Gå til innhold
Hundesonen.no

Bortskjemt og kjeder seg eller har han angst?


Mikago
 Share

Recommended Posts

Hei, alle kloke hundefolk! :) 

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt. Vi har en valp på åtte måneder som vi har en del utfordringer med. For det første sliter han med det vi trodde var separasjonsangst. Vi har trent på at han skal være hjemme alene siden vi fikk ham, med varierende resultater. Jeg begynner rett og slett å mistenke at det ikke er angst som feiler han, men snarere at han heller bruker gauling som en måte å få viljen sin på. 

Han har hele tiden hatt problemer med å være alene, og vi har trent på mange forskjellige måter. Vi har nå funnet ut at det beste er at han er på gjesterommet, der han teppet sitt + noen leker og selvsagt tilgang på vann. Buret blir han helt rabiat inni, og stuen/resten av leiligheten virker som det blir for stort, pluss at han da har full oversikt over ytterdøra, noe som virker å stresse han enda mer. Vi har radioen på ute i stua slik at det alltid er litt lyder. Har også forsøkt med bein/fryst kong, uten at dette har hatt noen nevneverdige resultater. Vi hadde en periode stor framgang, og han har på det meste vært alene i fire timer, noe vi selvsagt var kjempefornøyde med. Nå virker det imidlertid som om vi har tatt et stort steg tilbake. De gangene han har vært alene i flere timer har han vært _veldig_ sliten. Da har vi i forkant f.eks lekt masse med andre hunder, eller gått tur med tisper som har løpetid osv. Han går også på Clomicalm (og har gjort det siden mai), men det ser ikke ut til at dette har noen stor effekt foreløpig. 

Til vanlig forsøker vi jo å gjøre ham sliten ved å gi ham mat ute, drive godbitsøk, kaste ball og lignende, men det virker rett og slett ikke som om dette "tapper" ham nok. Det som får meg til å mistenke at det ikke er rein angst han har er at vi kan gå fra ham, og det er litt piping i kanskje ett minutt før han legger seg til å sove (følger med på kamera). Så kan han sove i f.eks en time før gauleshowet starter. I går dro jeg på butikken, og fulgte med på kameraet på en app på mobilen. Da startet han etter en time og fem minutter og holdt på i førti minutter før han var stille i fem sekunder så jeg kunne gå inn igjen. Det er helt forferdelig, og det begynner å ta slutt på naboene sin tålmodighet (bor i blokk). 

Lurer bare på om noen som har erfaring med dette har noen tips? Han ser ikke redd ut i det hele tatt, ofte ligger han strak ut på siden og gauler samtidig. Og nettopp det at han først legger seg til å sove for så å gaule når han våkner og er uthvilt tolker jo jeg som et tegn på at dette kan dreie seg om kjedsomhet og ikke angst (eller kanskje en kombinasjon)?

Grunnen til at jeg mistenker at dette ikke er angst er at jeg ser at han bruker gauling i andre sammenhenger også. For eksempel hvis han ikke får hilse på andre hunder på tur kan han fint sette seg ned og skrike og bære seg til hunden er ute av syne. Dette begynner å tære på oss nå, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det. Har meldt oss på kurs i hverdagslydighet, og tenker å prøve ut en hundesport som f.eks lydighet eller agility etter hvert for å se om det kan gjøre ham mer balansert. Vi har også gått litt blodspor, og han blir veldig trøtt etter dette, men ikke trøtt nok til at det holder til dagen etter. 

Foreløpig er vi i en jobbsituasjon der vi kan ha ham med i bilen, og det går stort sett greit, til tross for at han blir utålmodig de lengste dagene (7 timer). Er selvsagt ute til ham et par ganger og lufter ham og gir ham vann, men det er jo ikke ideelt i lengden, og slett ikke utover høsten og vinteren. 

