Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er riktig pris om man skal selge voksen hund? 

Det er en tispe på 1 1/2 år, gjeterhundrase, uten store atferdsproblemer, generelt lydig og enkel. Hunden er sjekket for HD (A) ,AD (0),PL (0/0), øyne som valp (fri), MDR1 (bærer), CEA (bærer) og DM (fri). Så tilnærmet avlsklarert. Hunden er stilt ut 9 mnd som junior og uferdig med 2 very good. Men har utviklet seg mye siden, og har fått uttalt fra flere at det er en excellent hund. 

Burde man evt. ta forskjellig pris om man selger til familiehjem, hobbyhjem eller som avlshund? 

Valpepris?

Skrevet

Jeg tenker at prisen forteller noe om hunden, og at det ikke spiller noen rolle i så måte om den selges som familie-, hobby- eller avlshund. 
Jeg tenker i utgangspunktet at man tar halv valpepris for en unghund/voksen, men at man fint legger på litt for en hund som er helsetestet (og frisk).  
Stort pluss for at det ikke er en problemhund (da spiller ikke helsetester og premieringer like stor rolle, for min del).
Premieringer på utstilling kan man kanskje ta noe ekstra for (men der tenker jeg mer på titler).
Hvor mye utstyr som følger med kan også gjenspeiles i prisen. 
Jeg har absolutt ingen fasit på dette...
 

  • Like 1
Skrevet

En hund som er klar for avl og av kvalitet til at den godt kan gå i avl (og nei, den trenger ikke nødvendigvis å være av så god kvalitet at den bør gå i avl selv om den oppfyller raseklubbens krav), så hadde jeg godt kunnet lagt den ut til valpepris. Deretter så er det jo selvsagt markedet som bestemmer da om man får solgt eller ikke. 

Jeg hadde lagt ut hunden for den prisen jeg mener den er verdt ifht potensiale og bruksverdi, så får det være opp til kjøperne hva de vil betale uavhengig av hva de vil bruke hunden til. :) 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis det er en god hund, så er det vel strengt tatt ingen grunn til at den skal ha falt i verdi ved å ha blitt godt oppdratt og grunntrent? Du vet til og med mer om helsa, utseende og egenskaper enn hos en valp. Nå er det jo markedet som bestemmer, og markedet gir ofte mindre for voksne hunder. Men jeg har faktisk betalt mer for de jeg har kjøpt som voksne enn for valpene jeg har kjøpt. Riktignok brukshunder, men jeg vil jo si at verdien på hunden er større med mer trening og når den har vist hva den duger til. 

Skrevet

Jeg betalte 5000 kr og et valpekull den gangen jeg kjøpte en 2 år gammel tispe som var helsetesta, uten atferdsproblemer, ferdig oppdratt og ferdig norsk utstillingschampionat. Det siste var ikke spesielt viktig for meg, men det var helt greit å betale litt for alt det andre :) 

Skrevet

Jeg betalte 17000,- (etter pruting) for en voksen og avlsklar tispe fra landet den var fra. (Men jeg måtte jo fortsatt gjøre endel undersøkelser i Norge og mentaltest da det ikke er i det landet den kom fra.) 

En annen betalte vi landets valpepris for, ferdig champion og avlsklarert i det landet. Men usikkerhet om helsestatusen kom til å bli godkjent. Det ble den, men jeg tror strengt tatt det var en glipp at helseresultatene ble godkjent :P 

Jeg har ingen problemer med å betale for det jeg får. Og det er ingen garantier for at det blir avlshunder tiltross for de er det ved import tidspunktet. Begge de to over ble ikke avlshunder, en pga sykdom og en annen pga andre omstendigheter. 

