Beauceron - Erfaringer?

[Zirael]

Jeg har blitt veldig interessert i Beauceron og vurderer den som neste hund. Det er ikke så altfor mye informasjon å finne om den på nett så om noen har erfaringer å dele hadde det vært supert! Alt er av interesse  både positivt og negativt. Hva bruker dere dem til, hvordan opplever dere gemyttet til rasen er, har de god av/på knapp (spesielt AV knapp!), sykdommer etc.

Fyr løs! 

[Wachita]

@enna @*Kat84*

[Gjest]

Oppsummert rasens opphav og bruksområde kan du lese om på bloggen min.

http://m.lotta-fra-brakmakergata.com/beauceron/

 

Det er en rase som krever en del fra eier, både ift oppdragelse og sosialisering. De bør i aller høyeste grad få bruke seg ellers blir de mer enn en håndfull. Min viser dette allerede nå i alder av 5 mnd: hun er intens, veldig på, tøff og blir kreativ om hun ikke aktiviseres.

vær ekstremt nøye m oppdretter. Jeg valgte å importere etter å ha brukt flere år på å sondere rasen. Jeg syntes ikke at noen i Norge holdt mål ift gemytt spesielt, sosialitet og fravær av redsler.

 

http://m.lotta-fra-brakmakergata.com/news/nova-5-maneder-gammel/

[Beaucebabe]

Har ei på 2 år. Bruker henne for det meste til lydighet, og det fungerer, men det går såklart fortere med samtlige andre raser. Man er nødt til å være kreativ i treningssammenheng, for mange av de blir lei hvis man gjør det samme for lenge.  Som sagt over er det viktig og være nøye på både oppdretter og linjer, slik at man får det man vil ha! 

Av knappen har vi fått etterhvert. Hun er med meg på tog hjem i ferier, og da sover hun. Men den er ikke der hvis hun ikke har fått nok mosjon

Har hvertfall funnet ut at rasen fungerer godt sammen med meg

[Guest *Kat84*]

Kan signere innleggene over meg og si at det er 100% gjenkjennelig! 

Men andre ting en bør tenke over er at de er sent modne. Rasen kan ikke sies å være voksen før de er 3-4 år gamle, så det er viktig å få på plass lydigheten. Og som @Beaucebabe sier så må man være kreative. Både i forhold til hva man trener på, og hva som man bruker som godbiter. For min er det korte økter og variert innhold som gjelder. De kjeder seg fort med mange repitisjoner, og klarer man ikke å holde på motivasjonen vil 

En annen ting som er viktig å ha i tankene er at de er store kroppsgjetere. De er veldig fysiske, og forstår ikke sin egen størrelse så rumpa kastes mot de som vil hilse. 

Som @enna valgte jeg å importere, fordi jeg likte ikke den avlen jeg ble kjent med her til lands. Jeg opplevde ikke avlsdyrene som så trygge og vennlige som rasen skal være i følge rasestandarden, og ikke som andre eiere av rasen fremstilte dem. 
 

Rasestandarden sier blant annet dette om gemyttet: 
Tillitsfull og selvsikker. Uredd, aldri upålitelig eller engstelig. Vennlig. 

Jeg mener å kjenne dette igjen i de fleste individer jeg har møtt. 

Helse var et poeng for meg når jeg valgte rasen. Det er relativt lite sykdom på dem, og selv HD er det lav forekomst av. 

Av-knappen er god. De er ikke stressede arbeidsnarkomane selv om de elsker å jobbe. Men det er likevel viktig at de får brukt både kropp og hode. En beauceron som kjeder seg er virkelig ikke en hund du vil ha i huset. De kan lett bli destruktive om de ikke får både fysisk og mental stimulering. 
Når det er sagt så kan de fint klare å ha rolige dager så lenge det ikke er mest av dem. Jeg var syk en uke tidligere i år, og kunne ikke gi noe særlig av tur og fysisk mosjon. Men med mental stimulering i form av godbitsøk, litt enkel lydighet innendørs, og korte turer gikk det helt fint. Og for å være sikker på at det skulle være mulig å være syk uten at han gikk på veggene har jeg bevisst gitt ham kjedelige dager fra starten. 

