Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddel, mellompuddel og dverg/toypuddel-hva er forskjellen?


Recommended Posts

Skrevet

Selv om jeg ikke kan fordra pelsarbeid, så har jeg ikke helt sluppet taket i tanken på en puddel i fremtiden..:) Nå jar jeg jo bare egen erfaring fra dverg og det var en fantastisk hund-bortsett fra pelsen da.:P

Til dere som har erfaring med de ulike variantene, hva er egentlig forskjellen på de? Nå snakker jeg jo ikke om eksteriøret men helse og gemytt? :) 

Skrevet

Jeg ønsker først og fremst en frisk hund ( hvor utbredt er f.eks allergi i de ulike variantene?) en hund med minimal jaktlyst og liten radius. Min dverg hadde hverkeb jaktlyst eller stor radius mens en annen dverg jeg kjente hadde rikelig jaktlyst. Selvfølgelig vil det jo variere fra individ til individ men er det noen skal vi si, merkbar forskjell på variantene? 

Skrevet

I teorien skal det jo bare være størrelsen som er forskjellen, men det er som kjent forskjell på teori og praksis, så noen variasjoner er det jo. 

Som jeg skreiv i en annen tråd for et års tid siden :P så syns jeg den største forskjellen ut fra MH i Sverige, som fører statistikk, at mellompudler er mer hund. De har mer lekelyst, mer jaktlyst, mer stress. Men de er også mer sosiale, har mer lekelyst (det er positivt i min bok selv om noen syns det er slitsomt :P ), har bedre avreagering, er mer nysgjerrige. Det finnes selvsagt stor- og dverg-/toy-pudler som har dette også, men statistisk sett ligger mellomen bedre an på mentalbiten i forhold til det jeg liker i en hund, i hvert fall. 

Helsemessigsett så er det dette med hofter på mellom. Det er få som røntger, og av de få som blir røntget er det ca 40 % som har HD i en eller annen grad. Toy- og dverg- blir røntget sporadisk, så ingen veit helt hvordan statistikken ville sett ut hos dem, men jeg ser ikke helt at det skal være noe bedre på de størrelsesvariantene enn det er på mellom, både fordi at de ofte er både toy og dverg bak i stamtavlene på mellom, og fordi at når man ikke bryr seg noe om hofter, så blir heller ikke forekomsten redusert, snarere tvert i mot. Vi har også Leg Perthes på småpudlene, så for meg så er dette med hofter viktig. 

Knær blir rutinemessig sjekket hos avlsdyr i alle småvariantene, og puddelfolk generelt er flinke til å øyelyse i hvert fall de som går i avl, puddelklubbens anbefalinger er at øyelysningsattesten ikke skal være mer enn 2 år før paring, f.eks. Av øyesykdommer har vi PRCD-PRA (som vi gentester for), PRA, katarakt og feilstilte øyehår først og fremst. Mest feilstilte øyehår, som kan både være helt uproblematisk for hunden, og et kjempeproblem for hunden. Det er verst på toy og dverg, tror det var rundt 40 % av alle som ble øyelyst som hadde feilstilte øyehår da vi hadde om øyesykdommer på oppdretterkonferanse for noen år siden, og rundt 20 % av mellomen. 

Immunrelaterte sykdomer, som Addison, SLO, allergier, er det vanskelig å få en oversikt over, dessverre. Noen er åpne om det, noen er ikke. Jeg syns at SLO har vært en vanskelig ting å komme utenom når jeg har kikket på hannhunder, om de ikke har det selv, har de halvsøsken som har det, en onkel som gir det, er fra linjer der det er mye av det osv. Addison har jeg ikke hørt noe større om på småvariantene, uten at det gjør at jeg tror at det ikke finnes, men forhåpentligvis er det ikke spesielt utberedt. Det samme med allergier, jeg hører om en og annen, men ikke et så stort antall at jeg reagerer på det. Som sagt, jeg syns det har vært verre med SLO. Jeg er usikker på hvordan det er på småvariantene, jeg har mellom og er mest oppdatert på mellom, men som sagt, det ligger mye av det samme bakover i stamtavlene, og da tenker jeg at status er omtrent det samme, størrelse har liksom ingenting å si for immunrelaterte sykdommer. 

Storpuddel veit jeg ikke så altfor mye om helsa på, de avles jo helt utenfor de andre variantene, en stor mellompuddel blir aldri en storpuddel selv om en liten mellompuddel blir en dverg, liksom, og en liten storpuddel vil aldri bli en mellompuddel selv om den er under 45 cm, så det er ingen sammenblanding av stamtavler mellom storpuddel og småvariantene. Skal ikke være, i hvert fall. I USA f.eks er jo inndelingen litt annerledes, der er de vel standard poodle fra 38 cm, så begge mine frøkner ville vært storpudler der, selv om de er mellompudler her. 

Men, de har jo faktisk et krav om fri hofter for å gå i avl, så de har mindre HD enn småvariantene (og med småvariantene mener jeg mellom, for som nevnt, det er få som røntger toy og dverg). De skal også være øyelyste, og de har mindre feilstilte øyehår enn småvariantene i hvertfall, uten at jeg helt husker prosenten deres. De har dog litt mer immunrelatert sykdom, uten at jeg kan banne på det, for det er jo avhengig av at folk er åpne om sykdommer som dukker opp, og så lenge det er skam å ha avla frem en syk hund, kommer det ikke til å være frivillig åpenhet om det. Men jo, de har nok litt mer addison enn det er på småvariantene, så vidt jeg har fått med meg. De har også en sykdom som heter Sebaceous Adenit, der talgkjertler slutter å fungere, og resultatet er flass og håravfall. Det går også på immunforsvaret. 

