Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen her med større barn som har allergi mot hund?


Recommended Posts

Skrevet

Svarer for meg selv da jeg var 12 da Mira kom i hus. Gikk ikke på medisiner i starten men begynte på det etterhvert. Vært gjennom samtlige typer medisiner for å finne de som passer best for meg. Mamma er også allergisk så her var det klare regler fra dag 1 mtp hvor hunden fikk være og ikke. Hun skulle ikke på soverom, i senger, soffa osv. Har i perioder klødd en del av henne, men med medisiner ble det bedre. Hadde aldri vært foruten.

Skrevet

Her er det kommer allergi i voksen alder. Ingen hunder i sofa eller i 2.etasje (soverom). På dagtid er hundene stort sett i hundegården (der kan de gå ut og inn som de vil) for å begrense hvor mye støv de etterlater seg inne. I tillegg har vi robotstøvsuger som går daglig. Nå tåler h*n egene hunder (så sant h*n ikke gir pelsen i ansiktet), men hunder på besøk reagerer h*n på. Når fikk ny hund tok det ca 6 mnd med zyrtec-bruk før det roet seg.

Skrevet
14 minutter siden, borderen skrev:

Her er det kommer allergi i voksen alder. Ingen hunder i sofa eller i 2.etasje (soverom). På dagtid er hundene stort sett i hundegården (der kan de gå ut og inn som de vil) for å begrense hvor mye støv de etterlater seg inne. I tillegg har vi robotstøvsuger som går daglig. Nå tåler h*n egene hunder (så sant h*n ikke gir pelsen i ansiktet), men hunder på besøk reagerer h*n på. Når fikk ny hund tok det ca 6 mnd med zyrtec-bruk før det roet seg.

Var det kløe og rennende øyne som var symptomet hos dere? Her går det egentlig bra med øyne og nese. Men, det er altså pusten som er problemet. Blir tett. Her har ikke allergitabletter hatt noen virkning. Men, de hjelper sikkert ikke på tetthet i brystet heller...

Skrevet
8 timer siden, Amanda80 skrev:

Takk for svar. Her går det på at hun blir litt tett i brystet. Hvordan reagerte du? Var det kun kløe?

Og hva så legen til at du skulle medisinere for å kunne ha hund?

Jeg sleit bare med kløe i øynene, og i perioder mer sliten enn vanlig. Ikke noe tett i brystet heldigvis. Første legen min mente jeg skulle selge både hunden og hesten, byttet til en annen lege som så verdien av dyr i livet mitt.

Skrevet

Tetthet i brystet = astmatisk allergi, som kan være dødlig. Ikke stopp med vanlig allergimedisin, de hjelper antakeligvis noe. Hun trenger astmamedisin i tillegg. Ved astamtisk allergi har jeg god effekt av symbicort. Hun bør også ha akuttmedisin dersom hun skulle fått et skikkelig anfall.

Ved astmatisk allegi ville jeg funnet nytt hjem til dyret. Jeg har selv vært i situasjoen, og det er grusomt trist. Men liv og helse er viktigere. 

Skrevet

Muligens det er å banne i kirken: men bør man ikke umiddelbart fjerne hunden fra huset (omplassering) hvis man merker at noen i husstanden har allergi? Er det virkelig "verdt det" å gå på haugevis med medisiner for å klare nærheten av hunden sin?

Ikke misforstå meg: jeg elsker min egen hund, men kunne aldri forestille meg å gå rundt allergisk for å beholde den.

  • Like 1
Skrevet
18 minutter siden, Hundeguri skrev:

Muligens det er å banne i kirken: men bør man ikke umiddelbart fjerne hunden fra huset (omplassering) hvis man merker at noen i husstanden har allergi? Er det virkelig "verdt det" å gå på haugevis med medisiner for å klare nærheten av hunden sin?

Ikke misforstå meg: jeg elsker min egen hund, men kunne aldri forestille meg å gå rundt allergisk for å beholde den.

Det er vel en av de tingene som er så flott med mennesker da, vi er forskjellige:)

Jeg har allergi og astma, og har omringet meg med dyr store deler av livet likevel, kan ikke tenke meg et liv uten dem. Allergimedisiner er stortsett frie for bivirkninger og har ikke særlig med farer ved bruk over lengre tid, så det er igrunn ikke særlig med negative sider ved å gå på dem i seg selv.(med mindre man er en av de som blir søvnig av allergimedisin da), og har man grei nok virkning av de til at man syns det er levende ser jeg ikke problemet(for voksne folk). Jeg må gå på medisiner og er ikke symptomfri uansett om jeg har dyr eller ei pga andre allergier og, så for min del spiller det igrunn ikke så stor rolle.

 

Når det er sagt så ville jeg aldri utsatt et barn for noe slikt, spesielt ikke om de har f.eks tetthet i brystet som gjerne kommer av astma, kronisk astma som hele tiden blir trigget av det man ikke tåler er noe skikkelig dritt, en ting er for en voksen å ta et slikt valg for seg selv, men det blir ikke riktig å gjøre det for et barn. Det er ikke risikofritt heller, man kan få alvorlige anfall, og den sjansen syns jeg ikke man bør ta med unger.

Skrevet

Jeg er helt enig med dere. Hun blir ganske så tett og blir påvirket av det. Hun vil så gjerne beholde hunden og sier hun vil ta astmamedisiner. Men, det går ikke. Og det går nok ikke legen med på heller. Vi kan ikke ta den risikoen at hun plutselig blir veldig dårlig. Hadde det bare vært litt kløe i øynene skulle jeg vurdert det. Men, dette med pusten tar jeg alvorlig.

