Gå til innhold
Hundesonen.no

Trakealkollaps/pusterørskollaps


Recommended Posts

Jeg har en pomeranian på 10 år som dessverre har fått påvist pusterørskollaps. Han får ikke disse anfallene som mange får, men han har hostet noe voldsomt de siste ukene. Jeg har selvsagt vært hos veterinær med han, flere ganger, og nå sist i hjerteultralyd pga at han også har vært så tungpustet. Da fikk han også påvist lekkasje fra den ene hjerteklaffen.. Han går nå på Prednisolon på 3. året, pga luftrørskollapsen, og Fortekor, Vetmedin og vanndrivende Furosemid pga hjertet. Han har ikke vann i lungene, bare for å utelukke dette. Og pusten ble bedre etter at han begynte på Vetmedin. Men den intense hosten avtar ikke, og vi er på 3. uke med intens hoste, både natt og dag. Jeg merker at han er veldig sliten av det. Han hviler mye, for ved aller minste anstrengelse starter hosteanfallene. Han har også adskillig dårligere kondisjon. Men matlysten er fortsatt på topp, han har ingen feber, og han vil fortsatt ut på lufteturer.

Siden jeg jo selvsagt elsker hunden min over alt på jord, og vil gjøre alt i min makt for å hjelpe ham, har jeg jo googlet mye i tillegg til å ha snakket mye med veterinær. Og mine spørsmål her inne er om noen av dere har erfaring med luftrørskollaps kombinert med hjertefeil, og hva hjalp på deres hund? Har noen av dere erfaring med å operere inn stent for å utvide luftrøret? 

 

Jeg er veldig takknemlig for all tilbakemelding ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har erfaring med luftrørskollaps, men det endte dessverre ikke godt. 
Det er en progressiv tilstand, og kan ikke behandles eller kureres da det er brusken som holder luftrøret åpent som gir etter (dette har sikkert vet forklart tidligere). 

Det du kan gjøre for å forebygge er å følge med på hva det er som utløser disse hosteanfallene og unngå dette. Det er egentlig bare tilrettelegging som er et alternativ. 
Noen mener at operasjon er et alternativ, men det er visstnok litt ymse erfaringer med dette så det vil jeg ikke si noe om utover at det finnes kirurgiske metoder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Pomlover said:

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Dette høres veldig ille ut og slik jeg leser det er hunden din svært plaget nå. Det er helt grusomt å leve med en syk hund, det vet jeg av erfaring. Man kan fort miste gangsynet litt, det vet jeg også av erfaring. :( Om jeg var deg så ville jeg definert en grense nå. Om du setter den nå eller en plass inn i framtiden er det du som må avgjøre, men konkretiser den og skriv det ned. Det er liksom umulig å svare på når nok er nok, og siden vi er så glade i hundene våre så er det så lett å forskyve terskelen litt etter litt, og så merker man liksom aldri at man har en hund som er en skygge av seg selv. Jeg sier ikke at det er sånn for deg, for det vet jeg selvsagt ikke. Jeg sier det av beste mening, for at du ikke skal havne der om du skjønner? Jeg har selv avlivet hunder hvor jeg så innmari skulle ønsket at jeg hadde gjort nettopp dette, skrevet ned grensen før det var for sent. Det er en velsignelse og en forbannelse å ha hund, et stort ansvar spesielt på slutten. For noen hunder bør man ikke vente til de slutter og spise og/eller ikke vil være med på luftetur. Jeg ser at du vil gjøre alt for å hjelpe hunden din, og det er så godt og varmt av deg. Bare ikke glem at hjelp kommer i mange former og noen ganger er det som er aller, aller verst for oss, den beste hjelp de kan få. :heart: 

Håper Theo Dur er et godt alternativ for hunden din og at det fungere veldig bra. Stor klem til deg!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
På 2.8.2017 at 6:24 PM, Pomlover skrev:

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Takk for det :heart: 
Jeg har ikke fått varsel så jeg har ikke sett at det har blitt svart her før. 
Men som Mari sier så må du sette en grense for når du føler at det er nok. 

For vår gikk det veldig fort. Hostingen økte, vi reduserte aktiviteten og la til rette, muskelmassen ble raskt redusert, og da ble problemene med PL oppdaget. Han hadde jo ikke den samme muskulaturen til å holde seg oppe som tidligere. Og med de smertene som ble større i knærne så ble pusten dårligere. 

Det vi fikk anbefalt var at han kunne ha det helt greit dersom han ble holdt i ro, ikke var utsatt for stress, og helst fikk være i fred. 
Men en hund som har vært vant til å gå tur en mil, leke, trene på lydighet, og ellers har vært en lykkelig og livlig liten tass kan ikke ha det greit med de vilkårene. 

Jeg har alltid sagt at den dagen en hund ikke får være seg selv mer og må begrenses for å ha det bra, så er det tid for å sette en stopper. Da går det utover livskvaliteten, og slik skal det ikke være. 

Jeg håper du har nytte av Theo Dur. Jeg har aldri hørt om det, men håper du oppdaterer om dette når du eventuelt har fått testet det ut litt :)  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...