Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe jokker på løpetispe


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Min egen Ayla sin bestevenninne Mini, en chi på ca 8 år, har vært her på feriebesøk siden forrige søndag. Da Mini kom, oppdaget vi fort at hun hadde løpetid, hun blødde ganske mye. I går endret ting seg. Blødningene ble mindre, og hun begynte en atferd som jeg er rimelig sikker på at betyr at hun hadde begynt stådagene. I dag er denne atferden enda tydeligere, og jeg er nysgjerrig. Mini egler seg innpå Ayla, gnir seg inntil henne, og rygger rompa inn i fjeset på Ayla med halen vendt til siden over hofta. Dette er tegn på at hun er klar for parring, sant? Men hvorfor gjør hun dette med Ayla? Og hvorfor besvarer Ayla dette med å jokke, også gjerne med det som før meg høres ut som lekeknurring? Er dette normalt tisper imellom? 

Nå hører det med til historien at Ayla er kastrert, og hun ble kastrert før sin første løpetid (vær så snille, ikke lag poeng ut av dette, lang historie, og delt tidligere på Sonen), så hun har aldri opplevd hormonboost selv (i tillegg til at vi har minimalt med erfaring med løpetispe). Kan det ha noe med saken å gjøre? Altså, at Mini blir forvirret fordi Ayla ikke lukter som ei tispe. Kan dette også ha betydning for hvordan Ayla reagerer på "flørtinga" fra Mini?

Fascinerende å se på, dette her, for en atferdsnerd som meg, men jeg vil gjerne lære mer om hva som skjer og hvorfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pringlen skrev:

Helt normalt. De vil jo kose seg litt når man nekter dem "karer" :lol:

Hehe! Det er jo jeg og kona de første til å forstå :P 
Men Ayla begynner å bli litt lei av den skamfulle oppførselen til venninna, og de intense krava om å stille som vikar for "the real thing". Noe vi bør ta hensyn til her, eller bør vi la dem styre dette sjøl? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Ayla synes det er plagsomt, så er det din oppgave som eier å være anstand, og bryte/avslutte/forhindre atferden fra Mini.

Tenk på det på en annen måte: Hvis Ayla var en kastrert hannhund som ikke kunne reprodusere seg, men som var keen nok til stadig vekk å ri på Mini, nislikke, flørte, jokke fram og bak, og i det hele tatt gjøre det han kunne for å få noe action, og Mini viste med hele seg at det var ubehagelig - ville hannhunden fått lov, fordi han ikke produserer sæd så det blir uansett ikke valper?

Hvis to (eller flere) hunder er sammen, og en (eller flere) ikke liker atferden til de(n) andre, så synes jeg det er vårt ansvar å gripe inn og legge til rette for ro i flokken.

Jeg har selv hatt to tisper som red på hverandre i forbindelse med løpetid, og fram til et visst punkt syntes begge det var helt greit, og når det ikke var det lempet jeg bare ned den som red og fikk de over på andre tanker. Ble det for viltert, selv om begge var med på leken, så avbrøt jeg også, fordi herlighet, det er grenser for hva jeg ønsker å ha av action på stuegulvet mitt :D Det er heller ikke uvanlig at tisper rir på hannhunder når de er høyløpske. Det er hormoner og kjønnsdrift, helt normalt. To tisper som er høyløpske samtidig kan være verre å ha i hus enn hannhund og tispe, det blir bare ikke resultat 66 dager etterpå :P 

Men at noe er normalt trenger ikke å bety at de får lov til å gjøre som de vil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...