Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er riktig pris om man skal selge voksen hund? 

Det er en tispe på 1 1/2 år, gjeterhundrase, uten store atferdsproblemer, generelt lydig og enkel. Hunden er sjekket for HD (A) ,AD (0),PL (0/0), øyne som valp (fri), MDR1 (bærer), CEA (bærer) og DM (fri). Så tilnærmet avlsklarert. Hunden er stilt ut 9 mnd som junior og uferdig med 2 very good. Men har utviklet seg mye siden, og har fått uttalt fra flere at det er en excellent hund. 

Burde man evt. ta forskjellig pris om man selger til familiehjem, hobbyhjem eller som avlshund? 

Valpepris?

Skrevet

Jeg tenker at prisen forteller noe om hunden, og at det ikke spiller noen rolle i så måte om den selges som familie-, hobby- eller avlshund. 
Jeg tenker i utgangspunktet at man tar halv valpepris for en unghund/voksen, men at man fint legger på litt for en hund som er helsetestet (og frisk).  
Stort pluss for at det ikke er en problemhund (da spiller ikke helsetester og premieringer like stor rolle, for min del).
Premieringer på utstilling kan man kanskje ta noe ekstra for (men der tenker jeg mer på titler).
Hvor mye utstyr som følger med kan også gjenspeiles i prisen. 
Jeg har absolutt ingen fasit på dette...
 

  • Like 1
Skrevet

En hund som er klar for avl og av kvalitet til at den godt kan gå i avl (og nei, den trenger ikke nødvendigvis å være av så god kvalitet at den bør gå i avl selv om den oppfyller raseklubbens krav), så hadde jeg godt kunnet lagt den ut til valpepris. Deretter så er det jo selvsagt markedet som bestemmer da om man får solgt eller ikke. 

Jeg hadde lagt ut hunden for den prisen jeg mener den er verdt ifht potensiale og bruksverdi, så får det være opp til kjøperne hva de vil betale uavhengig av hva de vil bruke hunden til. :) 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis det er en god hund, så er det vel strengt tatt ingen grunn til at den skal ha falt i verdi ved å ha blitt godt oppdratt og grunntrent? Du vet til og med mer om helsa, utseende og egenskaper enn hos en valp. Nå er det jo markedet som bestemmer, og markedet gir ofte mindre for voksne hunder. Men jeg har faktisk betalt mer for de jeg har kjøpt som voksne enn for valpene jeg har kjøpt. Riktignok brukshunder, men jeg vil jo si at verdien på hunden er større med mer trening og når den har vist hva den duger til. 

Skrevet

Jeg betalte 5000 kr og et valpekull den gangen jeg kjøpte en 2 år gammel tispe som var helsetesta, uten atferdsproblemer, ferdig oppdratt og ferdig norsk utstillingschampionat. Det siste var ikke spesielt viktig for meg, men det var helt greit å betale litt for alt det andre :) 

Skrevet

Jeg betalte 17000,- (etter pruting) for en voksen og avlsklar tispe fra landet den var fra. (Men jeg måtte jo fortsatt gjøre endel undersøkelser i Norge og mentaltest da det ikke er i det landet den kom fra.) 

En annen betalte vi landets valpepris for, ferdig champion og avlsklarert i det landet. Men usikkerhet om helsestatusen kom til å bli godkjent. Det ble den, men jeg tror strengt tatt det var en glipp at helseresultatene ble godkjent :P 

Jeg har ingen problemer med å betale for det jeg får. Og det er ingen garantier for at det blir avlshunder tiltross for de er det ved import tidspunktet. Begge de to over ble ikke avlshunder, en pga sykdom og en annen pga andre omstendigheter. 

