Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddel, mellompuddel og dverg/toypuddel-hva er forskjellen?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Selv om jeg ikke kan fordra pelsarbeid, så har jeg ikke helt sluppet taket i tanken på en puddel i fremtiden..:) Nå jar jeg jo bare egen erfaring fra dverg og det var en fantastisk hund-bortsett fra pelsen da.:P

Til dere som har erfaring med de ulike variantene, hva er egentlig forskjellen på de? Nå snakker jeg jo ikke om eksteriøret men helse og gemytt? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker først og fremst en frisk hund ( hvor utbredt er f.eks allergi i de ulike variantene?) en hund med minimal jaktlyst og liten radius. Min dverg hadde hverkeb jaktlyst eller stor radius mens en annen dverg jeg kjente hadde rikelig jaktlyst. Selvfølgelig vil det jo variere fra individ til individ men er det noen skal vi si, merkbar forskjell på variantene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien skal det jo bare være størrelsen som er forskjellen, men det er som kjent forskjell på teori og praksis, så noen variasjoner er det jo. 

Som jeg skreiv i en annen tråd for et års tid siden :P så syns jeg den største forskjellen ut fra MH i Sverige, som fører statistikk, at mellompudler er mer hund. De har mer lekelyst, mer jaktlyst, mer stress. Men de er også mer sosiale, har mer lekelyst (det er positivt i min bok selv om noen syns det er slitsomt :P ), har bedre avreagering, er mer nysgjerrige. Det finnes selvsagt stor- og dverg-/toy-pudler som har dette også, men statistisk sett ligger mellomen bedre an på mentalbiten i forhold til det jeg liker i en hund, i hvert fall. 

Helsemessigsett så er det dette med hofter på mellom. Det er få som røntger, og av de få som blir røntget er det ca 40 % som har HD i en eller annen grad. Toy- og dverg- blir røntget sporadisk, så ingen veit helt hvordan statistikken ville sett ut hos dem, men jeg ser ikke helt at det skal være noe bedre på de størrelsesvariantene enn det er på mellom, både fordi at de ofte er både toy og dverg bak i stamtavlene på mellom, og fordi at når man ikke bryr seg noe om hofter, så blir heller ikke forekomsten redusert, snarere tvert i mot. Vi har også Leg Perthes på småpudlene, så for meg så er dette med hofter viktig. 

Knær blir rutinemessig sjekket hos avlsdyr i alle småvariantene, og puddelfolk generelt er flinke til å øyelyse i hvert fall de som går i avl, puddelklubbens anbefalinger er at øyelysningsattesten ikke skal være mer enn 2 år før paring, f.eks. Av øyesykdommer har vi PRCD-PRA (som vi gentester for), PRA, katarakt og feilstilte øyehår først og fremst. Mest feilstilte øyehår, som kan både være helt uproblematisk for hunden, og et kjempeproblem for hunden. Det er verst på toy og dverg, tror det var rundt 40 % av alle som ble øyelyst som hadde feilstilte øyehår da vi hadde om øyesykdommer på oppdretterkonferanse for noen år siden, og rundt 20 % av mellomen. 

Immunrelaterte sykdomer, som Addison, SLO, allergier, er det vanskelig å få en oversikt over, dessverre. Noen er åpne om det, noen er ikke. Jeg syns at SLO har vært en vanskelig ting å komme utenom når jeg har kikket på hannhunder, om de ikke har det selv, har de halvsøsken som har det, en onkel som gir det, er fra linjer der det er mye av det osv. Addison har jeg ikke hørt noe større om på småvariantene, uten at det gjør at jeg tror at det ikke finnes, men forhåpentligvis er det ikke spesielt utberedt. Det samme med allergier, jeg hører om en og annen, men ikke et så stort antall at jeg reagerer på det. Som sagt, jeg syns det har vært verre med SLO. Jeg er usikker på hvordan det er på småvariantene, jeg har mellom og er mest oppdatert på mellom, men som sagt, det ligger mye av det samme bakover i stamtavlene, og da tenker jeg at status er omtrent det samme, størrelse har liksom ingenting å si for immunrelaterte sykdommer. 

