Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddel, mellompuddel og dverg/toypuddel-hva er forskjellen?


Recommended Posts

Skrevet

Selv om jeg ikke kan fordra pelsarbeid, så har jeg ikke helt sluppet taket i tanken på en puddel i fremtiden..:) Nå jar jeg jo bare egen erfaring fra dverg og det var en fantastisk hund-bortsett fra pelsen da.:P

Til dere som har erfaring med de ulike variantene, hva er egentlig forskjellen på de? Nå snakker jeg jo ikke om eksteriøret men helse og gemytt? :) 

Skrevet

Jeg ønsker først og fremst en frisk hund ( hvor utbredt er f.eks allergi i de ulike variantene?) en hund med minimal jaktlyst og liten radius. Min dverg hadde hverkeb jaktlyst eller stor radius mens en annen dverg jeg kjente hadde rikelig jaktlyst. Selvfølgelig vil det jo variere fra individ til individ men er det noen skal vi si, merkbar forskjell på variantene? 

Skrevet

I teorien skal det jo bare være størrelsen som er forskjellen, men det er som kjent forskjell på teori og praksis, så noen variasjoner er det jo. 

Som jeg skreiv i en annen tråd for et års tid siden :P så syns jeg den største forskjellen ut fra MH i Sverige, som fører statistikk, at mellompudler er mer hund. De har mer lekelyst, mer jaktlyst, mer stress. Men de er også mer sosiale, har mer lekelyst (det er positivt i min bok selv om noen syns det er slitsomt :P ), har bedre avreagering, er mer nysgjerrige. Det finnes selvsagt stor- og dverg-/toy-pudler som har dette også, men statistisk sett ligger mellomen bedre an på mentalbiten i forhold til det jeg liker i en hund, i hvert fall. 

Helsemessigsett så er det dette med hofter på mellom. Det er få som røntger, og av de få som blir røntget er det ca 40 % som har HD i en eller annen grad. Toy- og dverg- blir røntget sporadisk, så ingen veit helt hvordan statistikken ville sett ut hos dem, men jeg ser ikke helt at det skal være noe bedre på de størrelsesvariantene enn det er på mellom, både fordi at de ofte er både toy og dverg bak i stamtavlene på mellom, og fordi at når man ikke bryr seg noe om hofter, så blir heller ikke forekomsten redusert, snarere tvert i mot. Vi har også Leg Perthes på småpudlene, så for meg så er dette med hofter viktig. 

Knær blir rutinemessig sjekket hos avlsdyr i alle småvariantene, og puddelfolk generelt er flinke til å øyelyse i hvert fall de som går i avl, puddelklubbens anbefalinger er at øyelysningsattesten ikke skal være mer enn 2 år før paring, f.eks. Av øyesykdommer har vi PRCD-PRA (som vi gentester for), PRA, katarakt og feilstilte øyehår først og fremst. Mest feilstilte øyehår, som kan både være helt uproblematisk for hunden, og et kjempeproblem for hunden. Det er verst på toy og dverg, tror det var rundt 40 % av alle som ble øyelyst som hadde feilstilte øyehår da vi hadde om øyesykdommer på oppdretterkonferanse for noen år siden, og rundt 20 % av mellomen. 

Immunrelaterte sykdomer, som Addison, SLO, allergier, er det vanskelig å få en oversikt over, dessverre. Noen er åpne om det, noen er ikke. Jeg syns at SLO har vært en vanskelig ting å komme utenom når jeg har kikket på hannhunder, om de ikke har det selv, har de halvsøsken som har det, en onkel som gir det, er fra linjer der det er mye av det osv. Addison har jeg ikke hørt noe større om på småvariantene, uten at det gjør at jeg tror at det ikke finnes, men forhåpentligvis er det ikke spesielt utberedt. Det samme med allergier, jeg hører om en og annen, men ikke et så stort antall at jeg reagerer på det. Som sagt, jeg syns det har vært verre med SLO. Jeg er usikker på hvordan det er på småvariantene, jeg har mellom og er mest oppdatert på mellom, men som sagt, det ligger mye av det samme bakover i stamtavlene, og da tenker jeg at status er omtrent det samme, størrelse har liksom ingenting å si for immunrelaterte sykdommer. 

Storpuddel veit jeg ikke så altfor mye om helsa på, de avles jo helt utenfor de andre variantene, en stor mellompuddel blir aldri en storpuddel selv om en liten mellompuddel blir en dverg, liksom, og en liten storpuddel vil aldri bli en mellompuddel selv om den er under 45 cm, så det er ingen sammenblanding av stamtavler mellom storpuddel og småvariantene. Skal ikke være, i hvert fall. I USA f.eks er jo inndelingen litt annerledes, der er de vel standard poodle fra 38 cm, så begge mine frøkner ville vært storpudler der, selv om de er mellompudler her. 

Men, de har jo faktisk et krav om fri hofter for å gå i avl, så de har mindre HD enn småvariantene (og med småvariantene mener jeg mellom, for som nevnt, det er få som røntger toy og dverg). De skal også være øyelyste, og de har mindre feilstilte øyehår enn småvariantene i hvertfall, uten at jeg helt husker prosenten deres. De har dog litt mer immunrelatert sykdom, uten at jeg kan banne på det, for det er jo avhengig av at folk er åpne om sykdommer som dukker opp, og så lenge det er skam å ha avla frem en syk hund, kommer det ikke til å være frivillig åpenhet om det. Men jo, de har nok litt mer addison enn det er på småvariantene, så vidt jeg har fått med meg. De har også en sykdom som heter Sebaceous Adenit, der talgkjertler slutter å fungere, og resultatet er flass og håravfall. Det går også på immunforsvaret. 

