Gå til innhold
Hundesonen.no

Raya har blitt aggresiv


marcoograya

Recommended Posts

Okey..Raya er 8 år..Ikke gammel til å være collie, men...Når jeg fikk henne var hun glad omgjengelig og snill..Men: Hun er veldig og da mener jeg veldig aggresiv på andre hunder.Hun har bete meg opp til flere ganger og jeg får INGEN advarsel..og jeg kan se de fleste tegna da jeg har hatt meget aggresiv hund tidligere..

Hun har bete gjester som kommer...greitt det var en situasjon i det hele, men alikevel..det var en person hun hadde blitt kjent med.

Hun kan fly på Marco når han går forbi henne..Hun tåler ikke at folk går på andre siden av gaten når jeg går tur...Da bjeffer hun og klikker rett og slett og der har jeg prøvd alt.. Hun er også ofte syk og lungene begynner sakt men sikkert å svikte..kommer surkle lyder og skrape lyder fra halsen... Hun ser dårlig og kan bjeffe på meg på kort avstand da hun ikke ser at det er meg..

Jeg stoler rett og slett ikke på henne..når hun hilser på folk gir hun alle tegna på at nå biter jeg deg snart..

Hun har slosst med andre hunder og gitt dem så juling at de måtte sy...

Ting som aldri tidligere har reagert på , klikker hun på..som f.eks. damer med gåstol, barnevogner...

Og en ting til..kommer det en liten hund...da løfter jeg henne opp..hun drepte nesten en en gang hos sin forrige eier...

Som sagt..jeg kan ikke stole på henne i det hele tatt...

Hun ble sånn etter at jeg tok en ny øyenanalyse på henne og vet det at hun ser dårlig...kan bli blind når som helst...

så..jeg vil gjrene høre deres mening ..hva ville dere gjort i en slik situasjon...er det nødvenig med flere aggresive hunder her eller bør hun avlives...nytter ikke omplassere en slik hund..eller?

Jeg har ikke lyst å kvitte meg med henne, emn vet snart ikke min arme råd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har vært i samme situasjon.

min hund måtte avlives hun var lifsfarlig. bet meg hver eneste gang vi gikk tur. hun glefsa etter bar n og andre ting og :D

men du kan prøve munnkurv?

det skulle vi men de hadde ingen i vår størrelse dermed ble det avliving.

huff for en situasjon du er i :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ingen lett situasjon du står oppe i, men sånn jeg forstår det så har hunden din en de plager. I og med at hun plutselig endret atferd tenker jeg hvertfall at hun ikke har det særlig godt lenger. Jeg ville nok satt meg ned og vurdert nøye situasjonen og tenkt etter hva som er best for henne. Sånn som det høres ut på innlegget hadde det kanskje vært best å la henne slippe plagene mer. Jeg vet ikke om du har snakket med vetrinæren din om hva h*n mener er best for hunden din, men hvis du ikke har gjort det burde du kanskje gjøre det. Jeg er ingen vetrinær , men utifra hva du beskriver tror jeg at jeg ville latt hunden min slippe hvertfall. Som sagt, det er vanskelig, men som hundeeier er man nødt til å tenke hva som er best for hunden og ikke tenke på hvor trist det blir. (Jeg vet det er vanskelig å tenke sånn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn litt off topic: om du har hatt agressive hunder før, så kan denne hunden gi anderledes signaler enn de du er vant til. Spesielt ettersom det tyder på at det er fysiske plager som gjør at hun er agresiv.

Ellers: Nei, åtte år er ingen alder på en collie. De felste vi har hatt har blitt 13++. Men det er jo ikke alderen som bestemmer hvorvidt hunden har det godt eller ikke. Jeg regner nesten med at du har vært hos veterinær for en ordentlig utredning? På lunger og ellers klinisk undersøkelse?

Du beskriver, slik det høres ut for meg, en hund som ikke har det helt bra.

