Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Ja, jeg ble som jeg også skrev, veldig provosert. Det er nemlig slett ikke første gang jeg har sett slike ( og lignende) utsagn om de som  driver med utleie. De samme kommenterer gjerne og ofte på utleieannonser  med *ALT for dyrt!, kapitalist, frekt!, alle bør ha råd til bolig! ( forsåvidt ikke uenig men det er vel ikke private utleieres ansvar?) og så undres de samme folkene seg over at ingen vil leie ut til dem..:blink:

*Stråmenn*kommentar hver gang noen sier noe man ikke liker, er ganske så utbredt her på Sonen, har jeg lagt merke til.. Jeg påsto ikke at du hadde sagt det som jeg kommenterte sist, det var svar på dine uttalelser om utleiere..

Skrevet
19 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville nok drøyd det med å legge ut annonse på finn enda. De fleste som leier ut vet ikke om de har ledig leilighet om et år, og ingen holder av en leilighet i et år. Litt avhengig av hvor i landet du skal studere, så er det ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å finne et sted å bo som tillater hund. Jeg har hvert fall ikke hatt noen problemer med det overhode. Så ja, jeg ville spart de 500,- det koster å legge ut en annonse til neste år på denne tiden.

Det jeg mente med råd til TS var ikke å legge ut annonse nå for neste år. Jeg mente å faktisk bare å skaffe seg et sted å bo med hund fortest mulig, så man har DEN saken ute av verden, og derfor lage annonse allerede nå :)

Innse at du har vært fryktelig heldig med bolig :P Man står også mye sterkere med samboe på leiemarkedet. 
Jeg har også vært heldig på de 3 stedene jeg har leid med hund, men jeg har IKKE syntes det var lett, og dette har vært på 3 forskjellige steder. Så jeg ville definitivt sørget for å ha bolig i orden allerede før noen som helst avtale om hundekjøp er igang. I god tid.

 

15 timer siden, QUEST skrev:

Jeg vil sterkt anbefale trådstarter å sjekke nøye hvordan leiemarkedet er, FØR du skaffer hund.. Flere steder i landet er leiemarkedet så sprengt, at utleiere kan plukke på øverste hylle og for de fleste utleiere, så hører bl.a hundeiere med til bunnsortimentet. Så vidt jeg vet er bl.a Bodø en plass der det kan være vanskelig å finne noe å leie. Hadde det vært jeg som skulle studert, så hadde jeg skaffet hybel med  skriftlig TILLATELSE fra huseier, FØR jeg kjøpte hund.

Å regne med at du skal finne en brukbar hybel, der du får lov til å ha hund, er ett sjansespill. Hva gjør du hvis du allerede har kjøpt valp og ikke finner noe sted å bo? 

Sant nok, spesielt i nord er det visst vanskelig har jeg inntrykk av.

 

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Det ordner seg stortsett ja, men det er slett ikke en selvfølge enkelte steder.

Kjenner ei jeg som søkte etter sted å bo i Tromsø med hund. Hun flyttet opp med lavvo og såvidt jeg husker endte hun opp med å leie en hytte uti gokk uten verken innlagt strøm eller vann.

Det ordner seg stortsett, men det avhenger av at man virkelig setter av god tid til dette og tenker nøye gjennom kravene sine. 

Første gang jeg lette etter leiebolig med hund, gikk jeg sammen med ei annen med hund og lette, i Bergen. Vi la ut annonse. Budsjettet vårt var på 4000 hver, altså til sammen 8000kr. Vi fikk diverse hendvendelser. Vi ble invitert på flere visninger der det viste seg at utleier egentlig ikke engang hadde lest annonsen vår, og reagerte med overraskelse da vi kom og begynte å snakke om at vi hadde hunder. Ene annen visning var en leilighet med bare ett soverom. Vi følte oss desperate og vurderte denne sterkt men kom fram til at vi aldri kunne delt soverom eller funnet en brukbar løsning med soving i stua...