Skrevet

Betalte 9000 for en voksen, mentalt stabil og helsetestet (u.a.) tispe. Hun var også stilt ut med to storcert, ikke stilt etter to år. Normal valpepris på rasen er vel ca 15 000, for meg var dette et kjempekupp (verdens beste prinsesse i tillegg ?)! Jeg hadde nok vært villig til å betale mer :) 

Legg henne ut til den prisen du tenker hun er verdt, mtp på helse, eksteriør og bruksegenskaper. Det er uansett markedet som bestemmer :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne i teorien vært villig til å betale mer for en unghund som er halvveis avlsklarert etter mine krav, enn en valp en egentlig ikke vet noe om. På den annen side så ser jeg at valpeprisen på min rase har steget til både 16 og 17 lapper, og da er det til slutt en grense for hvor mye en hund er verdt, hva som er rimelig å betale for et dyr som ikke er en inntektsmulighet - jeg anser i hvert fall ikke et valpekull på en tispe som store inntektskilden, og jeg driver ikke med en rase hvor en hannhund kan få hundrevis av valper. Det skulle selvfølgelig også vært en stamtavle som jeg var interessert i, og jeg synes personlig ikke at VG i eksteriør er noe som øker en hunds (avls)verdi. Et bronsemerke i lydighet sier mer om hunden, sånn sett, eller en MH. Men jeg har for eksempel lurt på å importere unghund om fire-fem år, og forventer da å betale mer enn valpepris. Fordelen er at valpeprisen i det landet er såpass lavere enn den er her, slik at hunden kanskje ikke blir noe særlig dyrere enn en norsk valp, og som bonus kommer ferdig røntget. Da er det ikke galskap om jeg betaler dobbelt valpepris i forhold til norsk økonomi - men jeg ville aldri betalt 34.000 for en norsk unghund.

Det som er vanskelig, er jo å skille på avls- og familiehund - hva om en familie kjøper hunden, blir engasjert i rase og miljø, finner ut om to år at det ville vært morsomt å forsøke seg på et valpekull? Skal selger da ha mer betalt for hunden i ettertid? Hva om tispa selges som avlshund, men får pyo og må fjerne livmora etter et halvt år? Skal selger da refundere litt av salgsprisen? Sånn sett tenker jeg at det er lettest å ha en fastpris, som ikke er differensiert ut fra framtidig antatt bruk. Men det betyr ikke at hunden må selges til under valpepris, for den tispa er jo et annet utgangspunkt enn en valp. 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Det er greit å få høre noen tanker om temaet, da det kan hende jeg skal selge tispa til neste år pga. hun ikke fungerer til mitt formål enda. Men hun ville likevel ha vært en fullverdig avlshund (såfremst øynene øyelyses igjen i mine øyne) mtp gemytt, mentalitet og helse. Hunden er også god rasetypisk størrelse, ca. 35 cm og 5,8 kg (shetland sheepdog). Hun ble kjøpt som potensiell avlshund fra gode linjer (helsesjekkede, god mentalitet og godt gemytt), og jeg har møtt mange i slekten. Men hovedsaklig ble hun kjøpt for å satse på agility. 

Jeg har flere mulige hjem før jeg evt. hadde lagt henne ut på noe åpent marked. Hadde dere tatt en lavere pris om det var til noen dere evt. kjente? Jeg synes det er veldig vanskelig. :blink: Så det er vel derfor jeg allerede tenker litt på temaet. 

@SFX : Nei, jeg er enig med deg at en VG ikke øker hundensavlsverdi. Jeg tok det med pga. hunden er stilt ut, og VG vil si at den ser rasetypisk ut:) Kan godt hende jeg har stilt ut igjen før salg (venter på pels som skal vokse..), og at hun da får excellent.

Skrevet
Akkurat nå, Elita2005 skrev:

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Det er greit å få høre noen tanker om temaet, da det kan hende jeg skal selge tispa til neste år pga. hun ikke fungerer til mitt formål enda. Men hun ville likevel ha vært en fullverdig avlshund (såfremst øynene øyelyses igjen i mine øyne) mtp gemytt, mentalitet og helse. Hunden er også god rasetypisk størrelse, ca. 35 cm og 5,8 kg (shetland sheepdog). Hun ble kjøpt som potensiell avlshund fra gode linjer (helsesjekkede, god mentalitet og godt gemytt), og jeg har møtt mange i slekten. Men hovedsaklig ble hun kjøpt for å satse på agility. 

Jeg har flere mulige hjem før jeg evt. hadde lagt henne ut på noe åpent marked. Hadde dere tatt en lavere pris om det var til noen dere evt. kjente? Jeg synes det er veldig vanskelig. :blink: Så det er vel derfor jeg allerede tenker litt på temaet. 

