Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, har enda et spørsmål (som om jeg ikke har stilt nok fra før :whistle: men vet liksom ikke hvor jeg ellers skal få svar fra noen med erfaring og så videre, men nå til spørsmålet)

Har lest mye om dette, og det er mange forskjellige svar, så jeg blir liksom usikker. Men når valpen/hunden bjeffer, skal man ignorere den og så belønne når den blir stille, prøve å distrahere den, si nei eller lignende, eller "touche" den for å få den stille?

Vet også at hunden har forskjellig bjeff, oppmerksomhet, varsling, lekent og så videre.

Skal man bruke forskjellige metoder på de ulike bjeffene, eller samme metode?

Foreløpig har jeg bare ignorert, men så har folk kommentert hvorfor jeg gjør det. Jeg burde jo si "Nei!" med en gang for å stanse han, hvis ikke vil det bare bli verre. Burde jeg kjefte på ham? Lærer han bedre av det enn å bli ignorert?

En annen ting er, hvordan hører man forskjell på bjeffene. For eksempel oppmerksomhet og redd-bjeff?

All tips tas imot med et stort takk :)

Skrevet

Hei, flott at du føler deg trygg og velkommen til å stille spørsmål her! Men, en erfaren oppdretter er også en god kilde til hjelp, og den har jo også rase-spesifikk erfaring. Så jeg ville kontaktet oppdretter også, når du har slike spørsmål.

Jeg ville i hvert fall som oppdretter blitt lei meg om jeg så at mine valpekjøpere stilte masse spørsmål på nett, og ikke tok kontakt med meg, jeg ville føle at jeg hadde sviktet og ikke etablert god nok kommunikasjon og tillit så de kan bruke meg som en ressurs.

Når det er sagt: Du har en spisshund; de har lyd. Du har en valp som skal bli kjent med dere; de bruker også lyd for å kommunisere.

Språket hans lærer dere når dere blir kjent, dag for dag - vi kan ikke si at et "jeg må tisse"-bjeff høres slik ut og at et "jeg kjeder vettet at meg"-bjeff høres slik ut. Du må bare lære ham å kjenne, akkurat som en gjør med babyer og etter hvert lærer hva ulike lyder betyr.

Hva mener du med å touche ham for at han skal bli stille?

Hvordan du skal reagere på bjeffingen kommer jo an på hvorfor valpen bjeffer. Om han bjeffer for å få oppmerksomhet, så kan kjefting og korreksjon være mer enn nok oppmerksomhet for at han lærer å bjeffe mer. Om han bjeffer fordi han er redd for noe, så kan oppmerksomhet gjøre at han blir mer redd, mens mild veiledning kan hjelpe ham gjennom situasjonen - for eksempel om han bjeffer på ei søppelkasse fordi den er skummel, så setter du deg IKKE på huk og klapper valpen, trøster ham og sier at jupp, dette er dritskummelt - da går du heller bort til søppelspannet, snakker med det, og viser valpen at dette ikke er noe å være redd for. 

Så ja, ulike situasjoner kan tjene på å bli håndtert forskjellig. En kjefter ikke på en redd valp for å få den til å slutte med bjeffingen, selvfølgelig - men du må jo sjekke hvorfor valpen bjeffer; om det er noe den kan ha blitt redd for, om den kjeder seg, om den elsker lyden av sin egen stemme, eller om den trener innkalling av eieren sin. Bjeffer han fordi du stoppet på turen for å knytte skolissa, bjeffer han fordi han er alene ute og tar på seg en vakthundrolle, bjeffer han fordi dere har sittet for lenge i sofaen foran TV'en, hvorfor, hvor og når bjeffer han?

Har du lest noen bøker? Det er mange allrighte bøker på markedet som gir en del gode tips og innspill i valpeoppdragelse - søk på forumet her, så får du flere tips. Mange av disse kan også lånes på biblioteket. Hadde dere meldt dere på valpekurs? Det kan være god hjelp, fordi det er lettere å få riktig tilbakemelding fra noen som ser hunden og settingen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...