blant annet. 
Men spor, lydighet, rundering, osv er fine aktiviteter. Men om folk foretrekker en røffere type hund så er beauceron helt feil. For de av oss som ikke har behov for de egenskapene og også kan like å leve med disse særegenhetene deres som at de gjerne vil sitte i fanget til tross for sine 45-50 kg, at de elsker å legge hodet oppå fanget eller på skuldera di, og ellers kan være litt egenrådige så passer de veldig godt. 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Zirael said:

Jeg skjønner tankegangen din og setter pris på anbefalingen, men om jeg hadde ønsket meg en lettrent hund egnet for søksarbeid der fokuset kun er på jobben den skal gjøre hadde jeg ikke skaffet meg dalmatiner i første omgang. Det er en grunn til at jeg sikter mot beauceron, jeg liker kreative hunder som krever kreative løsninger. De er morsommere å jobbe med synes jeg. Dessuten skal ikke hundens eneste oppgave i livet være å finne veggedyr for meg, men den skal også være en livsledsager jeg kan dele mine opplevelser og utflukter med. Hvis la oss si bare 2-4 timer i uka går til søksarbeid skal hunden resten av tiden gjøre andre ting, så da nytter det ikke helt å bare gå etter søksegenskaper. 

Hvis du skjønner hva jeg mener ? 

Nei det forstår jeg ikke.
Jeg er så gammel at utseendet på en hund betyr lite for meg, og alle hunder kan være en "livsledsager" - som forøvrig mine ikke er i betydningen "den viktigste livsledsager". Det er det mannen min som er det for min del. Hundene mine er hunder. De skal fungere. Og de skal ikke gjøre livet mitt slitsomt ved at jeg tar meg vann over hodet ift egenskaper jeg ikke kan leve med i dagliglivet.
Å nevne spesialsøk når du ikke lever av det, som om du lever av det,  leder oss som svarer bare inn på villspor når vi svarer. Spesialsøk - miljøet i Norge er for øvrig ganske lite og jeg har sånn rimelig bra oversikt over det  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg kan ikke uttale meg for alle de norskregistrerte, men flere sier at beauceron har et veldig løst bitt, og liten bittvilje. Hva de har om de blir skikkelig forbanna aner jeg ikke, og jeg har ikke planer om å finne det ut heller. 

Og det er da jammen bra, siden de er gjeterhunder og ikke jakthunder eller "kamphunder" :D 
De skal jo ikke bite sauen... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Og det er da jammen bra, siden de er gjeterhunder og ikke jakthunder eller "kamphunder" :D 
De skal jo ikke bite sauen... 

Ja, så klart er det bra! 
Men det byr på utfordringer når det kommer til bruks ;) 
*rive seg litt i håret over apportbukken som av og til ser ut til å seile litt frem og tilbake i munnen* :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Ja, så klart er det bra! 
Men det byr på utfordringer når det kommer til bruks ;) 
*rive seg litt i håret over apportbukken som av og til ser ut til å seile litt frem og tilbake i munnen* :lol: 

I know :D Ingen av mine briarder har vært naturlige apportører, så det har vært øvelsen der jeg har sagt at så lenge de kommer tilbake til meg med apporten, så får det være at den rulles, tygges eller holdes slapt... Det er bedre med litt poeng enn ingen poeng :lol: Med Willy hjalp det veldig å kampe med apportbukken for å få et fastere grep... ulempen var at han ikke hadde tenkt å gi den fra seg på konkurranse heller :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

I know :D Ingen av mine briarder har vært naturlige apportører, så det har vært øvelsen der jeg har sagt at så lenge de kommer tilbake til meg med apporten, så får det være at den rulles, tygges eller holdes slapt... Det er bedre med litt poeng enn ingen poeng :lol: Med Willy hjalp det veldig å kampe med apportbukken for å få et fastere grep... ulempen var at han ikke hadde tenkt å gi den fra seg på konkurranse heller :lol: 

