Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skaffet du deg hund?


Katrine1
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Ja, jeg ble som jeg også skrev, veldig provosert. Det er nemlig slett ikke første gang jeg har sett slike ( og lignende) utsagn om de som  driver med utleie. De samme kommenterer gjerne og ofte på utleieannonser  med *ALT for dyrt!, kapitalist, frekt!, alle bør ha råd til bolig! ( forsåvidt ikke uenig men det er vel ikke private utleieres ansvar?) og så undres de samme folkene seg over at ingen vil leie ut til dem..:blink:

*Stråmenn*kommentar hver gang noen sier noe man ikke liker, er ganske så utbredt her på Sonen, har jeg lagt merke til.. Jeg påsto ikke at du hadde sagt det som jeg kommenterte sist, det var svar på dine uttalelser om utleiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville nok drøyd det med å legge ut annonse på finn enda. De fleste som leier ut vet ikke om de har ledig leilighet om et år, og ingen holder av en leilighet i et år. Litt avhengig av hvor i landet du skal studere, så er det ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å finne et sted å bo som tillater hund. Jeg har hvert fall ikke hatt noen problemer med det overhode. Så ja, jeg ville spart de 500,- det koster å legge ut en annonse til neste år på denne tiden.

Det jeg mente med råd til TS var ikke å legge ut annonse nå for neste år. Jeg mente å faktisk bare å skaffe seg et sted å bo med hund fortest mulig, så man har DEN saken ute av verden, og derfor lage annonse allerede nå :)

Innse at du har vært fryktelig heldig med bolig :P Man står også mye sterkere med samboe på leiemarkedet. 
Jeg har også vært heldig på de 3 stedene jeg har leid med hund, men jeg har IKKE syntes det var lett, og dette har vært på 3 forskjellige steder. Så jeg ville definitivt sørget for å ha bolig i orden allerede før noen som helst avtale om hundekjøp er igang. I god tid.

 

15 timer siden, QUEST skrev:

Jeg vil sterkt anbefale trådstarter å sjekke nøye hvordan leiemarkedet er, FØR du skaffer hund.. Flere steder i landet er leiemarkedet så sprengt, at utleiere kan plukke på øverste hylle og for de fleste utleiere, så hører bl.a hundeiere med til bunnsortimentet. Så vidt jeg vet er bl.a Bodø en plass der det kan være vanskelig å finne noe å leie. Hadde det vært jeg som skulle studert, så hadde jeg skaffet hybel med  skriftlig TILLATELSE fra huseier, FØR jeg kjøpte hund.

Å regne med at du skal finne en brukbar hybel, der du får lov til å ha hund, er ett sjansespill. Hva gjør du hvis du allerede har kjøpt valp og ikke finner noe sted å bo? 

Sant nok, spesielt i nord er det visst vanskelig har jeg inntrykk av.

 

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Det ordner seg stortsett ja, men det er slett ikke en selvfølge enkelte steder.

Kjenner ei jeg som søkte etter sted å bo i Tromsø med hund. Hun flyttet opp med lavvo og såvidt jeg husker endte hun opp med å leie en hytte uti gokk uten verken innlagt strøm eller vann.

Det ordner seg stortsett, men det avhenger av at man virkelig setter av god tid til dette og tenker nøye gjennom kravene sine. 

Første gang jeg lette etter leiebolig med hund, gikk jeg sammen med ei annen med hund og lette, i Bergen. Vi la ut annonse. Budsjettet vårt var på 4000 hver, altså til sammen 8000kr. Vi fikk diverse hendvendelser. Vi ble invitert på flere visninger der det viste seg at utleier egentlig ikke engang hadde lest annonsen vår, og reagerte med overraskelse da vi kom og begynte å snakke om at vi hadde hunder. Ene annen visning var en leilighet med bare ett soverom. Vi følte oss desperate og vurderte denne sterkt men kom fram til at vi aldri kunne delt soverom eller funnet en brukbar løsning med soving i stua...