Han er ellers en veldig kjekk hund, alltid happy go lucky, men jeg ser også at han sliter med ordet "nei". Det er akkurat som han ikke forstår det, og hvis vi forsøker å korrigere ham f.eks hvis han drar i båndet eller biter på ting han ikke skal, så tror han at vi leker og hopper på oss og lekebiter og lignende. 

Nå har været her på Vestlandet ikke akkurat vært optimalt, og siden han er såpass ung har vi holdt oss til fjellturer et par dager i uka, men vi er stort sett flinke til å mosjonere ham, og mosjonen er også forholdsvis variert. Noen dager går vi som sagt på fjellet, andre dager er vi i parken og kaster ball, og noen dager går vi tur langs veien og trener på innkalling eller å gå fint i bånd f.eks. 

Så, spørsmålet mitt; tror dere dette dreier seg om en understimulert hund, eller ligger problemene dypere enn som så? :( Hvordan bør vi eventuelt gå fram? Både jeg og samboer har hatt hund tidligere, men aldri vært borti lignende problemer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

Ja, ser jeg kanskje har formulert meg litt feil. Det er ikke sånn at vi går inn for å prøve å få en sliten hund, men jeg har inntrykk av at dersom han er trøtt, orker han ikke bry seg så mye når vi går fra ham. Vi har dessverre ikke mulighet til å koble til varmeovn i bilen, og begge bytter arbeidssted i løpet av høsten, som gjør at vi antageligvis ender opp med å ta bussen, så jeg kvir meg grådig til den tid. 

Det jeg ønsker mest av alt er å ha en balansert hund som får god nok mosjon, samtidig som han er mentalt stimulert. At han skal kunne være alene er et must dersom vi skal kunne beholde ham, men jeg vet ikke helt om det beste er å ta en pause i treningen i noen uker, og så starte helt på nytt. Det som er så rart er at noen ganger går det helt fint, mens andre ganger starter han å skrike. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal gripe fatt i problemet. 

Blodspor digger både jeg og han, og det er noe vi prøver å få til en gang i uka, men det krever jo litt forarbeid. Ballkasting har i grunn bare blitt en vane for å lære ham å apportere (har lyst å forsøke oss på jaktanleggsprøven med tiden), men har jo lest at dette kan bidra til at hunden er mer stresset, og det ønsker vi jo ikke. 

Inne er han kjempegrei så lenge vi er til stede, slapper av og sover stort sett. En veldig trivelig hund sånn sett :) Har også kjøpt noen hjernetrimleker som han får bryne seg på, og det virker som han synes det er kjekt. 

Forsøkte å jogge med ham her for et par uker siden, men da hoppet han bare i meg og begynte å bite, tror han trodde det var en slags lek. Men det er jo absolutt noe jeg har tenkt å drive med på sikt, så det er vel bare å hive seg uti det og prøve på nytt :) 

Tusen takk for innspill! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville ikke brukt ballkasting kan være med på å få han stresset og da lettere for å kjede seg gjøre noe.  Aporten kan du legge ut før han skal hente den. Ellers så gå endel turer med på plass, ja det er faktisk lov til å forlange litt av hunden. Det kan være med på å gjøre han fornøyd. Mine vorsteh når dem fikk snuseturer så kikka dem på meg på trappa og lurte på om vi skulle gå en tur til. Når dem fikk samme runden med på plass hele vegen var dem mer itressert i å gå og legge seg.  Noen øvelser kan han bli stresset av og det er ikke gode for han mens andre øvelser blir han roligere av og da er det jo et håp. Ellers så har jeg hatt hund i bil nesten hele vinteren uten problemer. En må da huske på varme under hunden som tykt ulteppe, HA vinduet litt åpent pga kondens og etter hvert tre på hunden et dekken. Da holder de fleste varmen. Men siden han har blitt være så kan det også være hormoner inni bildet og kanskje han begynner å skjønne noe om damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
×
×
  • Opprett ny...