Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Er ny her og ny valpe-eier så kan være dette er blitt snakket om før .. Men vår lille cavalier på 9 uker er ikke interessert i mat.. Først gav vi han av det foret oppdretter hadde sendt med Royal Canin .. så har vi prøvd litt vigor og sage oppi der.. Fikk prøve fra dyrebutikk. Litt interessant, men ikke så særlig. Så fikk vi tips om noen frosne kjøttboller fra vom.. Spiste første porsjon-  rygger bakover ved neste foring .. Vi har to barn i huset , så det er mulig han ikke finner roen til å spise,.. Men mor blir bekymret. Noen som har tips? 

Skrevet

Har valpen ro og fred når den spiser, eller er det mye aktivitet rundt den? Hvis den ikke har det så er første bud å la den få det. Ellers ville jeg ikke begynt å eksperimentere så veldig med forskjellig mat nå.

Ellers er det ikke uvanlig at de er litt småspiste de første dagene etter at de flytter, men den har kanskje vært hos dere en ukes tid nå.

Skrevet

Min spiste fryktelig lite de par første ukene. Noen dager ingenting. Ellers kanskje fra kvart til halv forventet mengde tørrfor. Det tok nok enda et par uker før hun gradvis spiste som forventet. Det er nok etter all sannsynlighet snakk om at valpen må "lande" først. Det er jo en veldig stressende situasjon for en valp å bytte familie.

Jeg fulgte de velkjente tipsene nevnt under, og det gikk seg sakte men sikkert til.

1. Som Line nevner - IKKE begynn å rote med masse forskjellige typer mat, eller å pimpe opp tørrforet. Det kan bare gi deg masse trøbbel med mat-sær hund senere. Hunden spiser når den virkelig trenger maten uansett.

2. Sett fram maten i 10 minutter. Spiser den ikke innen det så fjern maten. Da er det ikke mat før neste måltid. 3 eller 4 måltider er passe pr dag er passe for en valp, følg et relativt fast skjema. Spiser den ikke ved et måltid, så skal det ikke kompenseres med et ekstra.

3. Spiser hunden, men ikke alt? Beregn sånn høvelig hvor mye hunden har spist, og gi denne mengden ved neste måltid. Målet er at hunden spiser alt - helst nærmest sleiker skåla etterpå fordi det føltes litt for lite. Det skal trigge matlysten. Legg på noen gram neste gang igjen, men ikke mye. Så øker man etterhvert. Kanskje man må ta noen skritt tilbake også innimellom.

4. Valpen skal ha matro. Og ikke gjør noe nummer av om den ikke spiser.

Alt dette fordrer selvsagt at hunden oppleves som frisk ellers, og at den ikke blir påfallende tynn. Ellers er det bare å ha is i magen. Vær også oppmerksom på at mye godbiter (som man jo gjerne gir, spesielt i begynnelsen) også er mat og også kan gjøre noe med matlysten. Ellers så er det jo tips som å kaste bitene på gulvet slik at de må "letes" opp, eller å gjemme hele skåla slik at den må søkes opp. Jeg gjorde det innimellom og spesielt det siste virket usedvanlig godt. Dvs hun spiste ikke om jeg serverte henne maten, men spiste med stor lyst om hun "fant" den selv 1 minutt etterpå. Men jeg var skeptisk til å gjøre det or ofte da det jeg var usikker på hvordan det ville fungere på sikt...

Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for svar. Er nok skyldig i å "mase" for mye med maten. Ble bare så stressa av at han ikke spiste.. Skal følge tipsene og roe ned. Om vi bruker foret hans som godbiter vil han veldig gjerne ha det.. Snodig. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...