Gå til innhold
Hundesonen.no

Særbo?


QUEST
 Share

Recommended Posts

1 hour ago, QUEST said:

Du har selvsagt rett til å mene at ordet 'særbo' er ett unødvendig begrep, selv syns jeg ikke det er selvsagt at 'fast forhold' betyr at man ikke bor sammen. Men har du noe å tilføye i diskusjonen utenom din motvilje mot selve begrepet? Siden du har erfaring med særboformen når det kommer til forhold, er du for eller imot, så og si? :) 

Jeg tenker at det kommer helt an på mannen (i mitt tilfelle). Han jeg var særbo med var det ikke aktuelt å bo sammen med, mens han jeg var samboer med før det var det helt naturlig å være samboer med. Jeg kan ikke si det i dag at neste kjærste-opplegg kommer til å være sånn eller slik, i og med at jeg ikke aner hvem jeg har mitt neste kjærste-opplegg med. Pr i dag er ingen av delene aktuelle, jeg er ikke interessert i noe slags forhold utover vennskap med noen. 

2 minutes ago, Orca said:

Forskjellen er at i et særboerforhold har en ingen planer om å bo sammen i framtiden heller. De aller fleste starter jo forhold med å bo hver for seg, men for de aller fleste, har de en plan om å flytte sammen etterhvert. Særbo er etablert forhold med ingen planer om å bo sammen, at de har valgt at slik er greit. I et vanlig fast forhold har man som regel bare ikke kommet så langt at man flytter sammen, men at man ser for seg det etterhvert. Sånn leser jeg det hvertfall. Jeg vil ikke si at jeg har et særboforhold med typen fordi vi ikke bor sammen. Vi har bare ikke kommet så langt enda pga diverse årsaker. Men vi har ikke valgt at slik vil vi ha det i fremtiden liksom.

Okay. Jeg syns fortsatt at særbo er et overflødig begrep :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

http://www.kk.no/livstil/gunn-hild-lem-40-og-mads-blegen-49-er-saerboere-67801175

https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/xrxmG/Stadig-flere-par-blir-sarboere

https://www.nrk.no/trondelag/xl/saerbo---saert-eller-lurt_-1.13382009

Kunne du tenkt deg å være i et særboforhold? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Selv ser jeg mange fordeler med en slik boform/forhold, det eneste negative jeg kan komme på i farten, er jo at man ikke drar nytte av deling på utgifter i ett hushold. 

En helt grei løsning i mitt hode, for de som opplever det som den mest hensiktsmessige løsningen for seg. Min søster har vært særboer i 10 år, dels pga jobben hans, dels pga tidligere barn de begge har hatt fra før. Nå er barna ute av redet, og de har kjøpt hus sammen. Først og fremst for å dele utgifter. De ser hverandre neppe mer enn før siden han reiser mye i jobbsammenheng. 
For min del er ikke særbo en aktuell løsning - spesielt ikke etter å ha vært gift i snart 25 år og mange felles barn. Og jeg liker å ha han sammen med meg om natten. Jeg føler meg rett og slett litt "alene" de nettene han har vakt. På dagtid driver vi begge med hva vi liker hver for oss, og  sammen, alt etter hva det er. Så jeg føler ikke at vi går oppå hverandre uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo helt klart at spesielt for de som treffer hverandre sent i livet så kan dette være et godt alternativ. Har man barn og barnebarn på hver sin kant, egen bolig og godt inngrodde vaner etter et langt liv, så er det kanskje en fin måte å bo på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whatever floats your boat, tenker jeg. Er jo ikke opp til noen andre å mene noe om hvordan andre folk ordner sine forhold. 

Tror ikke det hadde funka for meg. Jeg tror jeg hadde følt et press de dagene man faktisk var sammen. Jeg liker å ha tid for meg selv hver dag, og synes det er bedre å fordele samværet med kona over hele uka. Nå jobber hun ganske mye, mens jeg ikke jobber, så det er begrenset hvor mye vi ser til hverandre i ukedagene, mens det blir vel mye i helgene, om jeg ikke kunne være for meg selv litt nå og da. Så særboer-opplegg hadde jo blitt en komprimert variant av slik vi lever nå, og det hadde rett og slett ikke passet for meg. Dessuten, jeg liker å ha en partner, at vi deler på både det gode og og det dårlige/kjedelige/slitsomme. Det er trivelig å ha noen å spise middag sammen med, og en som lager maten til meg, for jeg hater å stå over komfyren. Er mye jeg liker med å bo sammen med kona, og heldigvis fungerer det fint for oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...