Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe jokker på løpetispe


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Min egen Ayla sin bestevenninne Mini, en chi på ca 8 år, har vært her på feriebesøk siden forrige søndag. Da Mini kom, oppdaget vi fort at hun hadde løpetid, hun blødde ganske mye. I går endret ting seg. Blødningene ble mindre, og hun begynte en atferd som jeg er rimelig sikker på at betyr at hun hadde begynt stådagene. I dag er denne atferden enda tydeligere, og jeg er nysgjerrig. Mini egler seg innpå Ayla, gnir seg inntil henne, og rygger rompa inn i fjeset på Ayla med halen vendt til siden over hofta. Dette er tegn på at hun er klar for parring, sant? Men hvorfor gjør hun dette med Ayla? Og hvorfor besvarer Ayla dette med å jokke, også gjerne med det som før meg høres ut som lekeknurring? Er dette normalt tisper imellom? 

Nå hører det med til historien at Ayla er kastrert, og hun ble kastrert før sin første løpetid (vær så snille, ikke lag poeng ut av dette, lang historie, og delt tidligere på Sonen), så hun har aldri opplevd hormonboost selv (i tillegg til at vi har minimalt med erfaring med løpetispe). Kan det ha noe med saken å gjøre? Altså, at Mini blir forvirret fordi Ayla ikke lukter som ei tispe. Kan dette også ha betydning for hvordan Ayla reagerer på "flørtinga" fra Mini?

Fascinerende å se på, dette her, for en atferdsnerd som meg, men jeg vil gjerne lære mer om hva som skjer og hvorfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pringlen skrev:

Helt normalt. De vil jo kose seg litt når man nekter dem "karer" :lol:

Hehe! Det er jo jeg og kona de første til å forstå :P 
Men Ayla begynner å bli litt lei av den skamfulle oppførselen til venninna, og de intense krava om å stille som vikar for "the real thing". Noe vi bør ta hensyn til her, eller bør vi la dem styre dette sjøl? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Ayla synes det er plagsomt, så er det din oppgave som eier å være anstand, og bryte/avslutte/forhindre atferden fra Mini.

Tenk på det på en annen måte: Hvis Ayla var en kastrert hannhund som ikke kunne reprodusere seg, men som var keen nok til stadig vekk å ri på Mini, nislikke, flørte, jokke fram og bak, og i det hele tatt gjøre det han kunne for å få noe action, og Mini viste med hele seg at det var ubehagelig - ville hannhunden fått lov, fordi han ikke produserer sæd så det blir uansett ikke valper?

Hvis to (eller flere) hunder er sammen, og en (eller flere) ikke liker atferden til de(n) andre, så synes jeg det er vårt ansvar å gripe inn og legge til rette for ro i flokken.

Jeg har selv hatt to tisper som red på hverandre i forbindelse med løpetid, og fram til et visst punkt syntes begge det var helt greit, og når det ikke var det lempet jeg bare ned den som red og fikk de over på andre tanker. Ble det for viltert, selv om begge var med på leken, så avbrøt jeg også, fordi herlighet, det er grenser for hva jeg ønsker å ha av action på stuegulvet mitt :D Det er heller ikke uvanlig at tisper rir på hannhunder når de er høyløpske. Det er hormoner og kjønnsdrift, helt normalt. To tisper som er høyløpske samtidig kan være verre å ha i hus enn hannhund og tispe, det blir bare ikke resultat 66 dager etterpå :P 

Men at noe er normalt trenger ikke å bety at de får lov til å gjøre som de vil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...