Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bamse" hunder


bianka
 Share

Recommended Posts

Jeg ville forventet å se pyreneerhund i din oversikt.

Hva er kriteriene dine, egentlig? Noen vil dytte tibetansk mastiff, pyreneisk mastiff og kaukasisk ovtcharka (og noen østeuropeiske gjeterhundraser til, men de er lite utbredt i Norge) i den forsøksvise grupperingen du har laget, i og med at det er en stor hund med mye pels. Noen vil si at old english sheepdog kan passe inn også, om kriteriet er stor hund med mye pels.

Det er derimot til dels store forskjeller mellom disse rasene - da inkluderer jeg både de du og jeg nevner, særlig i forhold til mentalitet, bruksegenskaper og historie. 

Av de seks rasene du nevner (sankt bernhard kommer i to hårlag, og noen av mine venner i rasen mener det kan være noen forskjeller på hårlagene i forhold til mentalitet), så vil jeg mene at generelt så er sankt bernhardshund den roligste som voksen, men det behøver ikke å bety at valpe- og ungdomstiden er noe enklere og mer avslappet enn med en annen sammenlignbar rase. Rolig betyr dog også at den er tyngre å motivere om du ønsker å bruke hunden til noe mer enn tur - du får mer "sprut" og gratis energi til for eksempel lydighetstrening og slikt om du ser på en av de andre, slik jeg opplever rasene du har nevnt.

Min opplevelse er at sankt bernhardshunden sikler mest, og at flest individ sikler - nettopp fordi de har et tyngre hode som legger til rette for sikkelproduksjon. Hos for eksempel landseer, leonberger og berner sennenhund skal hodene være konstruert på et vis som gjør at de ikke sikler - det skal være stramme lepper som ligger tett inntil hodet. Det betyr ikke at du ikke finner individ som sikler, det vet jeg om i alle disse tre rasene, men da har de nok også hoder som har blitt for tunge eller med detaljer som ikke er helt korrekt. Jeg har selv hatt en berner sennenhund som siklet i forbindelse med mat, og hun hadde for løse lepper. Hennes datter, derimot, har aldri siklet, fordi jeg fikk til et bedre hode hos henne. Av de 16 bernerne vi har hatt, så er det en eneste som har siklet. Du vil øke sjansene for å få en hund som sikler om du velger hannhund, fordi deres hoder er akseptert tyngre og dermed med mer hengelepper. Jeg er nå på min andre hannhund, og ingen av de har siklet. Landseer kjenner jeg så få av, at jeg skal ikke lage statistikk av de få jeg har truffet.

Og ja, alle rasene har gemytt og helse :P 

Av disse rasene, så vil jeg forvente at du finner mest informasjon om helseutfordringer hos berner sennenhund, og at det vil få rasen til å virke dårligere stilt enn andre raser. Det er fordi raseklubben har gjort veldig mye arbeid for å kartlegge helse, dødsårsaker, levealder og situasjon for rasen, og det er et internasjonalt samarbeid med fokus primært på kreft som en forskningssak en ønsker å bedre situasjonen for. Du finner mye statistikk om hvor lenge berneren level og hva de dør av, og det får rasen til å virke betydelig dårligere enn de andre du nevner. Fordi de raseklubbene har ikke gjort det samme arbeidet, og jeg har hørt oppdrettere og tillitsvalgte i raseklubber si at de ikke tør å gjøre det samme arbeidet som bernermiljøet har gjort, fordi de vet at de vil komme dårlig(ere) ut. 

Jeg har ikke faktisk informasjon om de andre rasene, utover hva jeg hører og inntrykkene jeg sitter igjen med gjennom min sosiale omgang med venner som har disse rasene - jeg anbefaler deg å kontakte raseklubbene for å få mer korrekt og nøyaktig informasjon. Om de ikke har statistikker innsamlet over flere tiår som bernermiljøet har, så bør de likevel ha en viss oppfatning av hva de sliter med - om ikke annet, så har NKK pålagt raseklubbene å utvikle RAS (Rasespesifikk Avls-Strategi) hvor konkrete helseutfordringer og målsettinger skal nedsettes.

