Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, har enda et spørsmål (som om jeg ikke har stilt nok fra før :whistle: men vet liksom ikke hvor jeg ellers skal få svar fra noen med erfaring og så videre, men nå til spørsmålet)

Har lest mye om dette, og det er mange forskjellige svar, så jeg blir liksom usikker. Men når valpen/hunden bjeffer, skal man ignorere den og så belønne når den blir stille, prøve å distrahere den, si nei eller lignende, eller "touche" den for å få den stille?

Vet også at hunden har forskjellig bjeff, oppmerksomhet, varsling, lekent og så videre.

Skal man bruke forskjellige metoder på de ulike bjeffene, eller samme metode?

Foreløpig har jeg bare ignorert, men så har folk kommentert hvorfor jeg gjør det. Jeg burde jo si "Nei!" med en gang for å stanse han, hvis ikke vil det bare bli verre. Burde jeg kjefte på ham? Lærer han bedre av det enn å bli ignorert?

En annen ting er, hvordan hører man forskjell på bjeffene. For eksempel oppmerksomhet og redd-bjeff?

All tips tas imot med et stort takk :)

Skrevet

Hei, flott at du føler deg trygg og velkommen til å stille spørsmål her! Men, en erfaren oppdretter er også en god kilde til hjelp, og den har jo også rase-spesifikk erfaring. Så jeg ville kontaktet oppdretter også, når du har slike spørsmål.

Jeg ville i hvert fall som oppdretter blitt lei meg om jeg så at mine valpekjøpere stilte masse spørsmål på nett, og ikke tok kontakt med meg, jeg ville føle at jeg hadde sviktet og ikke etablert god nok kommunikasjon og tillit så de kan bruke meg som en ressurs.

Når det er sagt: Du har en spisshund; de har lyd. Du har en valp som skal bli kjent med dere; de bruker også lyd for å kommunisere.

Språket hans lærer dere når dere blir kjent, dag for dag - vi kan ikke si at et "jeg må tisse"-bjeff høres slik ut og at et "jeg kjeder vettet at meg"-bjeff høres slik ut. Du må bare lære ham å kjenne, akkurat som en gjør med babyer og etter hvert lærer hva ulike lyder betyr.

Hva mener du med å touche ham for at han skal bli stille?

Hvordan du skal reagere på bjeffingen kommer jo an på hvorfor valpen bjeffer. Om han bjeffer for å få oppmerksomhet, så kan kjefting og korreksjon være mer enn nok oppmerksomhet for at han lærer å bjeffe mer. Om han bjeffer fordi han er redd for noe, så kan oppmerksomhet gjøre at han blir mer redd, mens mild veiledning kan hjelpe ham gjennom situasjonen - for eksempel om han bjeffer på ei søppelkasse fordi den er skummel, så setter du deg IKKE på huk og klapper valpen, trøster ham og sier at jupp, dette er dritskummelt - da går du heller bort til søppelspannet, snakker med det, og viser valpen at dette ikke er noe å være redd for. 

Så ja, ulike situasjoner kan tjene på å bli håndtert forskjellig. En kjefter ikke på en redd valp for å få den til å slutte med bjeffingen, selvfølgelig - men du må jo sjekke hvorfor valpen bjeffer; om det er noe den kan ha blitt redd for, om den kjeder seg, om den elsker lyden av sin egen stemme, eller om den trener innkalling av eieren sin. Bjeffer han fordi du stoppet på turen for å knytte skolissa, bjeffer han fordi han er alene ute og tar på seg en vakthundrolle, bjeffer han fordi dere har sittet for lenge i sofaen foran TV'en, hvorfor, hvor og når bjeffer han?

Har du lest noen bøker? Det er mange allrighte bøker på markedet som gir en del gode tips og innspill i valpeoppdragelse - søk på forumet her, så får du flere tips. Mange av disse kan også lånes på biblioteket. Hadde dere meldt dere på valpekurs? Det kan være god hjelp, fordi det er lettere å få riktig tilbakemelding fra noen som ser hunden og settingen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...