Gå til innhold
Hundesonen.no

Slakter PETA


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tja, jeg synes det har blitt en ganske hipster-greie å hate PETA.

For det første, i USA - så vel som i Norge - er det vanvittig mye hjemløse katter. Å tro at alle katter som tas av gatene kan "tas vare på" og få nye hjem er en utopisk tanke selv for den mest optimistiske dyrevenn. Hva forventer folk? Skal man la være å fange inn kattene og ta livet av de på en human måte? Avlivning er bedre enn å leve i sult og/eller med sykdom. Mange av kattene er så forvillet at det er poengløst å ha de innomhus, siden det finnes så ufattelig mange andre hjemløse katter som har en bedre "husdyrsmentalitet". Hva skal PETA gjøre for at alle skal være fornøyd, spør jeg meg? Det er liksom bare kritikk, men man kommer ikke med noen bedre løsninger selv. Skal man redde alt? Hvem skal ta vare på alle disse dyrene? Er det nødvendigvis å være en dyrevenn å putte en ekte villkatt i en kennel med 5000 andre katter overalt -- og dermed så er alt bra igjen?

Ellers;
PETA pokemonspill: peta forsøker å nå til den yngre garde, og bruker begrepet pokemon til å forklare barn at det er kjipt med dyr i sirkus og i fangenskap. Greit å ikke vri og vende på en kampanje, merkelig som den kanskje er, så er det ikke det denne bloggeren forsøker å selge det som som er kjernen i det. http://features.peta.org/pokemon-black-and-white-parody/

Samme med Super Mario, man bruker et kult-fenomen til å belyse en sak, nemlig pelsdyrindustrien.

Ang tilfellet med mannen som slo til kenguruen, for min del leser jeg mer at en dyrevernsorganisasjon faktisk så en mulighet til å skape problemer for en mann som jobber i en dyrepark, og som var ute på hetsjakt etter gris med hunden sin når kenguruen gikk til angrep (altså er han en dust). En dust som fortjener å få problemer.

Hva gjelder ape-selfien synes jeg denne setningen også summerer det opp: "If successful, this will be the first time that an animal is declared the owner of property, instead of being declared a piece of property himself". Saken sett isolert, er relativt tåpelig, men sett i et større bilder handler det om en prinsippsak hvor vi i den moderne verden ønsker å belyse at dyr ikke er eiendom - men individer. At alle pengene som evt kommer inn for saken går til bevaring av Natruto (apens) ekte habitat i Indonesia (et av de områdene i verden mest størst avskogning) er jo hakket bedre enn at det går i lomma på en fotograf - men for all del. La oss heller kaste drit på PETA.

Ang ben & jerrys kjørte peta en kampanje om melk og USA for noen år tilbake, det er en vanvittig industri i USA hvor dyrene lider på måter vi ikke kan inbille oss her i landlige Norge. Derfor er det fint å se at kampanjen var suksessfull og at ben&jerrys nå (siden 2016) tilbyr veganer-is til de som ønsker å leve slik: https://www.peta.org/living/food/vegan-ben-jerrys-here-flavors/

Årsaken til at PETA reflekterer rundt veganer katter og hunder er at kjøtt(livdyr) industrien i USA er så grotesk som den er. Og PETA er *noe* mer avbalanserte i deres diskusjoner rundt veganer hund & katt om man tar seg tid til å lese hva de skriver, framfor å latterliggjøre. https://www.peta.org/living/companion-animals/vegetarian-cats-dogs/

For oss i Norge høres det latterlig ut, men vi må aldri glemme hvordan slaktedyr behandles i USA. Det er en industri som får grusomhetene under andre verdenskrig til å se ut som barne-tv, gitt at man ser på dyr som noe mer enn produkter såklart...

De største bedriftene er som giganter å regne, ala FORD eller MAC DONALDS. Å tro at PETA kan velde de største industrielle produsentene av kjøtt i USA er utopisk, så hvorfor sutrer man over at PETA får lukket små bedrifter som også driver med dyreplageri? Har det noe å si om det er stort eller smått, så lenge brudd på dyrevernsloven har funnet sted så skal jo stedene stoppes?

Deretter er det sutring om at de "tvinger" folk til å være vegetarianere, og "guilt tripper" folk til å være vegetarianere, og at det pumpes ut bilder av mishandlede dyr på sosiale medier. Vel, om man ikke liker det så trenger man ikke følge de hverken på facebook eller på twitter. Jeg følger ikke peta noen steder, så jeg følger meg hverken veganer-presset eller deprimert av usedvanlig mange torturerte dyrebilder. 

At dette skal være en slags "usedvanlig slakt" av peta... Nei, man får finne noe mer konkret og matnyttig enn dette. Som jeg føler, så er det blitt hipt å hate peta, man tar enkeltsaker ut av sin kontekst og latterliggjør framfor å tenke på hva saken handler om. At peta har en del merkelige kampanjer, særlig for oss europeere, er åpenbart og forståelig. Særlig for de europeere som mangler innsyn og forståelse for hvilke enorme tall med dyr det er snakk om, og ekstrem lidelse det finnes i USA. Så får man dermed ta sitt valg, jeg mener framdeles at peta gjør mer godt enn vondt for dyr, for jeg har enda ikke fått bevis på at de gjør dyr VONDT. Jeg finner bare bevis på at sjalu og/eller mennesker med behov for å skille seg ut og være "tøff" er de som stadig vekk forsøker å kritisere peta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...