Gå til innhold
Hundesonen.no

Bortskjemt og kjeder seg eller har han angst?


Mikago
 Share

Recommended Posts

Hei, alle kloke hundefolk! :) 

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt. Vi har en valp på åtte måneder som vi har en del utfordringer med. For det første sliter han med det vi trodde var separasjonsangst. Vi har trent på at han skal være hjemme alene siden vi fikk ham, med varierende resultater. Jeg begynner rett og slett å mistenke at det ikke er angst som feiler han, men snarere at han heller bruker gauling som en måte å få viljen sin på. 

Han har hele tiden hatt problemer med å være alene, og vi har trent på mange forskjellige måter. Vi har nå funnet ut at det beste er at han er på gjesterommet, der han teppet sitt + noen leker og selvsagt tilgang på vann. Buret blir han helt rabiat inni, og stuen/resten av leiligheten virker som det blir for stort, pluss at han da har full oversikt over ytterdøra, noe som virker å stresse han enda mer. Vi har radioen på ute i stua slik at det alltid er litt lyder. Har også forsøkt med bein/fryst kong, uten at dette har hatt noen nevneverdige resultater. Vi hadde en periode stor framgang, og han har på det meste vært alene i fire timer, noe vi selvsagt var kjempefornøyde med. Nå virker det imidlertid som om vi har tatt et stort steg tilbake. De gangene han har vært alene i flere timer har han vært _veldig_ sliten. Da har vi i forkant f.eks lekt masse med andre hunder, eller gått tur med tisper som har løpetid osv. Han går også på Clomicalm (og har gjort det siden mai), men det ser ikke ut til at dette har noen stor effekt foreløpig. 

Til vanlig forsøker vi jo å gjøre ham sliten ved å gi ham mat ute, drive godbitsøk, kaste ball og lignende, men det virker rett og slett ikke som om dette "tapper" ham nok. Det som får meg til å mistenke at det ikke er rein angst han har er at vi kan gå fra ham, og det er litt piping i kanskje ett minutt før han legger seg til å sove (følger med på kamera). Så kan han sove i f.eks en time før gauleshowet starter. I går dro jeg på butikken, og fulgte med på kameraet på en app på mobilen. Da startet han etter en time og fem minutter og holdt på i førti minutter før han var stille i fem sekunder så jeg kunne gå inn igjen. Det er helt forferdelig, og det begynner å ta slutt på naboene sin tålmodighet (bor i blokk). 

Lurer bare på om noen som har erfaring med dette har noen tips? Han ser ikke redd ut i det hele tatt, ofte ligger han strak ut på siden og gauler samtidig. Og nettopp det at han først legger seg til å sove for så å gaule når han våkner og er uthvilt tolker jo jeg som et tegn på at dette kan dreie seg om kjedsomhet og ikke angst (eller kanskje en kombinasjon)?

Grunnen til at jeg mistenker at dette ikke er angst er at jeg ser at han bruker gauling i andre sammenhenger også. For eksempel hvis han ikke får hilse på andre hunder på tur kan han fint sette seg ned og skrike og bære seg til hunden er ute av syne. Dette begynner å tære på oss nå, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det. Har meldt oss på kurs i hverdagslydighet, og tenker å prøve ut en hundesport som f.eks lydighet eller agility etter hvert for å se om det kan gjøre ham mer balansert. Vi har også gått litt blodspor, og han blir veldig trøtt etter dette, men ikke trøtt nok til at det holder til dagen etter. 

Foreløpig er vi i en jobbsituasjon der vi kan ha ham med i bilen, og det går stort sett greit, til tross for at han blir utålmodig de lengste dagene (7 timer). Er selvsagt ute til ham et par ganger og lufter ham og gir ham vann, men det er jo ikke ideelt i lengden, og slett ikke utover høsten og vinteren. 

Han er ellers en veldig kjekk hund, alltid happy go lucky, men jeg ser også at han sliter med ordet "nei". Det er akkurat som han ikke forstår det, og hvis vi forsøker å korrigere ham f.eks hvis han drar i båndet eller biter på ting han ikke skal, så tror han at vi leker og hopper på oss og lekebiter og lignende. 

Nå har været her på Vestlandet ikke akkurat vært optimalt, og siden han er såpass ung har vi holdt oss til fjellturer et par dager i uka, men vi er stort sett flinke til å mosjonere ham, og mosjonen er også forholdsvis variert. Noen dager går vi som sagt på fjellet, andre dager er vi i parken og kaster ball, og noen dager går vi tur langs veien og trener på innkalling eller å gå fint i bånd f.eks. 

Så, spørsmålet mitt; tror dere dette dreier seg om en understimulert hund, eller ligger problemene dypere enn som så? :( Hvordan bør vi eventuelt gå fram? Både jeg og samboer har hatt hund tidligere, men aldri vært borti lignende problemer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

Ja, ser jeg kanskje har formulert meg litt feil. Det er ikke sånn at vi går inn for å prøve å få en sliten hund, men jeg har inntrykk av at dersom han er trøtt, orker han ikke bry seg så mye når vi går fra ham. Vi har dessverre ikke mulighet til å koble til varmeovn i bilen, og begge bytter arbeidssted i løpet av høsten, som gjør at vi antageligvis ender opp med å ta bussen, så jeg kvir meg grådig til den tid. 

Det jeg ønsker mest av alt er å ha en balansert hund som får god nok mosjon, samtidig som han er mentalt stimulert. At han skal kunne være alene er et must dersom vi skal kunne beholde ham, men jeg vet ikke helt om det beste er å ta en pause i treningen i noen uker, og så starte helt på nytt. Det som er så rart er at noen ganger går det helt fint, mens andre ganger starter han å skrike. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal gripe fatt i problemet. 

Blodspor digger både jeg og han, og det er noe vi prøver å få til en gang i uka, men det krever jo litt forarbeid. Ballkasting har i grunn bare blitt en vane for å lære ham å apportere (har lyst å forsøke oss på jaktanleggsprøven med tiden), men har jo lest at dette kan bidra til at hunden er mer stresset, og det ønsker vi jo ikke. 

Inne er han kjempegrei så lenge vi er til stede, slapper av og sover stort sett. En veldig trivelig hund sånn sett :) Har også kjøpt noen hjernetrimleker som han får bryne seg på, og det virker som han synes det er kjekt. 

Forsøkte å jogge med ham her for et par uker siden, men da hoppet han bare i meg og begynte å bite, tror han trodde det var en slags lek. Men det er jo absolutt noe jeg har tenkt å drive med på sikt, så det er vel bare å hive seg uti det og prøve på nytt :) 

Tusen takk for innspill! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville ikke brukt ballkasting kan være med på å få han stresset og da lettere for å kjede seg gjøre noe.  Aporten kan du legge ut før han skal hente den. Ellers så gå endel turer med på plass, ja det er faktisk lov til å forlange litt av hunden. Det kan være med på å gjøre han fornøyd. Mine vorsteh når dem fikk snuseturer så kikka dem på meg på trappa og lurte på om vi skulle gå en tur til. Når dem fikk samme runden med på plass hele vegen var dem mer itressert i å gå og legge seg.  Noen øvelser kan han bli stresset av og det er ikke gode for han mens andre øvelser blir han roligere av og da er det jo et håp. Ellers så har jeg hatt hund i bil nesten hele vinteren uten problemer. En må da huske på varme under hunden som tykt ulteppe, HA vinduet litt åpent pga kondens og etter hvert tre på hunden et dekken. Da holder de fleste varmen. Men siden han har blitt være så kan det også være hormoner inni bildet og kanskje han begynner å skjønne noe om damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...