Storpuddel veit jeg ikke så altfor mye om helsa på, de avles jo helt utenfor de andre variantene, en stor mellompuddel blir aldri en storpuddel selv om en liten mellompuddel blir en dverg, liksom, og en liten storpuddel vil aldri bli en mellompuddel selv om den er under 45 cm, så det er ingen sammenblanding av stamtavler mellom storpuddel og småvariantene. Skal ikke være, i hvert fall. I USA f.eks er jo inndelingen litt annerledes, der er de vel standard poodle fra 38 cm, så begge mine frøkner ville vært storpudler der, selv om de er mellompudler her. 

Men, de har jo faktisk et krav om fri hofter for å gå i avl, så de har mindre HD enn småvariantene (og med småvariantene mener jeg mellom, for som nevnt, det er få som røntger toy og dverg). De skal også være øyelyste, og de har mindre feilstilte øyehår enn småvariantene i hvertfall, uten at jeg helt husker prosenten deres. De har dog litt mer immunrelatert sykdom, uten at jeg kan banne på det, for det er jo avhengig av at folk er åpne om sykdommer som dukker opp, og så lenge det er skam å ha avla frem en syk hund, kommer det ikke til å være frivillig åpenhet om det. Men jo, de har nok litt mer addison enn det er på småvariantene, så vidt jeg har fått med meg. De har også en sykdom som heter Sebaceous Adenit, der talgkjertler slutter å fungere, og resultatet er flass og håravfall. Det går også på immunforsvaret. 

Det er også epilepsi på puddel. Hvordan det fordeler seg mellom variantene har jeg ingen oversikt over, men jeg veit det finnes på både mellom og stor, så jeg antar det er på toy og dverg også. 

Det virker kanskje som jeg svartmaler nå, eller at det er klin umulig å få tak i friske pudler, og så ille er det jo heldigvis ikke. Det er jo litt av "problemet" med å være åpne om sånt, da har man jo plutselig et problem da, som andre som ikke er åpne om det ikke har, liksom. Ta f.eks levealder, som Berner sennenhund blir kritisert for, de lever så kort de, så folk kjøper heller Sankt Bernard, for der finnes det ingen oversikt over levealder, så der veit man ikke hvor gjennomsnittet ligger. Det er noe av det samme i mindre skalaer, da min groenendael fikk to tisper etter seg med pannus, var det plutselig et problem med hennes linjer (og det var det jo!), selv om gransking av diagnoser, stamtavler og info funnet på ymse hjemmesider viste at det ikke var unikt for hennes linjer i det hele tatt, det var bare det at @Belgerpia og jeg snakket om det høyt og offentlig. Jeg føler det er det samme når jeg sier at mine mellompudler har litt mye stress i seg, da er det plutselig et linjeproblem jeg har (og jeg har stress på mine linjer, det er ingen tvil om det heller), men mine er ikke unike der, det er bare det at jeg sier det. 

Men, skulle jeg hatt en puddel med minimalt med jaktlyst og liten radius, ville jeg nok sett på storpuddel, og da fra oppdrettere som har rolige, "docile" hunder. Du får variasjoner der og, men de oppdretterene som har storpudler jeg ville hatt (tilsynelatende det motsatte av det du ville hatt), avler gjerne opp mot bruk og mentalitet mer enn eksteriør. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutes ago, Woola said:

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor?

Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv?

Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller. 

Sånn utover det jeg alt har skrevet? :P 

Det er noe seperasjonsangst hos pudler, jeg er litt usikker på hvor utberedt det er. Jeg syns de kan være litt trege til å bli modne nok til å være alene hjemme, som i at det er problematisk mens de er valper og unghunder, men at de syns det er greit når de blir voksne, på de jeg har hørt at har problemer med å være hjemme alene. Jeg er usikker på om det er likt hos stor og mellom der, naturlig nok, siden jeg er usikker på hvor utberedt det er. 