@SFX : Nei, jeg er enig med deg at en VG ikke øker hundensavlsverdi. Jeg tok det med pga. hunden er stilt ut, og VG vil si at den ser rasetypisk ut:) Kan godt hende jeg har stilt ut igjen før salg (venter på pels som skal vokse..), og at hun da får excellent.

Jeg sa det om VG fordi det for meg ikke er en salgspitch - jeg kan selv se om en berner er såpass rasetypisk at den kan få en VG, og jeg synes ikke at VG i utgangspunktet er godt nok for å være en avlshund rent eksteriørt, fordi vi i min rase har såpass mange bra hunder - og når vi har så mange bra hunder synes jeg en kan for min del og min rase forvente at en avlshund ligger på CK-kvalitet. Når det er sagt, så har jeg valpeplaner på ei fôrtispe, som kun er utstilt én gang, og da fikk excellent. Hun er ikke av CK-kvalitet i mine øyne heller, men hun har en fantastisk MH, hun er gjennomført herlig mentalt, hun har utenlandske farslinjer som bidrar med noe nytt blod - hvilket i hvert fall jeg trenger, alle i kullet er fri fram og bak, og helheten gjør at jeg velger å bruke henne. En må jo alltid tenke helhet, og det er litt som et mixebord i et musikkstudio, hvor en noen ganger tillater mindre av ditten hvis mer av datten kompenserer for å få den harmonien en søker likevel. Og da er eksteriør lettest å vike på først. Men jeg personlig ville ikke slengt mange tusen på bordet for en hund som ikke fortjente mer enn VG - det er jo forskjell på hva den fikk som ung, og hva den faktisk fortjener når den er ferdig utviklet. En har jo også ulike prioriteringer og muligheter til å være kresne i ulike rasemiljøer.

Det du har uthevet er et vanskelig spørsmål - jeg tenker det kommer an på settingen, og hva du synes kjennes riktig. Hundens verdi er jo den samme. Vi har solgt valp til slekt, som betalte vanlig valpepris, og vi har kjøpt valp av gode venner til ordinær valpepris. Men forrige hannhund hadde tispebesøk, hvor vi ikke tok noe for spranget - oppdretter hadde oppdrettet hannhundens mor, så det var hennes egne linjer hun kom for å finne tilbake til, og det var en selvfølge at hun ikke skulle betale for det. 

Skrevet
Just now, SFX said:

Jeg sa det om VG fordi det for meg ikke er en salgspitch - jeg kan selv se om en berner er såpass rasetypisk at den kan få en VG, og jeg synes ikke at VG i utgangspunktet er godt nok for å være en avlshund rent eksteriørt, fordi vi i min rase har såpass mange bra hunder - og når vi har så mange bra hunder synes jeg en kan for min del og min rase forvente at en avlshund ligger på CK-kvalitet. Når det er sagt, så har jeg valpeplaner på ei fôrtispe, som kun er utstilt én gang, og da fikk excellent. Hun er ikke av CK-kvalitet i mine øyne heller, men hun har en fantastisk MH, hun er gjennomført herlig mentalt, hun har utenlandske farslinjer som bidrar med noe nytt blod - hvilket i hvert fall jeg trenger, alle i kullet er fri fram og bak, og helheten gjør at jeg velger å bruke henne. En må jo alltid tenke helhet, og det er litt som et mixebord i et musikkstudio, hvor en noen ganger tillater mindre av ditten hvis mer av datten kompenserer for å få den harmonien en søker likevel. Og da er eksteriør lettest å vike på først. Men jeg personlig ville ikke slengt mange tusen på bordet for en hund som ikke fortjente mer enn VG - det er jo forskjell på hva den fikk som ung, og hva den faktisk fortjener når den er ferdig utviklet. En har jo også ulike prioriteringer og muligheter til å være kresne i ulike rasemiljøer.

Det du har uthevet er et vanskelig spørsmål - jeg tenker det kommer an på settingen, og hva du synes kjennes riktig. Hundens verdi er jo den samme. Vi har solgt valp til slekt, som betalte vanlig valpepris, og vi har kjøpt valp av gode venner til ordinær valpepris. Men forrige hannhund hadde tispebesøk, hvor vi ikke tok noe for spranget - oppdretter hadde oppdrettet hannhundens mor, så det var hennes egne linjer hun kom for å finne tilbake til, og det var en selvfølge at hun ikke skulle betale for det. 

