Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter en uønsket hendelse igår spør jeg dere om råd.

Jeg har en hannhund på 2 år. Han har alltid til nå vært en ukomplisert hund. Men nå i vår har han forandret seg og jeg lurer på om det er normal kjønnsmodning eller om vi er i ferd med å få et problem. 

Han har alltid vært tilgjengelig ovenfor ukjente men ikke supersosial. Han tar kontakt og hilser men etter etter en rask snus er han ikke videre opptatt av klapp og kos med ukjente. Ikke redd for noe og virker som en trygg og avbalansert hund. Har fått kommentarer av folk i rasemiljøet at han virker kald og stabil i hodet.

Men i går opplevde vi noe rart og det er nå andre gang vi har denne situasjonen med samme person. Vi hadde han med på besøk til et vennepar. Han er rolig hos de og har vært på besøk der et par tre ganger siden han var liten. Han lå ved beina mine ved sofaen og slappet av. Maste litt om kos både fra meg og de vi var på besøk hos. Jeg klappet han litt før han gikk og satt seg hos den kvinnlige huseieren. Han oppsøkte henne frivillig og begynte å dytte med snuten mot beinet hennes flere ganger og hun klappet han litt på kinnet og halsen. Da fikk han høy øreføring og begynte han å brumme. Hun trakk da til seg armen og han satt fortsatt med oppmerksomhet rettet mot henne og dyttet henne på beina med snuta. Når hun forsøkte å klappe han igjen brummet han en gang til.

Hva er dette for en atferd og hvordan skal jeg håndtere det hvis det skjer igjen? De hilste begge på hverandre ved ankomst og da var det ikke et problem, bare vanlig gjensynsglede før han tok en rundtur og sjekket ut huset. Han fikk også klapp fra den mannlige huseieren ved sofaen uten at han reagerte slik. 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Guest lijenta
Skrevet

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Skrevet
51 minutter siden, lijenta skrev:

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Nei det er det helt klart ikke for han blir stram i kroppsspråket og anspent. 

Skrevet

Jeg synes han høres ut sånn som Kuro blir når han blir litt stress-gira og det er like før han begynner å jukke. Da sender jeg ham bare vekk. Kan han en kommando du kan bruke for å få ham til å gå vekk og legge seg et annet sted?

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Skrevet
1 time siden, Tonje skrev:

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Skrevet
Akkurat nå, Kristina skrev:

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Jo, alderen spiller nok inn, han har fått litt mer pondus, men dominant atferd vil jeg uansett ikke kalle det. Det å skylde på alderen er egentlig ikke helt innafor her synes jeg, for uansett alder så er ikke det der grei oppførsel. Spiller det stor rolle hvorfor han gjør det da? Holder det ikke å vite at det der må stoppes og gi han minst mulig sjanser til å oppføre seg sånn?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror helt klart alder har noe å si. Ikke som i "å, ikke bry deg om ham, han er 2", men mer som at nå begynner det å komme frem nye sider ved ham. Jeg er enig med Tonje, stopp ham når han begynner, fjern ham fra situasjonen, og ikke gi ham mulighet til å være sånn.

  • Like 4
Skrevet

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv.

For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut.

Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...