Jevnt over syns jeg pudler er tolerante mot andre hunder. Det er ikke uvanlig at det slippes en hel haug med pudler som er forholdsvis ukjente med hverandre på puddeltreff. Det er samtidig noen - særlig tisper - som er særere mot andre hunder enn hva som er normalen for rasen. Min yngste tispe f.eks er ikke begeistret for hunder utenfor flokken, mens den eldste, samt den som bor hos @Belgerpia, er svært tolerante, utgangspunktet deres er at alle er venner, enten vi har møtt de før eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

@2ne;Takk for langt og informativt svar  :) Har vært inne på tanken om storpuddel flere ganger men det er det der med pelsarbeid..Siden jeg tenker stor hund- mer arbeid.. Men med en god maskin klipper man kanskje en grei hverdagsklipp ganske raskt? Har bare hatt billigmaskiner så langt og det er nesten enklere å klippe med saks.. 

Bare hyggelig :ahappy:  Stor hund er mer arbeid, det er det ingen tvil om. Disse som har flere størrelser regner vel minst dobbelt så lang tid på storpuddel enn på småvariantene. Men det er mye hjelp i godt utstyr, og med en god maskin går det forholdsvis fort å klippe ned en grei hverdagsklipp, også på de store. @Belgerpia har en maskin hun bruker, med avstandsskjær, jeg tror ikke hun brukte mer enn en drøy times tid på mine to tilsammen en gang sist vi var der, og da klipper hun bein og hode med saks. Jeg syns nemlig ikke de er så lekre når de er helbarberte :P Ordentlig barbermaskin, ordentlig saks og ordentlig blåser, det ser jeg på som viktig når man har puddel. Det koster litt, men det er SÅ verdt det med tanke på jobb og tid! :)  

Just now, QUEST said:

Min hadde jo en voldsom pelsvekst også i øregangene, det var nesten ikke noen forskjell på tettheten der og på kroppen..kombinert med relativt trange øreganger, så ble det problemer..  Napping lot til å være smertefullt og klippe kan man jo ikke gjøre inni øregangene. Hvor vanlig er det med unormal pelsvekst i ørene? 

Du, dette med pelsvekst i og stell av ører er diskusjon som er oppe i puddelmiljøet med jevne mellomrom. Det er selvsagt ikke så enkelt som at det finnes bare et riktig svar, det ville jo ikke vært noe gøy :lol: Noen har enorm pelsvekst i ørene, noen har nesten ingen. Noen blir såre i ørene av å ikke bli nappet, noen blir såre i ørene av å bli nappet. Selv mine to, som er mor og datter, har ikke det samme behovet eller den samme mengden. Leahs ører har mer pels enn Alis, men Leah trenger ikke å nappes lik ofte som Ali gjør. Om jeg napper de helt ned, så klør de begge to, da blir øregangene irriterte. Jeg tror ikke Malin til Belgerpia har samme type ørestell som mine to har heller. Så det er ikke noe enkelt svar på det, dessverre. Det du kan gjøre er jo å høre hvordan det er på linjene til den hunden du evt er interessert i. 

Just now, QUEST said:

Jeg søkte på puddel og da kommer det jo mye opp..Nå ser jeg jo at storpuddel fullstendig utgår. Det er jo livsfarlige bikkjer som kan knekke nakke og bein på både  folk og dyr! Det skulle du altså ha nevnt syns jeg..:sleep: Bare se på svarene i vedlagte link..

https://www.dinside.no/guru/er-storpuddel-kongepuddel-en-god-familiehund

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne; takk for ekstra info :) 

1 time siden, 2ne skrev:

:lol: Etter å ha lest den tråden, ble nesten jeg litt engstelig for storpudler også! En storpuddel som knekker nakken på en schäfer? :o Det høres nesten utrolig ut! Jeg har ikke hørt så mye om knekte armer i storpuddelmiljøet heller, men det kan jo være at storpuddelfolket har lært å passe seg :teehe: 

Ja, heretter skal jeg gå lange omveier, skulle jeg få øye på en storpuddel! Snodig at  'tøff bikkje ' miljøet ikke har fått øynene opp for rasen? Nu venter jeg bare på ampoo, dogopoo og rottpoo..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...