Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, jeg synes det har blitt en ganske hipster-greie å hate PETA.

For det første, i USA - så vel som i Norge - er det vanvittig mye hjemløse katter. Å tro at alle katter som tas av gatene kan "tas vare på" og få nye hjem er en utopisk tanke selv for den mest optimistiske dyrevenn. Hva forventer folk? Skal man la være å fange inn kattene og ta livet av de på en human måte? Avlivning er bedre enn å leve i sult og/eller med sykdom. Mange av kattene er så forvillet at det er poengløst å ha de innomhus, siden det finnes så ufattelig mange andre hjemløse katter som har en bedre "husdyrsmentalitet". Hva skal PETA gjøre for at alle skal være fornøyd, spør jeg meg? Det er liksom bare kritikk, men man kommer ikke med noen bedre løsninger selv. Skal man redde alt? Hvem skal ta vare på alle disse dyrene? Er det nødvendigvis å være en dyrevenn å putte en ekte villkatt i en kennel med 5000 andre katter overalt -- og dermed så er alt bra igjen?

Ellers;
PETA pokemonspill: peta forsøker å nå til den yngre garde, og bruker begrepet pokemon til å forklare barn at det er kjipt med dyr i sirkus og i fangenskap. Greit å ikke vri og vende på en kampanje, merkelig som den kanskje er, så er det ikke det denne bloggeren forsøker å selge det som som er kjernen i det. http://features.peta.org/pokemon-black-and-white-parody/

Samme med Super Mario, man bruker et kult-fenomen til å belyse en sak, nemlig pelsdyrindustrien.

Ang tilfellet med mannen som slo til kenguruen, for min del leser jeg mer at en dyrevernsorganisasjon faktisk så en mulighet til å skape problemer for en mann som jobber i en dyrepark, og som var ute på hetsjakt etter gris med hunden sin når kenguruen gikk til angrep (altså er han en dust). En dust som fortjener å få problemer.

Hva gjelder ape-selfien synes jeg denne setningen også summerer det opp: "If successful, this will be the first time that an animal is declared the owner of property, instead of being declared a piece of property himself". Saken sett isolert, er relativt tåpelig, men sett i et større bilder handler det om en prinsippsak hvor vi i den moderne verden ønsker å belyse at dyr ikke er eiendom - men individer. At alle pengene som evt kommer inn for saken går til bevaring av Natruto (apens) ekte habitat i Indonesia (et av de områdene i verden mest størst avskogning) er jo hakket bedre enn at det går i lomma på en fotograf - men for all del. La oss heller kaste drit på PETA.

Ang ben & jerrys kjørte peta en kampanje om melk og USA for noen år tilbake, det er en vanvittig industri i USA hvor dyrene lider på måter vi ikke kan inbille oss her i landlige Norge. Derfor er det fint å se at kampanjen var suksessfull og at ben&jerrys nå (siden 2016) tilbyr veganer-is til de som ønsker å leve slik: https://www.peta.org/living/food/vegan-ben-jerrys-here-flavors/

Årsaken til at PETA reflekterer rundt veganer katter og hunder er at kjøtt(livdyr) industrien i USA er så grotesk som den er. Og PETA er *noe* mer avbalanserte i deres diskusjoner rundt veganer hund & katt om man tar seg tid til å lese hva de skriver, framfor å latterliggjøre. https://www.peta.org/living/companion-animals/vegetarian-cats-dogs/

For oss i Norge høres det latterlig ut, men vi må aldri glemme hvordan slaktedyr behandles i USA. Det er en industri som får grusomhetene under andre verdenskrig til å se ut som barne-tv, gitt at man ser på dyr som noe mer enn produkter såklart...

De største bedriftene er som giganter å regne, ala FORD eller MAC DONALDS. Å tro at PETA kan velde de største industrielle produsentene av kjøtt i USA er utopisk, så hvorfor sutrer man over at PETA får lukket små bedrifter som også driver med dyreplageri? Har det noe å si om det er stort eller smått, så lenge brudd på dyrevernsloven har funnet sted så skal jo stedene stoppes?

Deretter er det sutring om at de "tvinger" folk til å være vegetarianere, og "guilt tripper" folk til å være vegetarianere, og at det pumpes ut bilder av mishandlede dyr på sosiale medier. Vel, om man ikke liker det så trenger man ikke følge de hverken på facebook eller på twitter. Jeg følger ikke peta noen steder, så jeg følger meg hverken veganer-presset eller deprimert av usedvanlig mange torturerte dyrebilder. 

At dette skal være en slags "usedvanlig slakt" av peta... Nei, man får finne noe mer konkret og matnyttig enn dette. Som jeg føler, så er det blitt hipt å hate peta, man tar enkeltsaker ut av sin kontekst og latterliggjør framfor å tenke på hva saken handler om. At peta har en del merkelige kampanjer, særlig for oss europeere, er åpenbart og forståelig. Særlig for de europeere som mangler innsyn og forståelse for hvilke enorme tall med dyr det er snakk om, og ekstrem lidelse det finnes i USA. Så får man dermed ta sitt valg, jeg mener framdeles at peta gjør mer godt enn vondt for dyr, for jeg har enda ikke fått bevis på at de gjør dyr VONDT. Jeg finner bare bevis på at sjalu og/eller mennesker med behov for å skille seg ut og være "tøff" er de som stadig vekk forsøker å kritisere peta.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...