Skrevet

Betalte 9000 for en voksen, mentalt stabil og helsetestet (u.a.) tispe. Hun var også stilt ut med to storcert, ikke stilt etter to år. Normal valpepris på rasen er vel ca 15 000, for meg var dette et kjempekupp (verdens beste prinsesse i tillegg ?)! Jeg hadde nok vært villig til å betale mer :) 

Legg henne ut til den prisen du tenker hun er verdt, mtp på helse, eksteriør og bruksegenskaper. Det er uansett markedet som bestemmer :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne i teorien vært villig til å betale mer for en unghund som er halvveis avlsklarert etter mine krav, enn en valp en egentlig ikke vet noe om. På den annen side så ser jeg at valpeprisen på min rase har steget til både 16 og 17 lapper, og da er det til slutt en grense for hvor mye en hund er verdt, hva som er rimelig å betale for et dyr som ikke er en inntektsmulighet - jeg anser i hvert fall ikke et valpekull på en tispe som store inntektskilden, og jeg driver ikke med en rase hvor en hannhund kan få hundrevis av valper. Det skulle selvfølgelig også vært en stamtavle som jeg var interessert i, og jeg synes personlig ikke at VG i eksteriør er noe som øker en hunds (avls)verdi. Et bronsemerke i lydighet sier mer om hunden, sånn sett, eller en MH. Men jeg har for eksempel lurt på å importere unghund om fire-fem år, og forventer da å betale mer enn valpepris. Fordelen er at valpeprisen i det landet er såpass lavere enn den er her, slik at hunden kanskje ikke blir noe særlig dyrere enn en norsk valp, og som bonus kommer ferdig røntget. Da er det ikke galskap om jeg betaler dobbelt valpepris i forhold til norsk økonomi - men jeg ville aldri betalt 34.000 for en norsk unghund.

Det som er vanskelig, er jo å skille på avls- og familiehund - hva om en familie kjøper hunden, blir engasjert i rase og miljø, finner ut om to år at det ville vært morsomt å forsøke seg på et valpekull? Skal selger da ha mer betalt for hunden i ettertid? Hva om tispa selges som avlshund, men får pyo og må fjerne livmora etter et halvt år? Skal selger da refundere litt av salgsprisen? Sånn sett tenker jeg at det er lettest å ha en fastpris, som ikke er differensiert ut fra framtidig antatt bruk. Men det betyr ikke at hunden må selges til under valpepris, for den tispa er jo et annet utgangspunkt enn en valp. 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Det er greit å få høre noen tanker om temaet, da det kan hende jeg skal selge tispa til neste år pga. hun ikke fungerer til mitt formål enda. Men hun ville likevel ha vært en fullverdig avlshund (såfremst øynene øyelyses igjen i mine øyne) mtp gemytt, mentalitet og helse. Hunden er også god rasetypisk størrelse, ca. 35 cm og 5,8 kg (shetland sheepdog). Hun ble kjøpt som potensiell avlshund fra gode linjer (helsesjekkede, god mentalitet og godt gemytt), og jeg har møtt mange i slekten. Men hovedsaklig ble hun kjøpt for å satse på agility. 

Jeg har flere mulige hjem før jeg evt. hadde lagt henne ut på noe åpent marked. Hadde dere tatt en lavere pris om det var til noen dere evt. kjente? Jeg synes det er veldig vanskelig. :blink: Så det er vel derfor jeg allerede tenker litt på temaet. 

@SFX : Nei, jeg er enig med deg at en VG ikke øker hundensavlsverdi. Jeg tok det med pga. hunden er stilt ut, og VG vil si at den ser rasetypisk ut:) Kan godt hende jeg har stilt ut igjen før salg (venter på pels som skal vokse..), og at hun da får excellent.

Skrevet
Akkurat nå, Elita2005 skrev:

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Det er greit å få høre noen tanker om temaet, da det kan hende jeg skal selge tispa til neste år pga. hun ikke fungerer til mitt formål enda. Men hun ville likevel ha vært en fullverdig avlshund (såfremst øynene øyelyses igjen i mine øyne) mtp gemytt, mentalitet og helse. Hunden er også god rasetypisk størrelse, ca. 35 cm og 5,8 kg (shetland sheepdog). Hun ble kjøpt som potensiell avlshund fra gode linjer (helsesjekkede, god mentalitet og godt gemytt), og jeg har møtt mange i slekten. Men hovedsaklig ble hun kjøpt for å satse på agility. 

Jeg har flere mulige hjem før jeg evt. hadde lagt henne ut på noe åpent marked. Hadde dere tatt en lavere pris om det var til noen dere evt. kjente? Jeg synes det er veldig vanskelig. :blink: Så det er vel derfor jeg allerede tenker litt på temaet. 