Det er også epilepsi på puddel. Hvordan det fordeler seg mellom variantene har jeg ingen oversikt over, men jeg veit det finnes på både mellom og stor, så jeg antar det er på toy og dverg også. 

Det virker kanskje som jeg svartmaler nå, eller at det er klin umulig å få tak i friske pudler, og så ille er det jo heldigvis ikke. Det er jo litt av "problemet" med å være åpne om sånt, da har man jo plutselig et problem da, som andre som ikke er åpne om det ikke har, liksom. Ta f.eks levealder, som Berner sennenhund blir kritisert for, de lever så kort de, så folk kjøper heller Sankt Bernard, for der finnes det ingen oversikt over levealder, så der veit man ikke hvor gjennomsnittet ligger. Det er noe av det samme i mindre skalaer, da min groenendael fikk to tisper etter seg med pannus, var det plutselig et problem med hennes linjer (og det var det jo!), selv om gransking av diagnoser, stamtavler og info funnet på ymse hjemmesider viste at det ikke var unikt for hennes linjer i det hele tatt, det var bare det at @Belgerpia og jeg snakket om det høyt og offentlig. Jeg føler det er det samme når jeg sier at mine mellompudler har litt mye stress i seg, da er det plutselig et linjeproblem jeg har (og jeg har stress på mine linjer, det er ingen tvil om det heller), men mine er ikke unike der, det er bare det at jeg sier det. 

Men, skulle jeg hatt en puddel med minimalt med jaktlyst og liten radius, ville jeg nok sett på storpuddel, og da fra oppdrettere som har rolige, "docile" hunder. Du får variasjoner der og, men de oppdretterene som har storpudler jeg ville hatt (tilsynelatende det motsatte av det du ville hatt), avler gjerne opp mot bruk og mentalitet mer enn eksteriør. 

Skrevet

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor?

Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv?

Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller. 

  • Like 1
Skrevet
50 minutes ago, Woola said:

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor?

Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv?

Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller. 

Sånn utover det jeg alt har skrevet? :P 

Det er noe seperasjonsangst hos pudler, jeg er litt usikker på hvor utberedt det er. Jeg syns de kan være litt trege til å bli modne nok til å være alene hjemme, som i at det er problematisk mens de er valper og unghunder, men at de syns det er greit når de blir voksne, på de jeg har hørt at har problemer med å være hjemme alene. Jeg er usikker på om det er likt hos stor og mellom der, naturlig nok, siden jeg er usikker på hvor utberedt det er. 

Jevnt over syns jeg pudler er tolerante mot andre hunder. Det er ikke uvanlig at det slippes en hel haug med pudler som er forholdsvis ukjente med hverandre på puddeltreff. Det er samtidig noen - særlig tisper - som er særere mot andre hunder enn hva som er normalen for rasen. Min yngste tispe f.eks er ikke begeistret for hunder utenfor flokken, mens den eldste, samt den som bor hos @Belgerpia, er svært tolerante, utgangspunktet deres er at alle er venner, enten vi har møtt de før eller ikke. 

Skrevet

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

Skrevet
Just now, QUEST said:

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Bare hyggelig :ahappy:  Stor hund er mer arbeid, det er det ingen tvil om. Disse som har flere størrelser regner vel minst dobbelt så lang tid på storpuddel enn på småvariantene. Men det er mye hjelp i godt utstyr, og med en god maskin går det forholdsvis fort å klippe ned en grei hverdagsklipp, også på de store. @Belgerpia har en maskin hun bruker, med avstandsskjær, jeg tror ikke hun brukte mer enn en drøy times tid på mine to tilsammen en gang sist vi var der, og da klipper hun bein og hode med saks. Jeg syns nemlig ikke de er så lekre når de er helbarberte :P Ordentlig barbermaskin, ordentlig saks og ordentlig blåser, det ser jeg på som viktig når man har puddel. Det koster litt, men det er SÅ verdt det med tanke på jobb og tid! :)  

Just now, QUEST said:

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Du, dette med pelsvekst i og stell av ører er diskusjon som er oppe i puddelmiljøet med jevne mellomrom. Det er selvsagt ikke så enkelt som at det finnes bare et riktig svar, det ville jo ikke vært noe gøy :lol: Noen har enorm pelsvekst i ørene, noen har nesten ingen. Noen blir såre i ørene av å ikke bli nappet, noen blir såre i ørene av å bli nappet. Selv mine to, som er mor og datter, har ikke det samme behovet eller den samme mengden. Leahs ører har mer pels enn Alis, men Leah trenger ikke å nappes lik ofte som Ali gjør. Om jeg napper de helt ned, så klør de begge to, da blir øregangene irriterte. Jeg tror ikke Malin til Belgerpia har samme type ørestell som mine to har heller. Så det er ikke noe enkelt svar på det, dessverre. Det du kan gjøre er jo å høre hvordan det er på linjene til den hunden du evt er interessert i. 

Just now, QUEST said:

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Skrevet

@2ne; takk for ekstra info :) 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Ja, heretter skal jeg gå lange omveier, skulle jeg få øye på en storpuddel! Snodig at  'tøff bikkje ' miljøet ikke har fått øynene opp for rasen? Nu venter jeg bare på ampoo, dogopoo og rottpoo..:sleep:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...