Når du spør hva jeg ville gjort i din situasjon, så må jeg svare ut i fra slik jeg oppfatter situasjonen. Om dyrlegen ikke kunne hjelpe henne med hennes plager, ville jeg latt henne slippe. Hvorfor vente til hun blir blind også? Om hunden min allerede ikke hadde det noe godt, ville jeg ikke latt henne oppleve neda mere ubehageligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det som er problemet er at hun viser ingen tegn til smerte...hun er ellers veldig flink til å vise visst hun har vondt noe sted...

selfølgelig vet jeg at elle hunder har forskjellige måter å vise aggresjon...men jeg vet hva jeg skal se etter...

vi har vært ho vet men det eneste de kunne si var at det var vanlig til en såå gammel hund å være, men at hun fint kunne leve noen år til...teit av meg å ikke skrive dette først egentlig...menmen...

iallefall..så er hun sååå glad når hun er med meg meg og samboeren min og hun er som en lite valp når hun får ballen..men andre folk og hunder og disse rare lydene i halsen..huff...jaja...vi får se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale deg og ta en tur til en skikkelig dyktig veterinær, den som Annette (Loke) her inne brukte på sin forrige hund, Pan. Hun heter Cecilie ettellerannet, send en PM til Loke og spør. Så får du en skikkelig utredning, både fysisk og psykisk.. Raya er jo verdt det, hun er ikke særlig gammel en gang. Det kan være hun har fysiske plager du ikke ser..

Dessuten.. Det er jos tore forskjeller på hunder etter hvorfor de er aggressive; fryktaggrssive, fordi de har smerter o.l. Men jeg anbefaler deg å høre med Annette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

macroog raya skrev: vi har vært ho vet men det eneste de kunne si var at det var vanlig til en såå gammel hund å være, men at hun fint kunne leve noen år til...

Kan du si litt om hva den vetrinæren gjorde? Hva undesøkte h*n? Om du hører at det surkler i lungene så er det jo noe der! vart det tatt noe blodprøver? Sånn som du beskriver hunden og om den var min, så hadde jeg nok vurdert å la den få vandre... Hvorfor skal du vente til den blir blind og gjerne enda mer syk og redusert? Det er vel bedre å la den få gå mens den har litt verdighet igjen..

og her er litt til: ...nytter ikke omplassere en slik hund..eller?

Hallo?? man omplasserer ikke en 8 år gammel hund som ikke er frisk!! Bare å beklage men i mine øyne er det det samme som å fraskrive seg sitt eget ansvar som hunde eier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler rett og slett ikke på henne..når hun hilser på folk gir hun alle tegna på at nå biter jeg deg snart..

Hun har slosst med andre hunder og gitt dem så juling at de måtte sy...

Ting som aldri tidligere har reagert på , klikker hun på..som f.eks. damer med gåstol, barnevogner...

Og en ting til..kommer det en liten hund...da løfter jeg henne opp..hun drepte nesten en en gang hos sin forrige eier...

Som sagt..jeg kan ikke stole på henne i det hele tatt...

For meg høres hun ut som en tikkende bombe og jeg ville avlivet henne. Den dagen hun fyker i og biter en liten unge eller tar livet av en liten hund kommer du til å få det veldig tøft. Synes ikke det høres ut som om det er verd å ta sjansen. Etter min mening har ikke en aggressiv hund som biter livets rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt dit : http://www.alternativetdyreklinikk.no/ hvis jeg var deg.Dit dro jeg med Pan og hvis jeg hadde dratt dit tidligere så er det mulig han hadde levd nå.

Cecilie Strømstad heter vetrinæren jeg bruker der.Hun er også ekspert på canis så du kan lese noen av svarene hennes der og få litt inntrykk av henne.For meg så høres det ut som hun har vondt...Og en vanlig dyrlege undersøkelse avdekker veldig lite.(pan var først inn og ut av vetrinærkontoret fra han var 3 mnd uten at de fant noe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt profesjonell hjelp, dette kan fikses. mitt motto er, alt med hunden min kan gjøres til det bedre..finns hundepsykologer som kan hjelpe det her, Hun er vel i overgangsalderen, kvinner har en tendens til og glefse da B) Ikke gi opp ihvertfall med det først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey..Raya er 8 år..Ikke gammel til å være collie, men...Når jeg fikk henne var hun glad omgjengelig og snill..Men: Hun er veldig og da mener jeg veldig aggresiv på andre hunder.Hun har bete meg opp til flere ganger og jeg får INGEN advarsel..og jeg kan se de fleste tegna da jeg har hatt meget aggresiv hund tidligere..

Hun har bete gjester som kommer...greitt det var en situasjon i det hele, men alikevel..det var en person hun hadde blitt kjent med.