@SFX : Nei, jeg er enig med deg at en VG ikke øker hundensavlsverdi. Jeg tok det med pga. hunden er stilt ut, og VG vil si at den ser rasetypisk ut:) Kan godt hende jeg har stilt ut igjen før salg (venter på pels som skal vokse..), og at hun da får excellent.

Jeg sa det om VG fordi det for meg ikke er en salgspitch - jeg kan selv se om en berner er såpass rasetypisk at den kan få en VG, og jeg synes ikke at VG i utgangspunktet er godt nok for å være en avlshund rent eksteriørt, fordi vi i min rase har såpass mange bra hunder - og når vi har så mange bra hunder synes jeg en kan for min del og min rase forvente at en avlshund ligger på CK-kvalitet. Når det er sagt, så har jeg valpeplaner på ei fôrtispe, som kun er utstilt én gang, og da fikk excellent. Hun er ikke av CK-kvalitet i mine øyne heller, men hun har en fantastisk MH, hun er gjennomført herlig mentalt, hun har utenlandske farslinjer som bidrar med noe nytt blod - hvilket i hvert fall jeg trenger, alle i kullet er fri fram og bak, og helheten gjør at jeg velger å bruke henne. En må jo alltid tenke helhet, og det er litt som et mixebord i et musikkstudio, hvor en noen ganger tillater mindre av ditten hvis mer av datten kompenserer for å få den harmonien en søker likevel. Og da er eksteriør lettest å vike på først. Men jeg personlig ville ikke slengt mange tusen på bordet for en hund som ikke fortjente mer enn VG - det er jo forskjell på hva den fikk som ung, og hva den faktisk fortjener når den er ferdig utviklet. En har jo også ulike prioriteringer og muligheter til å være kresne i ulike rasemiljøer.

Det du har uthevet er et vanskelig spørsmål - jeg tenker det kommer an på settingen, og hva du synes kjennes riktig. Hundens verdi er jo den samme. Vi har solgt valp til slekt, som betalte vanlig valpepris, og vi har kjøpt valp av gode venner til ordinær valpepris. Men forrige hannhund hadde tispebesøk, hvor vi ikke tok noe for spranget - oppdretter hadde oppdrettet hannhundens mor, så det var hennes egne linjer hun kom for å finne tilbake til, og det var en selvfølge at hun ikke skulle betale for det. 

Skrevet
Just now, SFX said:

Jeg sa det om VG fordi det for meg ikke er en salgspitch - jeg kan selv se om en berner er såpass rasetypisk at den kan få en VG, og jeg synes ikke at VG i utgangspunktet er godt nok for å være en avlshund rent eksteriørt, fordi vi i min rase har såpass mange bra hunder - og når vi har så mange bra hunder synes jeg en kan for min del og min rase forvente at en avlshund ligger på CK-kvalitet. Når det er sagt, så har jeg valpeplaner på ei fôrtispe, som kun er utstilt én gang, og da fikk excellent. Hun er ikke av CK-kvalitet i mine øyne heller, men hun har en fantastisk MH, hun er gjennomført herlig mentalt, hun har utenlandske farslinjer som bidrar med noe nytt blod - hvilket i hvert fall jeg trenger, alle i kullet er fri fram og bak, og helheten gjør at jeg velger å bruke henne. En må jo alltid tenke helhet, og det er litt som et mixebord i et musikkstudio, hvor en noen ganger tillater mindre av ditten hvis mer av datten kompenserer for å få den harmonien en søker likevel. Og da er eksteriør lettest å vike på først. Men jeg personlig ville ikke slengt mange tusen på bordet for en hund som ikke fortjente mer enn VG - det er jo forskjell på hva den fikk som ung, og hva den faktisk fortjener når den er ferdig utviklet. En har jo også ulike prioriteringer og muligheter til å være kresne i ulike rasemiljøer.

Det du har uthevet er et vanskelig spørsmål - jeg tenker det kommer an på settingen, og hva du synes kjennes riktig. Hundens verdi er jo den samme. Vi har solgt valp til slekt, som betalte vanlig valpepris, og vi har kjøpt valp av gode venner til ordinær valpepris. Men forrige hannhund hadde tispebesøk, hvor vi ikke tok noe for spranget - oppdretter hadde oppdrettet hannhundens mor, så det var hennes egne linjer hun kom for å finne tilbake til, og det var en selvfølge at hun ikke skulle betale for det. 

