Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å forklare adferd


MichelleT93
 Share

Recommended Posts

Hei soniser :-) I dag har jeg opplevd et par rare ting med hunden min, som jeg ikke helt skjønner. Håper dere kan hjelpe meg :-) Tarzan er en blanding mellom Samojed, BC og Golden Retriever. Han er 13 måneder. 

Ved stranden i dag oppførte han seg merkelig. Vi hadde miljø- og rotrening der vi satt i skyggen, og nedenfor oss (ca 20 meter) satt det tre damer på bakken med et par engangsgriller. Opp fra stranden kommer en liten jente i bare trusa, og stiller seg ved damene. Legger ikke merke til om Tarzan ser jenta eller ikke, men plutselig skvetter Tarzan til og kommer med et ganske høyt bjeff og bykser fremover. Får han til meg, og da begynner det merkelige. Han kravler mellom meg og samboer der vi sitter, og skal helt inntil oss. Koser skikkelig med oss, og vil bare være inntil. Var det for at han skvatt? 

En annen ting jeg lurer på er uling. Samboer oppdaget plutselig at han var fri for dressing, så han hev seg i bilen og kjørte avgårde før butikken stengte nå kl 21. Slipper hunden ut, og ser at han går og legger seg på plenen ved plattingen. Plutselig hører jeg at han uler to-tre ganger, og går da ut til han. Da uler han en gang til før han logrer med halen og legger seg på rygg for at jeg skal klø han på magen. Han har aldri brukt å ule før, så jeg lurer på hva det kan komme av? Sorg for at samboer plutselig dro uten å si "hadet"? :P Eller hva? 

 

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Cocky skrev:

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Border Collie som uler når han er glad. Liksom "uuuul, kjappa på, nå skjer det noe morsomt, mor! UUUUUUL!" :P 

Kanskje han bare sa "uuul, kor e han far?" :)

I den første situasjonen så kan det at jenta plutselig sto der gjøre at han skvatt litt å ville ha litt støtte. Merker ofte at ihvertfall BC går mot det som er litt skremmende, uten at jeg tror hunden din er redd av seg. Min er ren border og er litt nervøs, men han går på alt han blir redd for, noe som kan være litt skremmende da han gjerne nipper/klyper om han når bort, men det gjør han fordi han er redd. Det tviler jeg veldig på at din hund var, alle kan jo skvette litt, spesielt når man er ungdom med løpske hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MichelleT93 skrev:

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

Høres ut som du håndterer situasjonene når hunden er usikker på en veldig god måte! Gjentar at det er viktig å holde fokus på hva du kan gjøre i situasjonen, ikke bli for opptatt av å finne årsaken til atferden fordi det er så usikkert. Ta det jeg skriver om uling  med en klype salt - har ikke sikre kilder her. Hadde også en vorsteher som ulte litt av iver når han skjønte det var tid for jakt :). De er kjent for å lunne ha en del lyd., piping og uling.  Altså kan antakelig uling dukke opp i forskjellige situasjoner :). Men trekkhundene  i nabolaget uler en del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...