Hvis det er noe konkret du lurer på så bare spør. Det er så mye som kan sies at det er vanskelig å holde det kort  

[SandyEyeCandy]

Hvordan kan dere si at en hund som kjeder seg fort og krever kreativitet fra eier, elsker å jobbe? De to utsagnene henger ikke helt sammen.

Jeg synes også at dette med at det er en gjeterhund ofte blir vektlagt, uten at det framkommer hvordan det trekket framtrer. Kanskje dere kan si noe mer om det? 

[Gjest]

20 minutes ago, SandyEyeCandy said:

Hvordan kan dere si at en hund som kjeder seg fort og krever kreativitet fra eier, elsker å jobbe? De to utsagnene henger ikke helt sammen.

Jeg synes også at dette med at det er en gjeterhund ofte blir vektlagt, uten at det framkommer hvordan det trekket framtrer. Kanskje dere kan si noe mer om det? 

Dere? Kan ikke se at jeg har skrevet noe om å kjede seg? 

Fint om du titulerer hvem du spør her ?

[QUEST]

Hvordan er rasen i forhold til andre hunder? Er hunde/samkjønnsaggresjon noe som kan forekomme? 

[SandyEyeCandy]

Just now, enna said:

Dere? Kan ikke se at jeg har skrevet noe om å kjede seg? 

Fint om du titulerer hvem du spør her ?

Jeg spør dere med rasen som har sagt det jeg nevner. Om du ikke er en av dem, lar du selvsagt bare være å svare.  

[Guest *Kat84*]

7 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Hvordan kan dere si at en hund som kjeder seg fort og krever kreativitet fra eier, elsker å jobbe? De to utsagnene henger ikke helt sammen.

Jeg synes også at dette med at det er en gjeterhund ofte blir vektlagt, uten at det framkommer hvordan det trekket framtrer. Kanskje dere kan si noe mer om det? 

Jeg har ikke sagt at de kjeder seg fort. Jeg har sagt at dersom de kjeder seg kan de bli kreative. 
Og selv om de ikke elsker å terpe på det samme i 15-20 minutter i slengen betyr det ikke at de ikke liker å jobbe. Under innlæring så trenger de variasjon for å holde motivasjonen oppe. Og ja, det gjelder også i hvilke belønninger man gir så sant man ikke finner den ene tingen som er verdens kuleste. 

Jeg ser ikke hva som skal være selvmotsigende i at de liker å jobbe selv om de motiveres best av variasjon i treningen? De er faktisk lettlærte, men er ikke interessert i å trene 20 minutter på dekk for eksempel. 

For å variere tar jeg for eksempel 10 minutter med kontakt og lineføring, så 5 minutter med apport. Så noen triks kanskje en periode, og så litt mer kontakt. Hadde vi trent 20-30 minutter på lineføring og kontakt i ett så hadde han falt ut. Og helt ærlig; Jeg hadde også mistet interessen. Så deres behov for variasjon passer meg godt. 

Gjeteregenskapene merker jeg best i form av at han holder styr på hvor vi her hjemme er. 
Ute på tur har han for eksempel løpt tilbake for å dytte Aragon videre når han stod litt langt bak meg og snuste og fått ham med seg videre. 
I ny leilighet har han satt seg slik til at hvis mannen er i stua og jeg er på do så kan han se etter oss begge. Men det er ikke et uhåndterbart gjeterinstinkt. Men det er "noe" der. Det er ikke som at de begynner å gjete biler, syklister, eller løper rundt og samler stor grupper mennesker.

7 timer siden, QUEST skrev:

Hvordan er rasen i forhold til andre hunder? Er hunde/samkjønnsaggresjon noe som kan forekomme? 

Jeg har ikke opplevd dem jeg har vært kjent med som aggressive på noe vis mot verken mennesker eller andre hunder. 
De jeg har tilbragt tid med har kunnet være med de fleste hunder uavhengig av størrelse og rase. 

