Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny anbefaling vaksine valper under 1 år for HCC v.16 uker.


Recommended Posts

Skrevet

https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/32649

 

Undersøkte selv muligheten til å ta antistoff test, men det viste seg koste 3 ganger mer enn vaksinen. 

"....– Det er rapportert at opptil ti prosent av valpene ikke oppnår beskyttelse når den siste grunnvaksinen blir gitt ved 12 ukers alder. Det kan skyldes at de fortsatt har antistoffer fra mor i kroppen, og de kan blokkere for vaksinen. Derfor vil det øke beskyttelsen mot sykdommen hvis valpene vaksineres mot HCC både ved 12 og 16 ukers alder, sier Seierstad"

Skrevet

Syns dette er skumle greier, men bra dent anbefales vaksine også ved 16 ukers alder. Jeg bor på vestlandet, og her har der ikke vært noe tilfeller av det ennå, men jeg var likevel bekymret siden min hund er 1 år og tydeligvis i farsonen. Hun skulle hatt ny vaksine i november, men etter samtale med veterinær så fikk hun den i forrige uke istedet.

Skrevet

Om jeg har forstått riktig er en av de to valpene som var mistenkt syk av smittsom av leverbetennelse obdusert og da fant de ut at den ikke hadde smittsom leverbetennelse.. Så da er det bare en valp som er død av denne sykdommen i Norge.

Valpen som er obdusert var fra samme kennel som min valp og jeg har ikke tenkt til å vaksinere på nytt. 

Skrevet
19 timer siden, Lemen skrev:

Om jeg har forstått riktig er en av de to valpene som var mistenkt syk av smittsom av leverbetennelse obdusert og da fant de ut at den ikke hadde smittsom leverbetennelse.. Så da er det bare en valp som er død av denne sykdommen i Norge.

Valpen som er obdusert var fra samme kennel som min valp og jeg har ikke tenkt til å vaksinere på nytt. 

Hvor har du lest dette? 

Skrevet
2 timer siden, Teserere skrev:

Hvor har du lest dette? 

Hundens eier har fortalt det på en raseside (Livet med puddel) på fb.

Skrevet (endret)
3 timer siden, Teserere skrev:

Kanskje du vil dele? 

Siden innlegget er skrevet på en lukket gruppe kan jeg ikke linke dit, men trådstarter har godkjent at innlegget kan deles ved klippe ut teksten:

: 
Hei. For ca 2 uker siden ble hvalpen ( 6 mnd) til min mor (bor på Fornebu) avlivet på veterinærhøyskolen på grunnlag av misstanke til leverviruset som er smittsomt. Prøvesvarene viste nå at det IKKE var viruset, men trolig bare noe den hadde spist. Jeg og min mor er helt knust. Dette var min mors 4 puddel, og alt lå tilrette for et lykkelig hundeliv. Vi skulle starte på dressurkurs samme dag..vi var så utrolig fornøyd med "Iris" dverg, tispe, perfekt for min mor. Savnet og sorgen er stor etter å fylle dette tomrommet med en ny valp. Vi har ringt rundt og kontaktet flere oppdrettere, men det viser seg å være lange ventelistet etter nettopp en dverg tispe. Mitt budskap er at det IKKE er noe epedemi å frykte. Hadde ikke veterinæren hørt om viruset på hunden fra Rykkinn tidligere, hadde ikke vår lille Iris blitt avlivet på timen.

Videre trenger vi all hjelp som er mulig å få til å finne en ny dverg tispe til min mor, dersom dere har noen kontakter eller tråder å trekke i. Den vil få verdens beste matmor og "søster". Takk1f60a.png?

Min lille hund gikk på tur med meg på Storøya på Fornebu kl 10:30 sprudlende glad lekte vi i hundeparken . Litt over en time senere var jeg ved bilen , hun kastet opp fikk akutt diaré og falt om . Jeg brukte 4min til Fornebu Dyreklinikk som var like ved . Der ga de henne oksygen og hun kviknet til , men de mente at hun måtte på sykehus og dro til Veterinærhøyskolen med henne . Der tror jeg de hadde panikk , for en hund fra Rykkinn hadde død av smittsom levervirus uken før . Min lille Iris var vaksinert mot denne sykdommen 2 ganger . Likevel var de engstelige .Iris lå på Metadon . Veterinæren sa at det var ikke noe å gjøre . Jeg ba tynt om at min lille hund måtte få mere tid . Da sier dyrlegen at det vil medføre vanvittige smerter , og vi gråter og sier at da må dere jo ta henne . Nå vet vi at min lille hund ikke hadde dette viruset . I ettertid har dyrlegen fortalt at de har ikke isolat på sykehuset . Derfor kunne de ikke ta min lille iris på sykestuen til observasjon . Alt dette skjedde på en dag . Jeg våknet opp med en glad hund , på kvelden hadde jeg ingen hund . Jeg har fremdeles ikke fått svar på hva min hund døde av .

--

Det hele er forferdelig tragisk synes jeg. 

 

Endret av Lemen
Redigerte bort navn da eier og familie vil vente med å gå offentlig ut med navn. Historien er den samme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...