Gå til innhold
Hundesonen.no

Riesenschnauzer og allergi


Viking0712
 Share

Recommended Posts

Hei! er det noen her inne som har erfaring(er) med riesenschnauzer og allergi? 
Da jeg var mindre så var jeg kjent for å være svært allergisk, men nå i det siste har jeg vært i kontakt med flere forskjellige hunderaser (mest vorsteh) der det har gått helt fint. 
Disse hunderasene har vært langhåret dachs, schaeferhund og strihåret vorsteh. 
Noen som vet hvor riesenschnauzeren ligger når det gjelder allergi i forhold til de nevnte rasene?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen påstår at enkelte raser er mer allergivennlige enn andre. Jeg har lest mye om dette, da jeg som du var allergisk som barn, og det er ingen forskning som støtter en slik påstand.

Hvor mye man reagerer på en gitt hund er avhengig av hvor mye den aktuelle hunden produserer av det eller de allergenene (mest proteiner i spytt og hud) akkurat du er allergisk mot. Det er ingen forskning som støtter at denne produksjonen er rasespesifik hos hund, i motsetning til hos katter hvor man ser at det er en rase eller to som rett og slett mangler et av de mest allergifremkallende proteinene i spyttet. I enkeltstudier finner man, hos hund, betydelige forskjeller mellom raser. Feks var det en studie som fant at puddelen produserte 6 ganger mer allergener enn den rasen som produserte færrest allergener. I neste studie kan dette være snudd på hodet, eller i alle fall helt annerledes, så konklusjonen er at det hele er individavhengig og ikke raseavhengig.

Foruten å ha målt allergenene direkte, er det også gjort studier hvor man har målt mengen av allergener i hjemmene til eiere. Det ble ikke funnet forskjeller i nivåer av allergener i hjemmene til eiere med forskjellige raser, inkludert såkalte allergivennlige raser.

Når det er sagt: En hund som vaskes/bades ofte vil nødvendigvis bære rundt på færre allergener. Er det her myten om den allergivennlige hunden har oppstått? Det er jo ofte raser som innebærer mye pelsstell. Og en mindre hund kan muligens ha større sjanse for å avgi lavere nivåer med allergener enn en større hund, rett og slett fordi det er mindre hund. Men her kan fort vinninga gå opp i spinninga dersom man får et individ som produserer høye nivåer av allergener.

Så det er ikke lett dette. Du må nesten bare prøve deg fram. Bruk litt tid med mor evt far og valpekullet før du bestemmer deg. For min del har hundeallergien bortimot forsvunnet med årene. Jeg har gått på et par smeller hvor jeg har kost med hunder og blitt fryktelig allergisk, men det har jeg i ettertid sett har vært fordi de sensommers gjerne er fulle av det jeg reagerer aller mest på: gresspollen. Har ikke reagert på dem resten av året, så det er eneste forklaringen. Så tenk på det også.

Jeg vet jeg vil møte motbør for dette, myten om allergivennlige raser er ekstremt innarbeidet. Men søker du litt i forskningsartikler så vi du finne det samme som meg. Om du likevel skulle kjøpe myten, så vil selv de mest hardnakkede forsvarere av den være enige i at man på ingen måte er sikret og at man må prøve seg fram. Så da er man akkurat like langt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schnauzerrasene regnes ikke som allergivennlige (i samme forstand som f eks puddel). Men de er en del allergikere som tåler dem likevel, mest sannsynlig fordi en korrekt stelt schnauzerpels ikke røyter og blir raket jevnlig. Uansett så må man hilse på, gjerne låne en noen dager, for å finne ut om man reagerer eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Viking0712 Jeg er allergisk men tåler fint schnauzere men også f.eks. whippet og tibetansk spaniel, så det er nok veldig individuelt selv om jeg ser det er en del raser som går igjen når det kommer til allergikere. Da jeg skulle kjøpe hund sist så skrev jeg et innlegg på en rasegruppe på facebook der jeg forklarte greia og så var det masse koselig respons med folk som mer enn gjerne ville la meg treffe hundene deres, så det kan jeg anbefale. Var blant annet ei som tilbød meg å passe hennes hund litt, og flere jeg fikk treffe og mulighet til å snuse litt på de så jeg kunne se om jeg fikk reaksjon eller om jeg trodde det kunne gå bra.

@tillien Har også lest studier som sier dette og vet at det liksom skal være fasiten men ut ifra egne erfaringer når det gjelder MIN allergi så har rase hatt alt og si så vet ikke helt hva jeg skal tro... Selv ser jeg mønsteret at jeg reagerer på hunder som er mer "hundete" hvis det gir mening, de lukter veldig hund og røyter gjerne mye. Spesielt retrievere, jakthunder som dachs og eventyrmikser med mye retriever og gjeterhund er virkelig triggende for min allergi, mens f.eks. mynder som har lite og tynn pels, ikke sikler og ikke lukter spesielt mye hund tåler jeg fint. Også terriere og schnauzere/andre raser med nappepels har alltid gått bra, og jeg har hilst på en del opp igjennom årene.. Overraskende nok tåler jeg også romkameraten sin sheltie, men nå har jeg hørt at den rasen visstnok mangler et fettlag i pelsen som mange allergikere ikke tåler, så det passer sammen med teorien min ang hvilke hunder akkurat jeg reagerer på.

Men så begynte jeg faktisk å reagere på gamlehunden vår, som var en dvergschnauzer, da hun ble gammel og fikk hudproblemer. Merket også at hun da begynte å lukte mer og pelskvaliteten ble veldig dårlig. Kan det være at det ikke er mengden allergener en hund produserer som gjør at man reagerer eller ikke, men måten de "utgis"/spres på? For jeg er overbevist om at det er noen raser/typer hunder jeg tåler eller ikke tåler, og ikke bare individer... Har vært allergisk hundeelsker i såpass mange år nå at jeg ikke klarer å tro at dette mønsteret er helt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...