Jeg har - men igjen, dette er mine erfaringer ut fra hvem jeg snakker med, venner og bekjente, og det jeg har hørt etter å ha vært aktiv i miljøet i noen tiår - et godt inntrykk av pyreneerhund. Den framstår som en vennlig og avbalansert hund, jeg kan ikke huske noen gang å ha sett bråk i den rasen i utstillingsringen, men de har derimot markert seg med å ha mange veteraner som stiller lenge - de kan vise til høy levealder hos flere individ. Jeg har derimot aldri sett en py konkurrere i lydighet, rallylydighet eller slikt, så jeg vet ikke hvordan samarbeids- og arbeidsevnen deres er. De framstår ikke som like sosiale og "lykkelige" som for eksempel en berner; de er mer tilbakeholdne og jordnære, og kan være en anelse reserverte overfor fremmede - og da mener jeg reservert som i uinteressert. De framstår ikke som at det er viktig å hilse på alt annet (mens en berner gjerne er mer sosialt utadvendt), men det skal ikke komme av usikkerhet eller sjenanse. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg glemte helt å skriver pyreenerhund i farta. De virker som veldig fine hunder. Hvordan er de andre rasene dere nevner, old english sheepdog og briard?

Jeg har også lest mye på nett at det virker som om Berner sennen har dårlige helse enn de andre største "bamsene".

Hvor store er alle disse hundene? 

Jeg har sett mye på briard og old english sheepdog. Noen som kan fortelle om disse også?

Er åpen for flere raser også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, bianka skrev:

Jeg glemte helt å skriver pyreenerhund i farta. De virker som veldig fine hunder. Hvordan er de andre rasene dere nevner, old english sheepdog og briard?

@Siri her inne har briard, og har skrevet mye om rasen om du søker. OES tror jeg ikke er her, og jeg kjenner de ikke utover utseendet. Kontakt raseklubb?

13 timer siden, bianka skrev:

Jeg har også lest mye på nett at det virker som om Berner sennen har dårlige helse enn de andre største "bamsene".

Du skal ikke tro på alt du leser. Sammenlign relevant levealderstatistikk og helseundersøkelser framfor å svelge påstander. Tillitsvalgte i enkelte raseklubber har sagt at de ikke tør å gjøre samme kartlegging som bernerklubben gjorde, fordi de frykter å få dårligere resultat. En rase lever ikke lenger fordi oppdretterne lever i fornektelse. Vær kritisk til hva slags informasjon du leser. Ikke alt som står skrevet online er sant. 

13 timer siden, bianka skrev:

Hvor store er alle disse hundene? 

Dette er informasjon du finner ved å lese rasestandarder, der er minimum og maksimum høyde oppgitt.

13 timer siden, bianka skrev:

Jeg har sett mye på briard og old english sheepdog. Noen som kan fortelle om disse også?

Er åpen for flere raser også. 

Men hva er kriteriene dine? Foreløpig virker det som om du går etter pelsmengde og utseende. Det er ganske stor forskjell i energinivå og bruksegenskaper på en briard og sankt bernardshund, for eksempel. Det er også mye pelsstell, men varierende mengder - hva er du villig til å gjøre? Hvordan skal en dag med hunden din se ut, hva slags hundehold ønsker du utover at den er bamsete? Aktivisering, sosiale egenskaper, bruksevner, historie, størrelse - det er lettere å få med seg en berner i en stasjonsvogn enn en sankt. Hva slags hverdag vil du ha, og hvordan kan du tilrettelegge for å ha hund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er villig til å børste hver uke og synes det bare er koselig å børste dem. Jeg kommer til å gå turer på 1-2 timer hver dag. Liker skogsturer. Gjerne en hund med ikke altfor høyt aktivitetsnivå og rolig inne og full fart ute er greit. Ønsker at hunden har vaktinstinkt da jeg bor alene og er husredd og i tillegg så kan jeg gå turer om natta og sene kvelder og da føler jeg det er tryggere med en hund med vakt i. Hunden kan godt være reservert men ønsker at den liker å være sammen med andre hunder og i hundeslette og gjerne ikke dominant eller by opp til bøll. Ønsker en familiehund, og kosehund og å trene lydighet på hobbynivå og gjerne utstilling er gøy. Jeg jobber ikke så tiden har jeg mye av og hunden blir ikke mye alene. Kjekt hvis den også er barnevennlig og selvfølgelig bra helse. Gjerne en som holder seg nær fører og kan gå løse i skogen og en med minst mulig jaktinstinkt. Skal ikke bruke hunden til noen former for jakt.

Jeg er også åpen for andre hunderaser enn "Bamsehundene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, bianka skrev:

Hadde en blandingshund før som hadde mye vakt og vokt i seg og den bjeffet kun om det kom noen. Ikke i tide og i utide.

Har sett mye på Eurasier ja. Hvordan er dem?

Kan jeg spørre hvilken rase som har både vakt og vokt? 

Jeg tippet du hadde en helt alminnelig varsler. Og det kan du få nesten uansett rase, og har ikke nødvendigvis noe med vokting..

Og eurasier Er i mine øyne enkle hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...