Det finnes jo de individene som visstnok er "skarpe", men faktum er vel heller at mentaliteten ikke er helt som det skal være på dem ut fra MH jeg har lest, og kroppsspråk hos disse. 

Det er en gang jeg har sett min regelrett forbanna. Da var det en BC som stod og knurret og flekket tenner til meg. Eier av BC stoppet opp rett ved siden av meg med langt bånd selv om hun sa at hennes var aggressiv. Når den da flekket tenner til meg gikk min på og jagde den vekk. Ikke noe biting eller noe, bare masse lyd og han brukte kroppen til å få den bort (og når jeg tenker meg om er det kanskje også en ting man merker gjeteren i? Men nå kan jeg bare snakke for meg selv ut fra dette ene tilfellet). 

Ellers så har han satt på plass en hund tidligere utover dette. Det var en usosialisert bulldog som ikke forstod at nok var nok, så den fortsatte å hoppe opp og ri på låret hans, og hoppet opp i trynet på ham. Den ble lagt i bakken. Tok fortsatt ikke et hint  

De er ikke en rase som havner i konflikt. De få gangene jeg har vært i hundepark har min unngått situasjoner som har ledet til krangel. Det vet jeg at andre også har erfart med sine. 

[Gjest]

10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Hvordan kan dere si at en hund ... krever kreativitet fra eier, elsker å jobbe? De to utsagnene henger ikke helt sammen.

Jeg synes også at dette med at det er en gjeterhund ofte blir vektlagt, uten at det framkommer hvordan det trekket framtrer. Kanskje dere kan si noe mer om det? 

Jeg kan si noe generelt om det å jobbe. Uavhengig av rase. Det er de færreste raser/individer som liker pirking og terping, er min erfaring fra både egne hunder og andres hunder. Så derfor er det viktig at eier er kreativ ift både det å legge opp treningen, hvordan man belønner, hva man belønner med osv. (Og så vil det selvfølgelig være individavhengig, uavh av rase).

Min oppfatning av beauceron er at de fleste ikke er veldig glad i terping på flisesikkeri/små detaljer. De er lettlærte. Men man må - som med alle andre raser og individer - tilpasse treningen slik at hunden holder motivasjonen høy. Slik jeg opplever min frøken så er det ikke noe vanskelig. Hun er veldig førerorientert (som så mange gjetere), og veldig matfiksert. så hun selger gjerne en nyre eller to for en godbit. 

I Frankrike brukes rasen slik som schæferen brukes i Sverige - til politi-og militær, i redning, og i ymse hundesporter. I norden har utvalget av beauceron vært preget av relativt få individer, og dessverre pga avl på skuddredde - ikke verdens mest anvendelige individer. I Sverige er rasen litt fler i antall enn i Norge I Sveriges hunddata er der gjennom årene registrert totalt 1715 individer (så vil anslå at der per d.d finnes ca halvparten i antall individer i Sverige), mot ca 200 i Norge (Siste 20 år, dvs mellom 70 og 100nålevende sannsynligvis). I Sverige brukes også en del av disse mer aktivt enn det som har vært vanlig i Norge - ikke minst pga avlskravene - de må skåre ikke høyere enn 3 på skudd (10) og minimum 3 på sosialitet (1A) på MH for å bli godkjent av raseklubben. Den siste oversikten over meritter er fra 2014 - og da stod der 34 som var godkjente hunder i politiets/forsvarsmaktens tjeneste, 4 redningshunder, 4 godkjent som vekterhunder /egen godkjenning i Sverige). I tillegg brukes ganske mange aktivt innen lydighet, rallylydighet,bruks/ spor, noen innenfor IPO osv.(Noen resultater fra Sverige finner du her) Hvor langt de kommer der vil være litt raseavhengig (de liker som sagt ofte ikke terping - en dekk er en dekk er en dekk), og føreravhengig. Tallmessig er de uansett på populasjonsbasis få i Norden uansett, noe som også gjenspeiler seg i antallet som ses på ulike paller rundtomkring. 