Vi endte opp med en leilighet med en times reisevei hver vei til universitetet. Kjellerleilighet som var perfekt forutenom reiseavstanden. Så vi måtte fire kraftig ned på kravet om sentrumsnært! Bodde et år der og det var hyggelig. Men reiseveien var et issue, det må jeg si. Spesielt siden bi bodde på toppen av en laang bakke og måtte gå et godt stykke til nærmeste butikk :P Busstoppet var og et godt stykke unna.

2.gangen jeg lette med hund valgte jeg studiested nettopp fordi jeg hadde inntrykk av at det var ok å finne sted med hund, Ås. Venninnen min fiksa rom til meg i kollektivet hund bodde i. 8-mannskollektiv hvor vi hadde til sammen 5 hunder. Kjempehyggelig, da alle var positivt innstilte på hund, så finner man riktig kollektiv er det bare hyggelig!

Da jeg flyttet til Oslo var jeg så usikker på kollektiv, fordi jeg er så redd for at hundene skal være til bry, så jeg lette spesifikt etter sted med bare én annen person, og gjerne et sted der det allerede bodde en hund. Dette synes JEG er et issue, så jeg ville helst bo med færrest mulig folk. Dette litt fordi jeg var innstilt på at jeg var nød til å trene på hunden min sin separasjonsangst, og jeg var redd det ville bli vanskelig i et nytt kollektiv. Så jeg så etter sted å bo med kun en til. Fant det hos ei som også hadde hund, det var fint. Alltid greit å bo med noen som er vandt til hundehår, og vet at hudner ikke alltid oppfører seg perfekt :) Fikset i good tid, så jeg betalte egentlig for måneder jeg ikke bodde der fordi jeg ville sikre at jeg hadde et sted å bo ved studiestart. 

NEste gang var og i Oslo og hoppet rett på første annonsen jeg fant siden hun som bodde der skrev "er bare pluss om du har hund, jeg passer og går gjerne tur med den for deg når det trengs" :) Jeg var redd den muligheten ikke skulle dukke opp igjen så jeg tok dne leiligheten selvom jeg var usikke rpå diverse andre ting.

Vet ikke om dette var nyttig men beregn GOD tid til å finne sted hvor du kan ha hund er det jeg prøver å si :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaffet meg hund nå i år:-) er 19 år, og har et friår fra skole. 2 deltidsjobber med veldig fleksible arbeidstider, så dette var det beste tidspunktet for meg å få hund. Skal begynne på påbygg til høsten igjen, før eg deretter skal utdanne meg som dyrepleier i Bodø. Tanken er at Kaizer skal bli med meg opp i nord, men finner jeg ikke plass som tillater hund skal han bli igjen her med min søster mens jeg studerer (Mens jeg selvsagt fortsatt vil betale utgiftene for han, og litt av leiga siden han får bo hos henne).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valp to uker etter at jeg fikk utdelt diplomet mitt ved endt utdannelse. :P Da hadde jeg faktisk vært medlem av hundesonen i 10 år. Så lang tid tok det meg før jeg fikk egen hund. Hunden er min store hobby, men utdannelsen var tross alt viktigere. Jeg synes at det var perfekt timing. Pga. utenlandsstudier var det nærmest umulig å skaffe seg hund før. Da jeg først ble student begynte jeg ved et universitet i Norge, og hadde ingen planer om å flytte utenlands i fem år, men ting endrer seg. 

 

Det er mange her inne som kombinerer eller har kombinert studier og hund med stort hell, men om det går skeis så er det fort hunden det går utover når tiden ikke strekker til. 

Uansett, jeg gir alle samme anbefaling: start studiene, kos deg med fadderuken og alt det andre som hører med til studenthverdagen, SÅ vurderer du om du fremdeles har tid, råd, lyst og mulighet til å anskaffe hund. :) Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...