:lol: 

Det tar nok tid før vi debuterer i bruks for å si det slik :aww: Når jeg prøver å få ham til å ta noen skritt mot meg så slipper han apportbukken først og så kommer han til meg :rolleyes: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, enna skrev:

Nei det forstår jeg ikke.
Jeg er så gammel at utseendet på en hund betyr lite for meg, og alle hunder kan være en "livsledsager" - som forøvrig mine ikke er i betydningen "den viktigste livsledsager". Det er det mannen min som er det for min del. Hundene mine er hunder. De skal fungere. Og de skal ikke gjøre livet mitt slitsomt ved at jeg tar meg vann over hodet ift egenskaper jeg ikke kan leve med i dagliglivet.
Å nevne spesialsøk når du ikke lever av det, som om du lever av det,  leder oss som svarer bare inn på villspor når vi svarer. Spesialsøk - miljøet i Norge er for øvrig ganske lite og jeg har sånn rimelig bra oversikt over det  ;)

Nei, men da får det bare være. Jeg har ikke nevnt utseende, men egenskapene til hunden. Jeg nevnte spesialsøk og firmaet mitt fordi jeg akkurat har startet opp og ble godkjent gjennom k9-academy (dogpoint) nå i sommer, og jeg lever ikke av det fordi det enda er såppass nytt her i nord så jeg må starte nesten helt fra scratch for å bygge meg et nettverk her med kunder osv :) men målet er jo å kunne leve av det etterhvert. 

Nå synes jeg uansett du sporer litt av. Det er irrelevant hvem du ser på som din livsledsager eller hvorvidt du har god oversikt over spesialsøk-miljøet i norge eller ikke. Så jeg foreslår vi avslutter den der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

:lol: 

Det tar nok tid før vi debuterer i bruks for å si det slik :aww: Når jeg prøver å få ham til å ta noen skritt mot meg så slipper han apportbukken først og så kommer han til meg :rolleyes: 

Been there, done that :aww: Eller som min forrige tispe: hun stod søren meg nesten 10 min med apportbukken i munnen, men ikke søren om hun skulle ta ett eneste skritt tilbake til meg uten en kommando nei. Jeg forsøkte å vente henne ut, men nei - den satt LANGT inne. Jeg hadde ubevisst gitt henne et "bra", eller "kom" når hun plukket opp apportbukken - og når det ikke kom, så kunne hun jo ikke komme tilbake til meg med den :aww: Det hører med til historien at hun kom seg opp i B-spor altså :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Zirael said:

Nei, men da får det bare være. Jeg har ikke nevnt utseende, men egenskapene til hunden. Jeg nevnte spesialsøk og firmaet mitt fordi jeg akkurat har startet opp og ble godkjent gjennom k9-academy (dogpoint) nå i sommer, og jeg lever ikke av det fordi det enda er såppass nytt her i nord så jeg må starte nesten helt fra scratch for å bygge meg et nettverk her med kunder osv :) men målet er jo å kunne leve av det etterhvert. 

Nå synes jeg uansett du sporer litt av. Det er irrelevant hvem du ser på som din livsledsager eller hvorvidt du har god oversikt over spesialsøk-miljøet i norge eller ikke. Så jeg foreslår vi avslutter den der.

Kjære deg, det var du som brukte ordet livsledsager som argument for å velge beauceron  :P Og klart jeg blir nysgjerrig når du nevner spesialsøk :D så da sjekker jeg jo litt rundt  ;)
Og da finner man jo ut litt av hvert  ;)  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Kjære deg, det var du som brukte ordet livsledsager som argument for å velge beauceron  :P Og klart jeg blir nysgjerrig når du nevner spesialsøk :D så da sjekker jeg jo litt rundt  ;)
Og da finner man jo ut litt av hvert  ;)  :D

Kjenner du de jeg gikk kurs hos? Gøy isåfall! Kjempehyggelige folk. Hva er det du har så lyst å finne ut av da?:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...