I Frankrike brukes mange også i gjeting. Min oppdretter drar til Frankrike jevnlig og tester sine avlsdyr og avkom på anleggesprøver i gjeting. Og henter nytt gentislkudd i parringer derfra. I Frankrike har de egen cotering ift gradering av avlsdyr, som inneholder en mentalvurdering. Jeg kjenner ikke detaljene i denne mentalvurderingen. Ift gjeteregenskaper så erder også i Norge bruk av beauceron til gjeting, dog ukjent for de fleste. Kullsøster til min ble bla solgt til norsk bonde som kun bruker beauceron til gjeting (sau) og har gjort det i mange år. (I tillegg er en halvbror til min godkjent redningshund i Sveits og brukes aktivt der som det, en annen halvbror er godkjent som spesialsøkshund i politiet i Sverige). 
Enkelte brukes også i triatlon, og i barmarkskjøring og konkurranser, og gjør det bra der (konkurrere da mot løpshunder som vorsteh osv). Så rasen er aktiv, energisk og anvendelig. 

Desverre så er den almenne oppfatning av rasen i stor grad preget av en del dårlige individer i norden. Min oppfatning og opplevelse av dette da jeg søkte rundt er at det både i Norge og Danmark, og tildels Finland, drives en del uvettig avl, der man ikke tar hensyn til mentalitet, og ikke gjør mentaltester mtp styring av avl. Mye styres av utstilling, og resultater der, dessverre. Dermed finnes der individer med et gemytt jeg ikke hadde villet ha i heimen min. Så jeg er av den grunn generelt skeptisk til å anbefale rasen - for er man uheldig og kjøper fra "feil oppdretter" så kan man ende med å sitte igjen med en hund på 40 - 55 kg, som i verste fall biter pga redsler. I tillegg krever rasen av man er konsekvent i oppdragelsen - for de er veldig PÅ, de gir seg ikke så lett når de har satt seg noe i hodet, og de bruker fysikken sin for alt det er verdt. De er veldig mye KROPP. De dunker kroppen sin inn i andre hunder og i folk, (de er kroppsgjetere, noe jeg ser tydelig på min slik som hun bruker kroppen sin til å kommunisere med), de bruker poter (ikke ulikt feks doberman og vorsteh). De jeg kjenner elsker fysisk kontakt, og legger seg rett på rygg for å bli kost med om noen viser dem oppmerksomhet. Min er både førervar OG sta, så merkelig det enn kan høres ut. De er ikke "shiba-selvstendige", men de har en type selvstendighet jeg kjenner igjen fra mine tidligere vorsteh, men ikke samme type radius ut fra fører og ikke samme type jaktinstinkt. Min går gjerne i bena på meg om hun ikke har fått en oppgave som ligger noen meter ut fra meg. Samtidig har hun en nyskjerighet som gjør at hun kan finne på å å ta avstikker ut et øyeblikk, for så å komme tilbake til meg ganske raskt. 

 

Der er som hos andre raser forskjeller mellom individer. Og min oppdretter er veldig bevisst på akkurat det ift valg av avlsdyr. Kullet hun hadde i 2016 var kull etter to "rolige" individer, og ble solgt som "familiehunder/førstegangshunder", men til likevel ganske aktive i hverdagen. Det kullet jeg kjøpte fra var øremerket "ekstremt aktive hundeførere", og det ble gjort klinkende klart at dette kom nok til å bli hunder som krever ganske mye, både i valpetid, unghundtid og som voksne. (Hadde alle oppdrettere i Norden vært like klare i talen ifta hva som kreves, hadde nok også rasen hatt mye bedre rykte i Norge.). Min er veldig samlet i godet, kan fiksere lenge på en oppgave, men blir kreativ om hun ikke blir aktivisert nok. Og ikke ulik de husky-unghunder jeg har hatt gjennom årene, så går hun like gjerne løs på vinduskarmer og interiør om hun ikke får ut nok energi på annen måte.  