Takk for svar :) Selv om det var så relatert til denne tispa. Men det kan jeg ikke forvente heller, for jeg har ikke lagt ut noe bilde av henne. 

Hmm, ja, det står på meg.. Det kommer til å bli skikkelig vanskelig om jeg bestemmer meg for å selge henne.

Skrevet
Akkurat nå, Elita2005 skrev:

Takk for svar :) Selv om det var så relatert til denne tispa. Men det kan jeg ikke forvente heller, for jeg har ikke lagt ut noe bilde av henne. 

Hmm, ja, det står på meg.. Det kommer til å bli skikkelig vanskelig om jeg bestemmer meg for å selge henne.

Det er jo umulig å svare på hva DIN hund skal selges for - uavhengig av bilde, jeg driver ikke med sheltie. Jeg har bare svart på hva jeg ville gjort i et scenario hvor en unghund/voksen hund skal selges/kjøpes og jeg er involvert. Sheltie er jo også en rase med høy eksteriør kvalitet, i så måte er ikke VG det som lokker utstillere - men om du skal selge henne som brukshund, så kan du jo si at hun er ferdig utstillingsmerittert i forhold til brukschampionat, for eksempel (om hun er det). Skal hun selges som utstillingshund spiller det heller ikke så stor rolle hva hun oppnådde i ringen i fjor om hun var uferdig, da er det gode bilder, video av bevegelser og stamtavla som selger. Skal hun selges som avlstispe, så er helsetestene mer viktige, tenker jeg. 

Skal hun selges som avlstispe, så er det jo også de som selger til redusert pris mot en avtale om at du får valp til halv pris etter henne. Det er en million kontrakter og avtaler der ute, du får neppe noen fasit av oss :D 

Skrevet
32 minutes ago, SFX said:

Det er jo umulig å svare på hva DIN hund skal selges for - uavhengig av bilde, jeg driver ikke med sheltie. Jeg har bare svart på hva jeg ville gjort i et scenario hvor en unghund/voksen hund skal selges/kjøpes og jeg er involvert. Sheltie er jo også en rase med høy eksteriør kvalitet, i så måte er ikke VG det som lokker utstillere - men om du skal selge henne som brukshund, så kan du jo si at hun er ferdig utstillingsmerittert i forhold til brukschampionat, for eksempel (om hun er det). Skal hun selges som utstillingshund spiller det heller ikke så stor rolle hva hun oppnådde i ringen i fjor om hun var uferdig, da er det gode bilder, video av bevegelser og stamtavla som selger. Skal hun selges som avlstispe, så er helsetestene mer viktige, tenker jeg. 

Skal hun selges som avlstispe, så er det jo også de som selger til redusert pris mot en avtale om at du får valp til halv pris etter henne. Det er en million kontrakter og avtaler der ute, du får neppe noen fasit av oss :D 

Ok, takk for at du deler dine meninger :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

En hund man har hatt ett par år har man rukket å få et nært forhold til, så jeg hadde faktisk solgt for en symbolsk sum.

for meg er det mye viktigere å finne et godt hjem, der du er helt trygg på eieren isteden for å telle tusenlapper. At folk er villige til å betale betyr ikke at de er/vil bli gode eiere.

Skrevet
2 hours ago, comit said:

En hund man har hatt ett par år har man rukket å få et nært forhold til, så jeg hadde faktisk solgt for en symbolsk sum.

for meg er det mye viktigere å finne et godt hjem, der du er helt trygg på eieren isteden for å telle tusenlapper. At folk er villige til å betale betyr ikke at de er/vil bli gode eiere.

Hunden blir ikke solgt til dem som vil betale mest :) Da hadde jeg nok fått solgt henne for mer. 

Det er usannsynlig at hunden kommer på "det åpne marked", da det er flere jeg kjenner som er interessert, og flere veldig veldig gode hjem. 

Jeg har allerede luftet at jeg tenker valpepris om jeg evt skal selge henne, og det ble mottatt med at det var en fornuftig pris. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...