Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! er det noen her inne som har erfaring(er) med riesenschnauzer og allergi? 
Da jeg var mindre så var jeg kjent for å være svært allergisk, men nå i det siste har jeg vært i kontakt med flere forskjellige hunderaser (mest vorsteh) der det har gått helt fint. 
Disse hunderasene har vært langhåret dachs, schaeferhund og strihåret vorsteh. 
Noen som vet hvor riesenschnauzeren ligger når det gjelder allergi i forhold til de nevnte rasene?
 

Skrevet

Noen påstår at enkelte raser er mer allergivennlige enn andre. Jeg har lest mye om dette, da jeg som du var allergisk som barn, og det er ingen forskning som støtter en slik påstand.

Hvor mye man reagerer på en gitt hund er avhengig av hvor mye den aktuelle hunden produserer av det eller de allergenene (mest proteiner i spytt og hud) akkurat du er allergisk mot. Det er ingen forskning som støtter at denne produksjonen er rasespesifik hos hund, i motsetning til hos katter hvor man ser at det er en rase eller to som rett og slett mangler et av de mest allergifremkallende proteinene i spyttet. I enkeltstudier finner man, hos hund, betydelige forskjeller mellom raser. Feks var det en studie som fant at puddelen produserte 6 ganger mer allergener enn den rasen som produserte færrest allergener. I neste studie kan dette være snudd på hodet, eller i alle fall helt annerledes, så konklusjonen er at det hele er individavhengig og ikke raseavhengig.

Foruten å ha målt allergenene direkte, er det også gjort studier hvor man har målt mengen av allergener i hjemmene til eiere. Det ble ikke funnet forskjeller i nivåer av allergener i hjemmene til eiere med forskjellige raser, inkludert såkalte allergivennlige raser.

Når det er sagt: En hund som vaskes/bades ofte vil nødvendigvis bære rundt på færre allergener. Er det her myten om den allergivennlige hunden har oppstått? Det er jo ofte raser som innebærer mye pelsstell. Og en mindre hund kan muligens ha større sjanse for å avgi lavere nivåer med allergener enn en større hund, rett og slett fordi det er mindre hund. Men her kan fort vinninga gå opp i spinninga dersom man får et individ som produserer høye nivåer av allergener.

Så det er ikke lett dette. Du må nesten bare prøve deg fram. Bruk litt tid med mor evt far og valpekullet før du bestemmer deg. For min del har hundeallergien bortimot forsvunnet med årene. Jeg har gått på et par smeller hvor jeg har kost med hunder og blitt fryktelig allergisk, men det har jeg i ettertid sett har vært fordi de sensommers gjerne er fulle av det jeg reagerer aller mest på: gresspollen. Har ikke reagert på dem resten av året, så det er eneste forklaringen. Så tenk på det også.

Jeg vet jeg vil møte motbør for dette, myten om allergivennlige raser er ekstremt innarbeidet. Men søker du litt i forskningsartikler så vi du finne det samme som meg. Om du likevel skulle kjøpe myten, så vil selv de mest hardnakkede forsvarere av den være enige i at man på ingen måte er sikret og at man må prøve seg fram. Så da er man akkurat like langt.

  • Like 4
Skrevet

Schnauzerrasene regnes ikke som allergivennlige (i samme forstand som f eks puddel). Men de er en del allergikere som tåler dem likevel, mest sannsynlig fordi en korrekt stelt schnauzerpels ikke røyter og blir raket jevnlig. Uansett så må man hilse på, gjerne låne en noen dager, for å finne ut om man reagerer eller ikke.

Skrevet

@Viking0712 Jeg er allergisk men tåler fint schnauzere men også f.eks. whippet og tibetansk spaniel, så det er nok veldig individuelt selv om jeg ser det er en del raser som går igjen når det kommer til allergikere. Da jeg skulle kjøpe hund sist så skrev jeg et innlegg på en rasegruppe på facebook der jeg forklarte greia og så var det masse koselig respons med folk som mer enn gjerne ville la meg treffe hundene deres, så det kan jeg anbefale. Var blant annet ei som tilbød meg å passe hennes hund litt, og flere jeg fikk treffe og mulighet til å snuse litt på de så jeg kunne se om jeg fikk reaksjon eller om jeg trodde det kunne gå bra.

@tillien Har også lest studier som sier dette og vet at det liksom skal være fasiten men ut ifra egne erfaringer når det gjelder MIN allergi så har rase hatt alt og si så vet ikke helt hva jeg skal tro... Selv ser jeg mønsteret at jeg reagerer på hunder som er mer "hundete" hvis det gir mening, de lukter veldig hund og røyter gjerne mye. Spesielt retrievere, jakthunder som dachs og eventyrmikser med mye retriever og gjeterhund er virkelig triggende for min allergi, mens f.eks. mynder som har lite og tynn pels, ikke sikler og ikke lukter spesielt mye hund tåler jeg fint. Også terriere og schnauzere/andre raser med nappepels har alltid gått bra, og jeg har hilst på en del opp igjennom årene.. Overraskende nok tåler jeg også romkameraten sin sheltie, men nå har jeg hørt at den rasen visstnok mangler et fettlag i pelsen som mange allergikere ikke tåler, så det passer sammen med teorien min ang hvilke hunder akkurat jeg reagerer på.

Men så begynte jeg faktisk å reagere på gamlehunden vår, som var en dvergschnauzer, da hun ble gammel og fikk hudproblemer. Merket også at hun da begynte å lukte mer og pelskvaliteten ble veldig dårlig. Kan det være at det ikke er mengden allergener en hund produserer som gjør at man reagerer eller ikke, men måten de "utgis"/spres på? For jeg er overbevist om at det er noen raser/typer hunder jeg tåler eller ikke tåler, og ikke bare individer... Har vært allergisk hundeelsker i såpass mange år nå at jeg ikke klarer å tro at dette mønsteret er helt tilfeldig.

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...