 

Jeg har fallt veldig for rasen, men jeg er tilbakeholden med å anbefale den i hytt og pine. Den er ingen "hverdags-potet" (i motsetning til feks engelsk springer spaniel, som er en rase jeg også er veldig glad i og kommer til å fortsette å ha også etter Lotta om mange år). 
Ønsker man seg en beauceron bør man bruke GOD TID på å bli kjent med individer av rasen, sette seg skikkelig inn i de ulike oppdretternes linjer og avlsfilosofi med ditto avkom. Og være forberedt på å ha ansvaret for en stor hund som KAN ha en del meninger, og som krever tett og konsekvent oppdragelse. 

[Zitka]

Jeg vurderte rasen en periode for en del år siden, men slo den ifra meg fordi jeg syntes rasen var alt for heterogen. Både mtp gemytt og bruksegenskaper. Jeg skulle ha meg en hund som ville jobbe og som faktisk hadde mentaliteten til å passe noe mer enn bare litt lydighet nå og da. 

 Så da tok jeg ikke sjansen.. 

[Gjest]

Just now, Krutsi said:

Jeg vurderte rasen en periode for en del år siden, men slo den ifra meg fordi jeg syntes rasen var alt for heterogen. Både mtp gemytt og bruksegenskaper. Jeg skulle ha meg en hund som ville jobbe og som faktisk hadde mentaliteten til å passe noe mer enn bare litt lydighet nå og da. 

 Så da tok jeg ikke sjansen.. 

Gjør man forarbeidet - som man bør uansett rase - med å finne riktig oppdretter, øker sannsynligheten betraktelig. Men som jeg har sagt - man bør ut av Norge for å hente hund. 

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, enna skrev:

Gjør man forarbeidet - som man bør uansett rase - med å finne riktig oppdretter, øker sannsynligheten betraktelig. Men som jeg har sagt - man bør ut av Norge for å hente hund. 

Helt enig. Jeg har møtt mange på utstilling som er usikre på min bare på grunn av opplevelser med andre svært synlige her i Norge. 

Slik skal de ikke være, men dessverre er det såpass få individer at disse blir veldig synlige.

[Zitka]

54 minutter siden, enna skrev:

Gjør man forarbeidet - som man bør uansett rase - med å finne riktig oppdretter, øker sannsynligheten betraktelig. Men som jeg har sagt - man bør ut av Norge for å hente hund. 

Men igjen det er ingen rase som er enkel å få tak i en god brukshund. Nettopp pga det er en liten rase og dermed færre aktive seriøse..

[Gjest]

Just now, Krutsi said:

Men igjen det er ingen rase som er enkel å få tak i en god brukshund. Nettopp pga det er en liten rase og dermed færre aktive seriøse..

Det var derfor jeg brukte 4 år 

[Zirael]

Mye interessant lesning her. Men jeg føler det er en gjenganger at beauceroneiere IKKE vil anbefale rasen til "nye" folk som viser interesse for den. Jeg får litt følelsen av at det er en slags skremselspropaganda ute og går, og drittslenging om visse norske oppdrettere. Så om man skulle ha valgt oppdretter kun etter hva andre sier og mener hadde man blitt helt tullerusk ? Jeg har bare møtt noen få invidier av rasen selv, mest fordi jeg bor helt i nord og det sålangt bare er èn person i byen jeg bor i med denne rasen, men også fordi jeg ikke klarer å bestemme meg for å satse på beauceron eller ikke etter så mye motstridende svar ang. Folks erfaringer med rasen. Jeg kunne godt ha reist sørover for å møte flere bosser og snakket med oppdrettere, men jeg vet virkelig ikke i hvilken ende jeg skal begynne i. 

HVORFOR har mange her så mye imot en viss oppdretter i norge? Jeg har selv fått et godt inntrykk av oppdretteren. 

Og hvorfor skal man absolutt importere hunder, det er jo slettes ikke sikkert man blir fornøyd da heller ? Har hørt flere som angrer seg etter å ha importet hunder fra utlandet og fått mye mer hund enn de i utgangspunktet var ute etter. Da i form av skarphet, gjeterinstinkt, vokt mm. 

