Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei soniser :-) I dag har jeg opplevd et par rare ting med hunden min, som jeg ikke helt skjønner. Håper dere kan hjelpe meg :-) Tarzan er en blanding mellom Samojed, BC og Golden Retriever. Han er 13 måneder. 

Ved stranden i dag oppførte han seg merkelig. Vi hadde miljø- og rotrening der vi satt i skyggen, og nedenfor oss (ca 20 meter) satt det tre damer på bakken med et par engangsgriller. Opp fra stranden kommer en liten jente i bare trusa, og stiller seg ved damene. Legger ikke merke til om Tarzan ser jenta eller ikke, men plutselig skvetter Tarzan til og kommer med et ganske høyt bjeff og bykser fremover. Får han til meg, og da begynner det merkelige. Han kravler mellom meg og samboer der vi sitter, og skal helt inntil oss. Koser skikkelig med oss, og vil bare være inntil. Var det for at han skvatt? 

En annen ting jeg lurer på er uling. Samboer oppdaget plutselig at han var fri for dressing, så han hev seg i bilen og kjørte avgårde før butikken stengte nå kl 21. Slipper hunden ut, og ser at han går og legger seg på plenen ved plattingen. Plutselig hører jeg at han uler to-tre ganger, og går da ut til han. Da uler han en gang til før han logrer med halen og legger seg på rygg for at jeg skal klø han på magen. Han har aldri brukt å ule før, så jeg lurer på hva det kan komme av? Sorg for at samboer plutselig dro uten å si "hadet"? :P Eller hva? 

 

Takk for svar!

Skrevet

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Skrevet
9 timer siden, Cocky skrev:

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

  • Like 1
Skrevet

Har Border Collie som uler når han er glad. Liksom "uuuul, kjappa på, nå skjer det noe morsomt, mor! UUUUUUL!" :P 

Kanskje han bare sa "uuul, kor e han far?" :)

I den første situasjonen så kan det at jenta plutselig sto der gjøre at han skvatt litt å ville ha litt støtte. Merker ofte at ihvertfall BC går mot det som er litt skremmende, uten at jeg tror hunden din er redd av seg. Min er ren border og er litt nervøs, men han går på alt han blir redd for, noe som kan være litt skremmende da han gjerne nipper/klyper om han når bort, men det gjør han fordi han er redd. Det tviler jeg veldig på at din hund var, alle kan jo skvette litt, spesielt når man er ungdom med løpske hormoner :)

Skrevet
11 timer siden, MichelleT93 skrev:

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

Høres ut som du håndterer situasjonene når hunden er usikker på en veldig god måte! Gjentar at det er viktig å holde fokus på hva du kan gjøre i situasjonen, ikke bli for opptatt av å finne årsaken til atferden fordi det er så usikkert. Ta det jeg skriver om uling  med en klype salt - har ikke sikre kilder her. Hadde også en vorsteher som ulte litt av iver når han skjønte det var tid for jakt :). De er kjent for å lunne ha en del lyd., piping og uling.  Altså kan antakelig uling dukke opp i forskjellige situasjoner :). Men trekkhundene  i nabolaget uler en del!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...