Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, jeg synes det har blitt en ganske hipster-greie å hate PETA.

For det første, i USA - så vel som i Norge - er det vanvittig mye hjemløse katter. Å tro at alle katter som tas av gatene kan "tas vare på" og få nye hjem er en utopisk tanke selv for den mest optimistiske dyrevenn. Hva forventer folk? Skal man la være å fange inn kattene og ta livet av de på en human måte? Avlivning er bedre enn å leve i sult og/eller med sykdom. Mange av kattene er så forvillet at det er poengløst å ha de innomhus, siden det finnes så ufattelig mange andre hjemløse katter som har en bedre "husdyrsmentalitet". Hva skal PETA gjøre for at alle skal være fornøyd, spør jeg meg? Det er liksom bare kritikk, men man kommer ikke med noen bedre løsninger selv. Skal man redde alt? Hvem skal ta vare på alle disse dyrene? Er det nødvendigvis å være en dyrevenn å putte en ekte villkatt i en kennel med 5000 andre katter overalt -- og dermed så er alt bra igjen?

Ellers;
PETA pokemonspill: peta forsøker å nå til den yngre garde, og bruker begrepet pokemon til å forklare barn at det er kjipt med dyr i sirkus og i fangenskap. Greit å ikke vri og vende på en kampanje, merkelig som den kanskje er, så er det ikke det denne bloggeren forsøker å selge det som som er kjernen i det. http://features.peta.org/pokemon-black-and-white-parody/

Samme med Super Mario, man bruker et kult-fenomen til å belyse en sak, nemlig pelsdyrindustrien.

Ang tilfellet med mannen som slo til kenguruen, for min del leser jeg mer at en dyrevernsorganisasjon faktisk så en mulighet til å skape problemer for en mann som jobber i en dyrepark, og som var ute på hetsjakt etter gris med hunden sin når kenguruen gikk til angrep (altså er han en dust). En dust som fortjener å få problemer.

Hva gjelder ape-selfien synes jeg denne setningen også summerer det opp: "If successful, this will be the first time that an animal is declared the owner of property, instead of being declared a piece of property himself". Saken sett isolert, er relativt tåpelig, men sett i et større bilder handler det om en prinsippsak hvor vi i den moderne verden ønsker å belyse at dyr ikke er eiendom - men individer. At alle pengene som evt kommer inn for saken går til bevaring av Natruto (apens) ekte habitat i Indonesia (et av de områdene i verden mest størst avskogning) er jo hakket bedre enn at det går i lomma på en fotograf - men for all del. La oss heller kaste drit på PETA.

Ang ben & jerrys kjørte peta en kampanje om melk og USA for noen år tilbake, det er en vanvittig industri i USA hvor dyrene lider på måter vi ikke kan inbille oss her i landlige Norge. Derfor er det fint å se at kampanjen var suksessfull og at ben&jerrys nå (siden 2016) tilbyr veganer-is til de som ønsker å leve slik: https://www.peta.org/living/food/vegan-ben-jerrys-here-flavors/

Årsaken til at PETA reflekterer rundt veganer katter og hunder er at kjøtt(livdyr) industrien i USA er så grotesk som den er. Og PETA er *noe* mer avbalanserte i deres diskusjoner rundt veganer hund & katt om man tar seg tid til å lese hva de skriver, framfor å latterliggjøre. https://www.peta.org/living/companion-animals/vegetarian-cats-dogs/

For oss i Norge høres det latterlig ut, men vi må aldri glemme hvordan slaktedyr behandles i USA. Det er en industri som får grusomhetene under andre verdenskrig til å se ut som barne-tv, gitt at man ser på dyr som noe mer enn produkter såklart...

De største bedriftene er som giganter å regne, ala FORD eller MAC DONALDS. Å tro at PETA kan velde de største industrielle produsentene av kjøtt i USA er utopisk, så hvorfor sutrer man over at PETA får lukket små bedrifter som også driver med dyreplageri? Har det noe å si om det er stort eller smått, så lenge brudd på dyrevernsloven har funnet sted så skal jo stedene stoppes?

Deretter er det sutring om at de "tvinger" folk til å være vegetarianere, og "guilt tripper" folk til å være vegetarianere, og at det pumpes ut bilder av mishandlede dyr på sosiale medier. Vel, om man ikke liker det så trenger man ikke følge de hverken på facebook eller på twitter. Jeg følger ikke peta noen steder, så jeg følger meg hverken veganer-presset eller deprimert av usedvanlig mange torturerte dyrebilder. 

At dette skal være en slags "usedvanlig slakt" av peta... Nei, man får finne noe mer konkret og matnyttig enn dette. Som jeg føler, så er det blitt hipt å hate peta, man tar enkeltsaker ut av sin kontekst og latterliggjør framfor å tenke på hva saken handler om. At peta har en del merkelige kampanjer, særlig for oss europeere, er åpenbart og forståelig. Særlig for de europeere som mangler innsyn og forståelse for hvilke enorme tall med dyr det er snakk om, og ekstrem lidelse det finnes i USA. Så får man dermed ta sitt valg, jeg mener framdeles at peta gjør mer godt enn vondt for dyr, for jeg har enda ikke fått bevis på at de gjør dyr VONDT. Jeg finner bare bevis på at sjalu og/eller mennesker med behov for å skille seg ut og være "tøff" er de som stadig vekk forsøker å kritisere peta.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...