Jeg tenker selv jeg ville ha begynt å lete i norske utstillingslinjer, og ikke i de mest ihuga brukslinjene. Jeg vil ikke ha en energibunt som aldri klarer å slappe av hjemme og som må stimuleres hele tiden for å ikke kjede seg. 

Er det noen her som har hunder fra Norske oppdrettere, gjerne fra utstillingslinjer som har noe å tilføye her? 

[Gjest]

Just now, Zirael said:

Mye interessant lesning her. Men jeg føler det er en gjenganger at beauceroneiere IKKE vil anbefale rasen til "nye" folk som viser interesse for den. Jeg får litt følelsen av at det er en slags skremselspropaganda ute og går, og drittslenging om visse norske oppdrettere. Så om man skulle ha valgt oppdretter kun etter hva andre sier og mener hadde man blitt helt tullerusk ? Jeg har bare møtt noen få invidier av rasen selv, mest fordi jeg bor helt i nord og det sålangt bare er èn person i byen jeg bor i med denne rasen, men også fordi jeg ikke klarer å bestemme meg for å satse på beauceron eller ikke etter så mye motstridende svar ang. Folks erfaringer med rasen. Jeg kunne godt ha reist sørover for å møte flere bosser og snakket med oppdrettere, men jeg vet virkelig ikke i hvilken ende jeg skal begynne i. 

HVORFOR har mange her så mye imot en viss oppdretter i norge? Jeg har selv fått et godt inntrykk av oppdretteren. 

Og hvorfor skal man absolutt importere hunder, det er jo slettes ikke sikkert man blir fornøyd da heller ? Har hørt flere som angrer seg etter å ha importet hunder fra utlandet og fått mye mer hund enn de i utgangspunktet var ute etter. Da i form av skarphet, gjeterinstinkt, vokt mm. 

Jeg tenker selv jeg ville ha begynt å lete i norske utstillingslinjer, og ikke i de mest ihuga brukslinjene. Jeg vil ikke ha en energibunt som aldri klarer å slappe av hjemme og som må stimuleres hele tiden for å ikke kjede seg. 

Er det noen her som har hunder fra Norske oppdrettere, gjerne fra utstillingslinjer som har noe å tilføye her? 

Tja, da har du bestemt deg for hva du tror og vil gå etter. Så da skal ikke jeg plage deg mer med mine erfaringer. 
Ift oppdrettere så er det ingen her som nevner spesifikke navn, men generelle inntrykk som går igjen av avlen både i Norge, Danmark og Finland. Men du har sikkertt sjekka ut de fleste oppdrettere der du også, vurdert itfra svaret du gir her. 

jeg er SVÆRT fornøyd med min import; hun har et fantastisk gemytt, er sosial og vennlig og har arbeidskapasitet. 
Vet ikke hvem du mener som har angret på import. Jeg har så langt i mijøet i Norge ikke møtt noen. Jeg har bla en importert hannhund i nabolaget mitt - fantastisk hund tvers igjennom
 

Lykke til videre i letingen etter en egnet hund for  deg. 

[Zirael]

19 minutter siden, enna skrev:

Tja, da har du bestemt deg for hva du tror og vil gå etter. Så da skal ikke jeg plage deg mer med mine erfaringer. 
Ift oppdrettere så er det ingen her som nevner spesifikke navn, men generelle inntrykk som går igjen av avlen både i Norge, Danmark og Finland. Men du har sikkertt sjekka ut de fleste oppdrettere der du også, vurdert itfra svaret du gir her. 

jeg er SVÆRT fornøyd med min import; hun har et fantastisk gemytt, er sosial og vennlig og har arbeidskapasitet. 
Vet ikke hvem du mener som har angret på import. Jeg har så langt i mijøet i Norge ikke møtt noen. Jeg har bla en importert hannhund i nabolaget mitt - fantastisk hund tvers igjennom
 

Lykke til videre i letingen etter en egnet hund for  deg. 