Men, det er veldig trist:(

Skrevet
2 hours ago, Luma said:

Jeg har allergi og astma, og har omringet meg med dyr store deler av livet likevel, kan ikke tenke meg et liv uten dem. Allergimedisiner er stortsett frie for bivirkninger og har ikke særlig med farer ved bruk over lengre tid, så det er igrunn ikke særlig med negative sider ved å gå på dem i seg selv.(med mindre man er en av de som blir søvnig av allergimedisin da), og har man grei nok virkning av de til at man syns det er levende ser jeg ikke problemet(for voksne folk). Jeg må gå på medisiner og er ikke symptomfri uansett om jeg har dyr eller ei pga andre allergier og, så for min del spiller det igrunn ikke så stor rolle.

 

Fantastisk hvis du klarer å leve med det på en god måte for deg og dine dyr. Absolutt!

 

 

17 minutes ago, Amanda80 said:

Jeg er helt enig med dere. Hun blir ganske så tett og blir påvirket av det. Hun vil så gjerne beholde hunden og sier hun vil ta astmamedisiner. Men, det går ikke. Og det går nok ikke legen med på heller. Vi kan ikke ta den risikoen at hun plutselig blir veldig dårlig. Hadde det bare vært litt kløe i øynene skulle jeg vurdert det. Men, dette med pusten tar jeg alvorlig.

Men, det er veldig trist:(

Forståelig og (i mine øyne) et meget fornuftig valg. Hvis det har vært en lege inne i bildet og advart mot nærhet med pelsdyr på den måten, så er det riktig av deg å lytte til det. Veldig trist og synd selvfølgelig, men sånn er det dessverre.

Skrevet
21 hours ago, Amanda80 said:

Var det kløe og rennende øyne som var symptomet hos dere? Her går det egentlig bra med øyne og nese. Men, det er altså pusten som er problemet. Blir tett. Her har ikke allergitabletter hatt noen virkning. Men, de hjelper sikkert ikke på tetthet i brystet heller...

Det er pusten som er hovedproblemet. I tillegg til svie i øyne og svelg, men det er tross alt bare litt ubehagelig. Zyrtec hjalp på pusten her, men det viktigste tiltaket var som nevnt å holde det relativt rent i huset, og ikke ha masse direkte nærkontakt med hundene. Det fine her var at det gikk over. H*n reagerer mer på en av hundene enn de to andre, uten at vi vet grunnen til det. Men med håndvask etter kosing og ellers holde litt avstand går det helt fint nå. Men for 2 år siden var symptomene på allergi/astma mye værre. Nå tåler h*n egne hunder helt greit, men har større problemer med ny/fremmede hunder.

Skrevet
34 minutter siden, borderen skrev:

Det er pusten som er hovedproblemet. I tillegg til svie i øyne og svelg, men det er tross alt bare litt ubehagelig. Zyrtec hjalp på pusten her, men det viktigste tiltaket var som nevnt å holde det relativt rent i huset, og ikke ha masse direkte nærkontakt med hundene. Det fine her var at det gikk over. H*n reagerer mer på en av hundene enn de to andre, uten at vi vet grunnen til det. Men med håndvask etter kosing og ellers holde litt avstand går det helt fint nå. Men for 2 år siden var symptomene på allergi/astma mye værre. Nå tåler h*n egne hunder helt greit, men har større problemer med ny/fremmede hunder.

Her hjelper ikke allergitabletter i det heletatt:( Har Aerius tabletter og Avamys nesespray. Men, desverre så har det ingen virkning på pusten.

  • 3 weeks later...
Skrevet

 Vi var 4 søsken i huset, alle med pelsallergi. Jeg var 3 år når det kom hund i hus, søsknene mine var 9, 11 og 13 år. Jeg var så allergisk at hopet det seg opp for masse hundehår vart jeg helt tett og ikke kunne puste. Reagerte på allle allergier med kraftig astma. Ellers fikk mine søsken rennende neser og sånne kløende klumper. Men det var jeg og min søster på 9 som maste hund, og fikk det til slutt som vi ville, og vi adopterte en valp fra dyrebeskyttelsen. 3 av oss vokste ut av allergien etter noen år, og gleden med hund var så stor, at ingen av oss ønsket på noe som helst tidspunkt å kvitte oss med hunden på tross for allergien. Vi hadde også flere katter i hus opp igjennom åra. 

Guest lijenta
Skrevet

Jeg er selv ekstremt allergisk mot veps og det å miste pusten på den måten er grusom selv om jeg har lært meg til å være rolig og har medisin med meg hele tiden. 

Ellers så høres det ut til at omplassering er rett her så lenge du har barn. Har vært skånet fra å ha barn med hundeallergi men anne allergi og ja det var skrekken som sitter i enda fra jeg bar h'n inn på sykehuset med blå lepper ilskrikende mens han heiv etter pusten. H*n er voksen i dag Dem er ikke alltid så flinke til å ta medisinen og å følge opp med tiltakene og livet går fortere og krever mer av barn nå enn før. Trist når det er på den måten der. Bør nok være uten hund noen år for å se hvordan utviklingen går. Etter min erfaring med både dyr og barn så ville jeg ha omplassert hunden så lenge det er barn som lider og må bruke medisiner. Det var i hvertfall før endel kortison i astmamedisinene som gir bivirkninger og tabelettene blir man mer sløv og trøtt av

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...