Takk for svar :) Selv om det var så relatert til denne tispa. Men det kan jeg ikke forvente heller, for jeg har ikke lagt ut noe bilde av henne. 

Hmm, ja, det står på meg.. Det kommer til å bli skikkelig vanskelig om jeg bestemmer meg for å selge henne.

Skrevet
Akkurat nå, Elita2005 skrev:

Takk for svar :) Selv om det var så relatert til denne tispa. Men det kan jeg ikke forvente heller, for jeg har ikke lagt ut noe bilde av henne. 

Hmm, ja, det står på meg.. Det kommer til å bli skikkelig vanskelig om jeg bestemmer meg for å selge henne.

Det er jo umulig å svare på hva DIN hund skal selges for - uavhengig av bilde, jeg driver ikke med sheltie. Jeg har bare svart på hva jeg ville gjort i et scenario hvor en unghund/voksen hund skal selges/kjøpes og jeg er involvert. Sheltie er jo også en rase med høy eksteriør kvalitet, i så måte er ikke VG det som lokker utstillere - men om du skal selge henne som brukshund, så kan du jo si at hun er ferdig utstillingsmerittert i forhold til brukschampionat, for eksempel (om hun er det). Skal hun selges som utstillingshund spiller det heller ikke så stor rolle hva hun oppnådde i ringen i fjor om hun var uferdig, da er det gode bilder, video av bevegelser og stamtavla som selger. Skal hun selges som avlstispe, så er helsetestene mer viktige, tenker jeg. 

Skal hun selges som avlstispe, så er det jo også de som selger til redusert pris mot en avtale om at du får valp til halv pris etter henne. Det er en million kontrakter og avtaler der ute, du får neppe noen fasit av oss :D 

Skrevet
32 minutes ago, SFX said:

Det er jo umulig å svare på hva DIN hund skal selges for - uavhengig av bilde, jeg driver ikke med sheltie. Jeg har bare svart på hva jeg ville gjort i et scenario hvor en unghund/voksen hund skal selges/kjøpes og jeg er involvert. Sheltie er jo også en rase med høy eksteriør kvalitet, i så måte er ikke VG det som lokker utstillere - men om du skal selge henne som brukshund, så kan du jo si at hun er ferdig utstillingsmerittert i forhold til brukschampionat, for eksempel (om hun er det). Skal hun selges som utstillingshund spiller det heller ikke så stor rolle hva hun oppnådde i ringen i fjor om hun var uferdig, da er det gode bilder, video av bevegelser og stamtavla som selger. Skal hun selges som avlstispe, så er helsetestene mer viktige, tenker jeg. 

Skal hun selges som avlstispe, så er det jo også de som selger til redusert pris mot en avtale om at du får valp til halv pris etter henne. Det er en million kontrakter og avtaler der ute, du får neppe noen fasit av oss :D 

Ok, takk for at du deler dine meninger :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

En hund man har hatt ett par år har man rukket å få et nært forhold til, så jeg hadde faktisk solgt for en symbolsk sum.

for meg er det mye viktigere å finne et godt hjem, der du er helt trygg på eieren isteden for å telle tusenlapper. At folk er villige til å betale betyr ikke at de er/vil bli gode eiere.

Skrevet
2 hours ago, comit said:

En hund man har hatt ett par år har man rukket å få et nært forhold til, så jeg hadde faktisk solgt for en symbolsk sum.

for meg er det mye viktigere å finne et godt hjem, der du er helt trygg på eieren isteden for å telle tusenlapper. At folk er villige til å betale betyr ikke at de er/vil bli gode eiere.

Hunden blir ikke solgt til dem som vil betale mest :) Da hadde jeg nok fått solgt henne for mer. 

Det er usannsynlig at hunden kommer på "det åpne marked", da det er flere jeg kjenner som er interessert, og flere veldig veldig gode hjem. 

Jeg har allerede luftet at jeg tenker valpepris om jeg evt skal selge henne, og det ble mottatt med at det var en fornuftig pris. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...