Du plager meg ikke med dine erfaringer, jeg ba jo trossalt om det. Jeg synes det er fint å få høre om forskjellige erfaringer, men det blir bare litt vanskelig å lage seg et bilde av rasen med så mange motstridende meninger  men sånn er det kanskje med de fleste raser.  Jeg har undersøkt flere oppdrettere i sverige og finland og ser mange lovende oppdrett som har hunder som kan passe meg og mitt bruk. Spørsmålet mitt er egentlig bare om aktivitetsnivået til hunder av topp brukslinjer er såppass høyt at jeg blir å slite med å lære hunden ro inne i forhold til f.eks hunder av utstillingslinjer. Så er det jo mentaliteten da... jeg vil jo aller helst ha en stødig og trygg hund, og oftest er det lettere å avgjøre hvilken mentalitet man kan få om oppdretter har mentaltestet hundene sine og man kan se resultatene bakover i linjene. 

jeg har ikke tenkt å konkurrere i noe med hunden, men bruke den til spesialsøk. Jeg har eget firma og en godkjent søkshund på veggedyr hjemme og jeg trenger enda en hund som kan avlaste dalmatineren min i søk på jobb, men som også vil fungere bra som hobby/familie hund hjemme samt lydighet på hobbybasis. 

Jeg har absoutt ikke bestemt meg for noe som helst, men heller foreløpig mer mot ustillingslinjer enn brukslinjer. Kom gjerne med innspill om dere har noen å tilføye. 

Hyggelig å høre at du er fornøyd! Har du en kennel å anbefale? 

[Gjest]

30 minutes ago, Zirael said:

 

Jeg tenker selv jeg ville ha begynt å lete i norske utstillingslinjer, og ikke i de mest ihuga brukslinjene. Jeg vil ikke ha en energibunt som aldri klarer å slappe av hjemme og som må stimuleres hele tiden for å ikke kjede seg. 

Er det noen her som har hunder fra Norske oppdrettere, gjerne fra utstillingslinjer som har noe å tilføye her? 

Rasen er ikke delt, i utgangspunktet. 
Det som skjer hvis man velger bort mentalitet i avl, er at man fjerner mot, men ikke nødvendigvis skarphet. Og da får man hunder med dårlig gemytt, med redsler og som kan bli angstbitere. 
En brukandes beauceron må ikke stimuleres HELE TIDEN. Så her har du misforstått kraftig ift hundedaferd generelt og beauceron spesielt. Energibunter henter frem energien når eier ber om det. Men klart - orker man ikke bruke tid på å dressere en hund, så får man den hunden man fortjener. Det gjelder alle raser, men blir ekstra tydelig når man skal håndetere en 50-kilos hund der mot og robusthet er avlet bort. 
En hund med høy sosialitet og fravær av redsler er sjelden en farlig hund. De kan være en utfordring om de ikke styres, fordi de da vil aktivisere seg selv. Men de er altså ikke farlige. En hund med redsler derimot, må man ha stålkontroll på hele tiden, og skjerme, fordi de merkeligste triggere (løpende barn feks, eller andre "vanlige uforutsette hendelser") kan trigge redseln og utløse bitt. 

[Guest lijenta]

Erfaringen min er med to individer. Den ene var utrolig pen men hadde en eier som ikke burde ha hund og oppdretter tok den tilbake. Den andre hadde en dedikert eier og var en handfull i ungdomstiden, ble grei etter hvert. Denne eieren var ærlig og sa at det var slitsomt da det værste sto på. Tror den fikk vel lite mosjon siden den alltid forble skranglete

[Guest Belgerpia]

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa

[Zirael]

Akkurat nå, enna skrev:

Rasen er ikke delt, i utgangspunktet. 
Det som skjer hvis man velger bort mentalitet i avl, er at man fjerner mot, men ikke nødvendigvis skarphet. Og da får man hunder med dårlig gemytt, med redsler og som kan bli angstbitere. 
En brukandes beauceron må ikke stimuleres HELE TIDEN. Så her har du misforstått kraftig ift hundedaferd generelt og beauceron spesielt. Energibunter henter frem energien når eier ber om det. Men klart - orker man ikke bruke tid på å dressere en hund, så får man den hunden man fortjener. Det gjelder alle raser, men blir ekstra tydelig når man skal håndetere en 50-kilos hund der mot og robusthet er avlet bort. 
En hund med høy sosialitet og fravær av redsler er sjelden en farlig hund. De kan være en utfordring om de ikke styres, fordi de da vil aktivisere seg selv. Men de er altså ikke farlige. En hund med redsler derimot, må man ha stålkontroll på hele tiden, og skjerme, fordi de merkeligste triggere (løpende barn feks, eller andre "vanlige uforutsette hendelser") kan trigge redseln og utløse bitt. 

Det kan godt hende jeg har misforstått, men det er som sagt basert på lite kunnskap om rasen og på det ene møtet jeg hadde med en person som hadde to beauceroner. Begge hundene var i følge han helt umulig å ha i hus fordi de ikke fant roen. De stresset og sytet, fikk ikke til å legge seg ned for å sove i mer enn korte omganger om dagen. Selvfølgelig kan det ha noe med eier å gjøre, men hannhunden roet seg etter han ble kastrert. Da ble han alt eier hadde ønsket seg og all tidligere trening ga resultater  disse var av "brukslinjer", og det var eier selv som anbefalte meg å lete etter hunder som ikke hadde så høyt energinivå og satte meg på tanken på hunder av "utstillingslinjer". 

Men dette er jo uansett ikke slik andre oppfatter rasen. Resten av det du snakker om er jeg helt klar over, det er derfor jeg vil ha hund etter linjer som er mentaltestet med godt resultat. Jeg har ingen oppfatning av at rasen er farlig, jeg lurte i utgangspunktet bare på hvor god av/på knapp hundene deres har og om det er noe jeg bør forvente å få om jeg velger å anskaffe meg denne rasen. 

[Zirael]

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Min erfaring med rasen skriver seg så og si 100% fra MH løypa, fra testleders ståsted.
Og vi har hatt en del av de gjennom løypa opp gjennom årene. Disse har for en stor del vært norsk oppdrettede, og en og annen import. Fellesnevneren på de jeg har vært testleder for er at de er sosiale, vennlige hunder, uten de helt store reaksjoene på noe som helst - det de mangler for appelere til meg er jo lekelyst. Til å være gjeterhund har den forbausende lite jakt og lekelyst - hvilket for meg forklarer hvorfor både @enna og @*Kat84* nevner at man må være kreative i treningen for å holde hundenes motivasjon oppe. Det er jo på en måte manglende lekelyst/jaktlyst - som gjør at en hund kjeder seg etter repetisjoner, en hund som har sterk lekelyst driter jo ofte i hvor ofte den må gjenta en ting for å få lov til å leke.

Utover det, så har ikke jeg særlig mye negativt å si om disse hundene jeg har møtt - norskoppdrettede sådan - jeg har aldri følt at de har vært engstelig, redde eller noe - kanskje en som har vært litt blyg, men lot seg greit håndtere og var aldri hysterisk - så mitt inntrykk av norskoppdrettete bosser er ikke helt i tråd med hva andre i denne tråden mener. For når jeg hører beskrivelsen av deres hunder, så ser jeg de jeg har hatt i MH løypa

Fint å høre noe ordentlig positivt! ? Det gir mening nå at de er litt vanskelige å motivere i trening om de ikke er så veldig interessert i å leke, da bør man være litt over gjennomsnittet kreativ med belønning. 

Tusen takk for innspill! 

[Zirael]

4 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg vurderte rasen en periode for en del år siden, men slo den ifra meg fordi jeg syntes rasen var alt for heterogen. Både mtp gemytt og bruksegenskaper. Jeg skulle ha meg en hund som ville jobbe og som faktisk hadde mentaliteten til å passe noe mer enn bare litt lydighet nå og da. 

 Så da tok jeg ikke sjansen.. 

Hva falt valget ditt på i stedet for beauceron da? Om jeg får spørre ?