Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å forklare adferd


MichelleT93
 Share

Recommended Posts

Hei soniser :-) I dag har jeg opplevd et par rare ting med hunden min, som jeg ikke helt skjønner. Håper dere kan hjelpe meg :-) Tarzan er en blanding mellom Samojed, BC og Golden Retriever. Han er 13 måneder. 

Ved stranden i dag oppførte han seg merkelig. Vi hadde miljø- og rotrening der vi satt i skyggen, og nedenfor oss (ca 20 meter) satt det tre damer på bakken med et par engangsgriller. Opp fra stranden kommer en liten jente i bare trusa, og stiller seg ved damene. Legger ikke merke til om Tarzan ser jenta eller ikke, men plutselig skvetter Tarzan til og kommer med et ganske høyt bjeff og bykser fremover. Får han til meg, og da begynner det merkelige. Han kravler mellom meg og samboer der vi sitter, og skal helt inntil oss. Koser skikkelig med oss, og vil bare være inntil. Var det for at han skvatt? 

En annen ting jeg lurer på er uling. Samboer oppdaget plutselig at han var fri for dressing, så han hev seg i bilen og kjørte avgårde før butikken stengte nå kl 21. Slipper hunden ut, og ser at han går og legger seg på plenen ved plattingen. Plutselig hører jeg at han uler to-tre ganger, og går da ut til han. Da uler han en gang til før han logrer med halen og legger seg på rygg for at jeg skal klø han på magen. Han har aldri brukt å ule før, så jeg lurer på hva det kan komme av? Sorg for at samboer plutselig dro uten å si "hadet"? :P Eller hva? 

 

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Cocky skrev:

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Border Collie som uler når han er glad. Liksom "uuuul, kjappa på, nå skjer det noe morsomt, mor! UUUUUUL!" :P 

Kanskje han bare sa "uuul, kor e han far?" :)

I den første situasjonen så kan det at jenta plutselig sto der gjøre at han skvatt litt å ville ha litt støtte. Merker ofte at ihvertfall BC går mot det som er litt skremmende, uten at jeg tror hunden din er redd av seg. Min er ren border og er litt nervøs, men han går på alt han blir redd for, noe som kan være litt skremmende da han gjerne nipper/klyper om han når bort, men det gjør han fordi han er redd. Det tviler jeg veldig på at din hund var, alle kan jo skvette litt, spesielt når man er ungdom med løpske hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MichelleT93 skrev:

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

Høres ut som du håndterer situasjonene når hunden er usikker på en veldig god måte! Gjentar at det er viktig å holde fokus på hva du kan gjøre i situasjonen, ikke bli for opptatt av å finne årsaken til atferden fordi det er så usikkert. Ta det jeg skriver om uling  med en klype salt - har ikke sikre kilder her. Hadde også en vorsteher som ulte litt av iver når han skjønte det var tid for jakt :). De er kjent for å lunne ha en del lyd., piping og uling.  Altså kan antakelig uling dukke opp i forskjellige situasjoner :). Men trekkhundene  i nabolaget uler en del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...