Vi endte opp med en leilighet med en times reisevei hver vei til universitetet. Kjellerleilighet som var perfekt forutenom reiseavstanden. Så vi måtte fire kraftig ned på kravet om sentrumsnært! Bodde et år der og det var hyggelig. Men reiseveien var et issue, det må jeg si. Spesielt siden bi bodde på toppen av en laang bakke og måtte gå et godt stykke til nærmeste butikk :P Busstoppet var og et godt stykke unna.

2.gangen jeg lette med hund valgte jeg studiested nettopp fordi jeg hadde inntrykk av at det var ok å finne sted med hund, Ås. Venninnen min fiksa rom til meg i kollektivet hund bodde i. 8-mannskollektiv hvor vi hadde til sammen 5 hunder. Kjempehyggelig, da alle var positivt innstilte på hund, så finner man riktig kollektiv er det bare hyggelig!

Da jeg flyttet til Oslo var jeg så usikker på kollektiv, fordi jeg er så redd for at hundene skal være til bry, så jeg lette spesifikt etter sted med bare én annen person, og gjerne et sted der det allerede bodde en hund. Dette synes JEG er et issue, så jeg ville helst bo med færrest mulig folk. Dette litt fordi jeg var innstilt på at jeg var nød til å trene på hunden min sin separasjonsangst, og jeg var redd det ville bli vanskelig i et nytt kollektiv. Så jeg så etter sted å bo med kun en til. Fant det hos ei som også hadde hund, det var fint. Alltid greit å bo med noen som er vandt til hundehår, og vet at hudner ikke alltid oppfører seg perfekt :) Fikset i good tid, så jeg betalte egentlig for måneder jeg ikke bodde der fordi jeg ville sikre at jeg hadde et sted å bo ved studiestart. 

NEste gang var og i Oslo og hoppet rett på første annonsen jeg fant siden hun som bodde der skrev "er bare pluss om du har hund, jeg passer og går gjerne tur med den for deg når det trengs" :) Jeg var redd den muligheten ikke skulle dukke opp igjen så jeg tok dne leiligheten selvom jeg var usikke rpå diverse andre ting.

Vet ikke om dette var nyttig men beregn GOD tid til å finne sted hvor du kan ha hund er det jeg prøver å si :P

 

  • Like 2
Skrevet

Skaffet meg hund nå i år:-) er 19 år, og har et friår fra skole. 2 deltidsjobber med veldig fleksible arbeidstider, så dette var det beste tidspunktet for meg å få hund. Skal begynne på påbygg til høsten igjen, før eg deretter skal utdanne meg som dyrepleier i Bodø. Tanken er at Kaizer skal bli med meg opp i nord, men finner jeg ikke plass som tillater hund skal han bli igjen her med min søster mens jeg studerer (Mens jeg selvsagt fortsatt vil betale utgiftene for han, og litt av leiga siden han får bo hos henne).

  • Like 1
Skrevet

Jeg hentet valp to uker etter at jeg fikk utdelt diplomet mitt ved endt utdannelse. :P Da hadde jeg faktisk vært medlem av hundesonen i 10 år. Så lang tid tok det meg før jeg fikk egen hund. Hunden er min store hobby, men utdannelsen var tross alt viktigere. Jeg synes at det var perfekt timing. Pga. utenlandsstudier var det nærmest umulig å skaffe seg hund før. Da jeg først ble student begynte jeg ved et universitet i Norge, og hadde ingen planer om å flytte utenlands i fem år, men ting endrer seg. 

 

Det er mange her inne som kombinerer eller har kombinert studier og hund med stort hell, men om det går skeis så er det fort hunden det går utover når tiden ikke strekker til. 

Uansett, jeg gir alle samme anbefaling: start studiene, kos deg med fadderuken og alt det andre som hører med til studenthverdagen, SÅ vurderer du om du fremdeles har tid, råd, lyst og mulighet til å anskaffe hund. :) Lykke til!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...