Det er også epilepsi på puddel. Hvordan det fordeler seg mellom variantene har jeg ingen oversikt over, men jeg veit det finnes på både mellom og stor, så jeg antar det er på toy og dverg også. 

Det virker kanskje som jeg svartmaler nå, eller at det er klin umulig å få tak i friske pudler, og så ille er det jo heldigvis ikke. Det er jo litt av "problemet" med å være åpne om sånt, da har man jo plutselig et problem da, som andre som ikke er åpne om det ikke har, liksom. Ta f.eks levealder, som Berner sennenhund blir kritisert for, de lever så kort de, så folk kjøper heller Sankt Bernard, for der finnes det ingen oversikt over levealder, så der veit man ikke hvor gjennomsnittet ligger. Det er noe av det samme i mindre skalaer, da min groenendael fikk to tisper etter seg med pannus, var det plutselig et problem med hennes linjer (og det var det jo!), selv om gransking av diagnoser, stamtavler og info funnet på ymse hjemmesider viste at det ikke var unikt for hennes linjer i det hele tatt, det var bare det at @Belgerpia og jeg snakket om det høyt og offentlig. Jeg føler det er det samme når jeg sier at mine mellompudler har litt mye stress i seg, da er det plutselig et linjeproblem jeg har (og jeg har stress på mine linjer, det er ingen tvil om det heller), men mine er ikke unike der, det er bare det at jeg sier det. 

Men, skulle jeg hatt en puddel med minimalt med jaktlyst og liten radius, ville jeg nok sett på storpuddel, og da fra oppdrettere som har rolige, "docile" hunder. Du får variasjoner der og, men de oppdretterene som har storpudler jeg ville hatt (tilsynelatende det motsatte av det du ville hatt), avler gjerne opp mot bruk og mentalitet mer enn eksteriør. 

Skrevet

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor?

Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv?

Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller. 

  • Like 1
Skrevet
50 minutes ago, Woola said:

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor?

Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv?

Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller. 

Sånn utover det jeg alt har skrevet? :P 

Det er noe seperasjonsangst hos pudler, jeg er litt usikker på hvor utberedt det er. Jeg syns de kan være litt trege til å bli modne nok til å være alene hjemme, som i at det er problematisk mens de er valper og unghunder, men at de syns det er greit når de blir voksne, på de jeg har hørt at har problemer med å være hjemme alene. Jeg er usikker på om det er likt hos stor og mellom der, naturlig nok, siden jeg er usikker på hvor utberedt det er. 

Jevnt over syns jeg pudler er tolerante mot andre hunder. Det er ikke uvanlig at det slippes en hel haug med pudler som er forholdsvis ukjente med hverandre på puddeltreff. Det er samtidig noen - særlig tisper - som er særere mot andre hunder enn hva som er normalen for rasen. Min yngste tispe f.eks er ikke begeistret for hunder utenfor flokken, mens den eldste, samt den som bor hos @Belgerpia, er svært tolerante, utgangspunktet deres er at alle er venner, enten vi har møtt de før eller ikke. 

Skrevet

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

Skrevet
Just now, QUEST said:

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Bare hyggelig :ahappy:  Stor hund er mer arbeid, det er det ingen tvil om. Disse som har flere størrelser regner vel minst dobbelt så lang tid på storpuddel enn på småvariantene. Men det er mye hjelp i godt utstyr, og med en god maskin går det forholdsvis fort å klippe ned en grei hverdagsklipp, også på de store. @Belgerpia har en maskin hun bruker, med avstandsskjær, jeg tror ikke hun brukte mer enn en drøy times tid på mine to tilsammen en gang sist vi var der, og da klipper hun bein og hode med saks. Jeg syns nemlig ikke de er så lekre når de er helbarberte :P Ordentlig barbermaskin, ordentlig saks og ordentlig blåser, det ser jeg på som viktig når man har puddel. Det koster litt, men det er SÅ verdt det med tanke på jobb og tid! :)  

Just now, QUEST said:

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Du, dette med pelsvekst i og stell av ører er diskusjon som er oppe i puddelmiljøet med jevne mellomrom. Det er selvsagt ikke så enkelt som at det finnes bare et riktig svar, det ville jo ikke vært noe gøy :lol: Noen har enorm pelsvekst i ørene, noen har nesten ingen. Noen blir såre i ørene av å ikke bli nappet, noen blir såre i ørene av å bli nappet. Selv mine to, som er mor og datter, har ikke det samme behovet eller den samme mengden. Leahs ører har mer pels enn Alis, men Leah trenger ikke å nappes lik ofte som Ali gjør. Om jeg napper de helt ned, så klør de begge to, da blir øregangene irriterte. Jeg tror ikke Malin til Belgerpia har samme type ørestell som mine to har heller. Så det er ikke noe enkelt svar på det, dessverre. Det du kan gjøre er jo å høre hvordan det er på linjene til den hunden du evt er interessert i. 

Just now, QUEST said:

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Skrevet

@2ne; takk for ekstra info :) 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Ja, heretter skal jeg gå lange omveier, skulle jeg få øye på en storpuddel! Snodig at  'tøff bikkje ' miljøet ikke har fått øynene opp for rasen? Nu venter jeg bare på ampoo, dogopoo og rottpoo..:sleep:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...