Hun kan fly på Marco når han går forbi henne..Hun tåler ikke at folk går på andre siden av gaten når jeg går tur...Da bjeffer hun og klikker rett og slett og der har jeg prøvd alt.. Hun er også ofte syk og lungene begynner sakt men sikkert å svikte..kommer surkle lyder og skrape lyder fra halsen... Hun ser dårlig og kan bjeffe på meg på kort avstand da hun ikke ser at det er meg..

Jeg stoler rett og slett ikke på henne..når hun hilser på folk gir hun alle tegna på at nå biter jeg deg snart..

Hun har slosst med andre hunder og gitt dem så juling at de måtte sy...

Ting som aldri tidligere har reagert på , klikker hun på..som f.eks. damer med gåstol, barnevogner...

Og en ting til..kommer det en liten hund...da løfter jeg henne opp..hun drepte nesten en en gang hos sin forrige eier...

Som sagt..jeg kan ikke stole på henne i det hele tatt...

Hun ble sånn etter at jeg tok en ny øyenanalyse på henne og vet det at hun ser dårlig...kan bli blind når som helst...

så..jeg vil gjrene høre deres mening ..hva ville dere gjort i en slik situasjon...er det nødvenig med flere aggresive hunder her eller bør hun avlives...nytter ikke omplassere en slik hund..eller?

Jeg har ikke lyst å kvitte meg med henne, emn vet snart ikke min arme råd...

Kajse det er på tide å la hunden slippe(forde om den ikke er "gammel")

hadde det vært min hund såhadde den sluppet det er helt sikkert.

Vi har avtalt meg og samboer sammen at den dagen vi ser samojeden ha vondt eller blir aggresiv på grunn av hoftene så er det rett til vetten for å la henne slippe noe lidelser(hun har sterk HD).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi har nå vært hos dyrlegen da...Ingen feil...Fikk prøvene for litt siden og hun er frisk som en fisk... Hun lager da altså masse rare lyder for morro skyld..jaja...Godt det gikk den veien iallefall..Så nå kan Raya leve leeeenge ;) Såååå glad!!!

Men dyrlegen mente at den aggresiviteten var fordi jeg var for pinglete med henne...Hun var tøff selv og da mente han at hun tålte en trøkk...Han mente jeg skulle være hardere med henne, Ha mer A4 regler og kjøre hard diett og masse trening..*sukk*..Men tror nok han har rett...hun er jo ikke gammel, men bare sinnsykt dominant...

Så nå er det trening trening og atter trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå vært hos dyrlegen da...Ingen feil...Fikk prøvene for litt siden og hun er frisk som en fisk... Hun lager da altså masse rare lyder for morro skyld..jaja...Godt det gikk den veien iallefall..Så nå kan Raya leve leeeenge ;) Såååå glad!!!

Men dyrlegen mente at den aggresiviteten var fordi jeg var for pinglete med henne...Hun var tøff selv og da mente han at hun tålte en trøkk...Han mente jeg skulle være hardere med henne, Ha mer A4 regler og kjøre hard diett og masse trening..*sukk*..Men tror nok han har rett...hun er jo ikke gammel, men bare sinnsykt dominant...

Så nå er det trening trening og atter trening...

Det var akkurat den beskjeden jeg fikk hos de andre dyrlegene jeg var hos med Pan :P Vi fløy jo inn og ut av diverse dyrlege kontor i nesten 2 år og svaret var mer eller mindre det samme hver gang men med variabel ordlyd og tydelighet:

Våre prøver sier han ikke er syk ergo er han dominant eller ihvertfall dårlig oppdratt.Vel, Pan var veldig syk og langt fra dominant i tillegg var han nok bedre oppdratt enn bikkja til de fleste dyrleger.

Men Pan var Pan og Raya er Raya og du kjenner jo hunden best, har hun vondt så har du vel sannsynligvis en følelse av at hun har det,(det hadde jeg med Pan) men JEG ville uansett fått en second opinion på en hund som "plustelig" endret atferd. Sånn i tilfelle det faktisk ER noe vondt noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med loke, jeg. Vil du vite at det ikke er noe galt og eventuelt hvorfor hun er blitt som hun er så ta kontakt med alternativet... Der gir de seg ikke før de vet hva som er galt og de er dønn ærlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...