Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter en uønsket hendelse igår spør jeg dere om råd.

Jeg har en hannhund på 2 år. Han har alltid til nå vært en ukomplisert hund. Men nå i vår har han forandret seg og jeg lurer på om det er normal kjønnsmodning eller om vi er i ferd med å få et problem. 

Han har alltid vært tilgjengelig ovenfor ukjente men ikke supersosial. Han tar kontakt og hilser men etter etter en rask snus er han ikke videre opptatt av klapp og kos med ukjente. Ikke redd for noe og virker som en trygg og avbalansert hund. Har fått kommentarer av folk i rasemiljøet at han virker kald og stabil i hodet.

Men i går opplevde vi noe rart og det er nå andre gang vi har denne situasjonen med samme person. Vi hadde han med på besøk til et vennepar. Han er rolig hos de og har vært på besøk der et par tre ganger siden han var liten. Han lå ved beina mine ved sofaen og slappet av. Maste litt om kos både fra meg og de vi var på besøk hos. Jeg klappet han litt før han gikk og satt seg hos den kvinnlige huseieren. Han oppsøkte henne frivillig og begynte å dytte med snuten mot beinet hennes flere ganger og hun klappet han litt på kinnet og halsen. Da fikk han høy øreføring og begynte han å brumme. Hun trakk da til seg armen og han satt fortsatt med oppmerksomhet rettet mot henne og dyttet henne på beina med snuta. Når hun forsøkte å klappe han igjen brummet han en gang til.

Hva er dette for en atferd og hvordan skal jeg håndtere det hvis det skjer igjen? De hilste begge på hverandre ved ankomst og da var det ikke et problem, bare vanlig gjensynsglede før han tok en rundtur og sjekket ut huset. Han fikk også klapp fra den mannlige huseieren ved sofaen uten at han reagerte slik. 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Guest lijenta
Skrevet

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Skrevet
51 minutter siden, lijenta skrev:

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Nei det er det helt klart ikke for han blir stram i kroppsspråket og anspent. 

Skrevet

Jeg synes han høres ut sånn som Kuro blir når han blir litt stress-gira og det er like før han begynner å jukke. Da sender jeg ham bare vekk. Kan han en kommando du kan bruke for å få ham til å gå vekk og legge seg et annet sted?

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Skrevet
1 time siden, Tonje skrev:

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Skrevet
Akkurat nå, Kristina skrev:

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Jo, alderen spiller nok inn, han har fått litt mer pondus, men dominant atferd vil jeg uansett ikke kalle det. Det å skylde på alderen er egentlig ikke helt innafor her synes jeg, for uansett alder så er ikke det der grei oppførsel. Spiller det stor rolle hvorfor han gjør det da? Holder det ikke å vite at det der må stoppes og gi han minst mulig sjanser til å oppføre seg sånn?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror helt klart alder har noe å si. Ikke som i "å, ikke bry deg om ham, han er 2", men mer som at nå begynner det å komme frem nye sider ved ham. Jeg er enig med Tonje, stopp ham når han begynner, fjern ham fra situasjonen, og ikke gi ham mulighet til å være sånn.

  • Like 4
Skrevet

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv.

For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut.

Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...