Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet over valp - biting og manglende kontakt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Just now, Kangerlussuaq said:

OK, ser den. Min valp hadde aldri noe panikk, eller redsel med bånd så det kunne ikke falle meg inn at det var tilfelle.

Nei, noen av oss er heldig og har raser som ikke lager baluba av ting, jeg ser ikke for meg at frallen ville freaka ut om jeg bandt henne fast 10 uker gammel. Men for de fleste hunder så tar det tid å forstå konseptet bånd, halsbånd - sitte fast i ting - og har man da en valp som ligger litt høyt - ja, så er veien kort til fullstendig dilerium og hysteri.

Som sagt, jeg er stor tilhenger av timeout på valper som blir uregjerlig, men tilpasset alderen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for fantastiske svar. Vi har lest alle svar, og tatt alle råd i mot. Vi har innsett at det utelukkende er våre forventninger det har vært noe galt med, og at valpen vår er helt normal og fantastisk. Dette hjalp virkelig masse! Vi har justert ned forventningene våre mye, og skal fortsette med å prøve å avlede valperaptusene. Vi kommer ikke til å binde ham fast, men kan kanskje prøve å holde ham etterhvert. Etter at vi leste disse svarene har ting føltes mye bedre, og vi har innsett at det ikke er noe galt med oss eller ham, men at det faktisk er helt normalt. Vi blir fremdeles smårare av raptusene hans, men skjønner at det er helt normalt. Nå nyter vi valpetiden mye mer, og jeg kjenner mer og mer på den voldsomme kjærligheten til dette fantastiske, nye familiemedlemmet. Tusen takk for hjelpen snille dere, det hjalp virkelig. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du har fått så mange gode svar :)
 

jeg kjenner meg veldig igjen. Fikk min første valp ifjor høst, følte meg veldig godt forberredt da jeg har hatt hund i 12 år, men hun var omplasseringshund, så valpetida hadde jeg ingen erfaringer med. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke :P Jeg visste det var mye jobb, men jeg visste ikke på hvilken måte. Omfanget av biting var overraskende for meg, og det å måtte holde øye med den non-stop mens den var våken :P

Jeg gjorde ikke noe spesielt med bitingen, jeg hadde bare bestandig noe annet klart som jeg kunne stappe inn i pirayamunnen. Leke eller tyggeben. Hjalp sånn helt ok selvom hender var gøyest :P Det gikk veldig fort over ved tannfelling, så hold ut og trøst dere med at det går over. :)

Raptusene var en prøvelse... Husker jeg spurte andre hundefolk, "Når kan jeg gjøre noe så dagligdags som å slappe av med en film eller serie på kvelden??" Tror kveldsraptusene begynte roe seg mer da hun ble 5 mnd og oppover. Husker ikke helt, og det vil jo være individuelt sikkert.

Jeg følte og at jeg ikke hadde så veldig mye kontakt med henne. Når jeg ser tilbake på den tida, føler jeg at jeg ikke hadde noe særlig nært forhold til henne. Hun var bare en gal liten monstervalp liksom! Føler at personligheten og kontakten har kommer med tiden. Kan ikke huske at hun var kosete som liten valp, bare når hun sovnet i fanget og var helt utslått. Men hun har endt opp som en skikkelig kosejente! Hun er nå 11 mnd og er verdens deiligste lille godklump. Full av kjærlighet og personlighet. 

Hold ut, det blir bedre, og dere er ikke alene om å ha andre forventninger! Det blir nok supert å komme på valpekurs, det hjelper veldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...
På 9/10/2017 at 7:01 PM, Guest Belgerpia skrev:

En helt normal valp.

Og NEI - dere skal IKKE binde en 10 uker valp vekk fra dere som timeout. Man binder ikke fast en 10 uker gammel valp. Før man kan bruke binding som timeout så skal valpen vite hva å være bundet betyr.
Løft valpen opp og hold den på fanget til den blir rolig. Og det er begrenset hvor hardt en 10 uker gammel valp biter, deal with it - hold valpen og stryk på den til den blir rolig.
Alternativt så har dere en valpebinge som dere kan sette valpen i når den er helt raptus. Viktig at dere ikke kjefter, ikke gir oppmerksomhet for hyling, piping og bjeffing - men lar den sitte til den er lugn. Da løfter dere den ut og er fortsatt lugne.

Er klar over at dette er en gammel tråd, men synes uansett ikke ditt innlegg kan få stå uimotsagt. Valpen vår har hjørnesteinen spissere enn synåler og det behøver ikke være særlig hardt før det blir hull. Kona måtte få stivkrampesprøyte, selv er jeg vaksinert for ikke lenge siden. Så "deal with it" kan du gjøre selv om du synes det er gøy å dra til legevakta for å få behandling. Alle valper er forskjellige, akkurat som menneskebabyer, så selv om din valp ikke bet plagsomt hardt kan godt andre gjøre det, å være besserwisser på tynt grunnlag er ikke særlig tillitvekkende....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...