Gå til innhold
Hundesonen.no

Trakealkollaps/pusterørskollaps


Recommended Posts

Jeg har en pomeranian på 10 år som dessverre har fått påvist pusterørskollaps. Han får ikke disse anfallene som mange får, men han har hostet noe voldsomt de siste ukene. Jeg har selvsagt vært hos veterinær med han, flere ganger, og nå sist i hjerteultralyd pga at han også har vært så tungpustet. Da fikk han også påvist lekkasje fra den ene hjerteklaffen.. Han går nå på Prednisolon på 3. året, pga luftrørskollapsen, og Fortekor, Vetmedin og vanndrivende Furosemid pga hjertet. Han har ikke vann i lungene, bare for å utelukke dette. Og pusten ble bedre etter at han begynte på Vetmedin. Men den intense hosten avtar ikke, og vi er på 3. uke med intens hoste, både natt og dag. Jeg merker at han er veldig sliten av det. Han hviler mye, for ved aller minste anstrengelse starter hosteanfallene. Han har også adskillig dårligere kondisjon. Men matlysten er fortsatt på topp, han har ingen feber, og han vil fortsatt ut på lufteturer.

Siden jeg jo selvsagt elsker hunden min over alt på jord, og vil gjøre alt i min makt for å hjelpe ham, har jeg jo googlet mye i tillegg til å ha snakket mye med veterinær. Og mine spørsmål her inne er om noen av dere har erfaring med luftrørskollaps kombinert med hjertefeil, og hva hjalp på deres hund? Har noen av dere erfaring med å operere inn stent for å utvide luftrøret? 

 

Jeg er veldig takknemlig for all tilbakemelding ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har erfaring med luftrørskollaps, men det endte dessverre ikke godt. 
Det er en progressiv tilstand, og kan ikke behandles eller kureres da det er brusken som holder luftrøret åpent som gir etter (dette har sikkert vet forklart tidligere). 

Det du kan gjøre for å forebygge er å følge med på hva det er som utløser disse hosteanfallene og unngå dette. Det er egentlig bare tilrettelegging som er et alternativ. 
Noen mener at operasjon er et alternativ, men det er visstnok litt ymse erfaringer med dette så det vil jeg ikke si noe om utover at det finnes kirurgiske metoder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Pomlover said:

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Dette høres veldig ille ut og slik jeg leser det er hunden din svært plaget nå. Det er helt grusomt å leve med en syk hund, det vet jeg av erfaring. Man kan fort miste gangsynet litt, det vet jeg også av erfaring. :( Om jeg var deg så ville jeg definert en grense nå. Om du setter den nå eller en plass inn i framtiden er det du som må avgjøre, men konkretiser den og skriv det ned. Det er liksom umulig å svare på når nok er nok, og siden vi er så glade i hundene våre så er det så lett å forskyve terskelen litt etter litt, og så merker man liksom aldri at man har en hund som er en skygge av seg selv. Jeg sier ikke at det er sånn for deg, for det vet jeg selvsagt ikke. Jeg sier det av beste mening, for at du ikke skal havne der om du skjønner? Jeg har selv avlivet hunder hvor jeg så innmari skulle ønsket at jeg hadde gjort nettopp dette, skrevet ned grensen før det var for sent. Det er en velsignelse og en forbannelse å ha hund, et stort ansvar spesielt på slutten. For noen hunder bør man ikke vente til de slutter og spise og/eller ikke vil være med på luftetur. Jeg ser at du vil gjøre alt for å hjelpe hunden din, og det er så godt og varmt av deg. Bare ikke glem at hjelp kommer i mange former og noen ganger er det som er aller, aller verst for oss, den beste hjelp de kan få. :heart: 

Håper Theo Dur er et godt alternativ for hunden din og at det fungere veldig bra. Stor klem til deg!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
På 2.8.2017 at 6:24 PM, Pomlover skrev:

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Takk for det :heart: 
Jeg har ikke fått varsel så jeg har ikke sett at det har blitt svart her før. 
Men som Mari sier så må du sette en grense for når du føler at det er nok. 

For vår gikk det veldig fort. Hostingen økte, vi reduserte aktiviteten og la til rette, muskelmassen ble raskt redusert, og da ble problemene med PL oppdaget. Han hadde jo ikke den samme muskulaturen til å holde seg oppe som tidligere. Og med de smertene som ble større i knærne så ble pusten dårligere. 

Det vi fikk anbefalt var at han kunne ha det helt greit dersom han ble holdt i ro, ikke var utsatt for stress, og helst fikk være i fred. 
Men en hund som har vært vant til å gå tur en mil, leke, trene på lydighet, og ellers har vært en lykkelig og livlig liten tass kan ikke ha det greit med de vilkårene. 

Jeg har alltid sagt at den dagen en hund ikke får være seg selv mer og må begrenses for å ha det bra, så er det tid for å sette en stopper. Da går det utover livskvaliteten, og slik skal det ikke være. 

Jeg håper du har nytte av Theo Dur. Jeg har aldri hørt om det, men håper du oppdaterer om dette når du eventuelt har fått testet det ut litt :)  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...