Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har fått en Gordon setter hannhund som jeg bruker mye tid på. Jeg har hatt den på prøver og får gode tilbakemeldinger. I starten når han var ca 5-6 mnd kunne han finne på å knurrer til meg om det var noe jeg måtte ta i fra han.  Jeg dro til ei som kan mye om adferd på hund. Hun tok flere tester på han, men kom fram til at han ikke var aggressiv, og at det var mer en måtte han protesterte mot meg. Fikk øvelse som å legge han forsiktig ned i baken , og holde han fast til han ga opp.  Nå er han 1 år. har ikke vært noe tull med han siden da, han går gått overens , med andre dyr og folk. 

Folk sier han er verden snilleste ung gutt. 

 

Men etter vi hadde en veldig god trening i fjellet. Skulle han være på besøk oss min far.  Jeg satt nede og tok på meg sko, og var på vei til å gjøre han klar til å gå kveldstur. Da hører jeg at pappa skriker , ******* hund... Så hører jeg at huden lager et lite pip. Da har huden bare gått bort til min far og tisset  han over beinet , når han sto og skrudde opp et bilde.   Så prøver min far og ta han bort , og da kommer det et knurrer  fra  hunden, og det ble også viste fram litt tenner fra huden side.   

 

Når jeg kom opp, 1 min siden min far  ropte :******* hund,  så var huden på vei ned, og da var han glad og ville ut .

Skrevet

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. 

Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde :)

Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd.  Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre.

Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. 

Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på :) Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. :) Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte!

Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

 

  • Like 13
Guest lijenta
Skrevet

Jeg har hatt hunsd så lenge at det var vanlig oppdragelse  legge hunden i bakken for å få den til da jeg begynte med å dressere hunder. Når jeg sluttet med det så ble jeg også bedre til å dressere hunden min.

Tissing på faren din kan være at hunden tolket han som truende siden han hang opp bildet, kan være at den ikke er av de som er sterkest psykisk. Da ville jeg jobbet med rammer rundt hunden og sanne ting som spor hvor hunden skal jobbe slevstendig. Og vist hunden her er det en vanskelig situasjon ja greit JEG fikser den og du kan g borti ----------->der. 

Skrevet
5 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

å prøve nye ting er ikke dominans. :) Det er et utdatert begrep som brukes lite i hundetrening nå. Det som idag omtales korrekt i fagmiljøet som dominant er en selvsikker hund som ikke har behov for å yppe med noen, men heller tar alt med stor ro og er komfortabel i ulike situasjoner. Knurring er et tegn på usikkerhet, ikke dominans. :)

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en hundeskole som er oppdaterte på fagfeltet. Det har skjedd mye innenfor hundefaget siden den gang man trodde dominans var årsak til alle problemer :) Idag vet man mer og at mye av dominansteorien ikke stemmer, men myten sitter godt hos folket.

  • Like 8
Guest lijenta
Skrevet
20 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Jeg har hatt gleden av å ha en virkelig dominant hund i huset. Han hadde ikke knurret eller tisset på din far. Han hadde glatt oversett far din og kanskje syntes han var en tufs men fortsatt oversett. Han leste situasjoner fort og var rolig. Han yppet aldri men kunne være vanskelig å dressere. Var det en hund jeg var trygg på i alle settinger så var det han. De hundene som er usikre prøver utrolig godt å leve opp til den som er sikker sin væremåte men feiler på typiske ting som markeringen, knurringen osv

Skrevet

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje).

Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. 

Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? 

Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre :aww: Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen :aww: Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av. 

  • Like 11
Skrevet
På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter.

Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg...

Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. 

Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv.  Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017. 

 

  • Like 5
Skrevet

Om hunden har noe du ikke vil den skal ha så bytt med den, du dør ikke om du må leke byttelek med hunden din eller?

Hvis min ikke virker helt interessert så bruker jeg å bli "voldsomt" opptatt av leken/beinet/godbiten/whatever, da slipper han alltid sin ting og vil ha min ting :D Så kan jeg bare ta det som Keiron hadde og Keiron tror at han nettopp fikk noe som er mye bedre enn hva han først hadde - win win og ingen sure miner, ingen trengte forsvare noe og absolutt ingen ble slengt i bakken, hva er bedre enn det???

 

Holder en knapp på at hunden din kanskje er litt ekstra hormonell og kanskje litt stressa av at faren din hengte bildet/eller fant det litt skremmende. Dominans er det tvilsomt at det er, det er som sagt ovenfor en veldig ut datert greie nå.

Skrevet
På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Dominante hunder (selv om det ikke er så veldig relevant når det er snakk om forhold mellom menneske og hund på den måten jeg tror du mener) oppfører seg ikke sånn. Faktiske dominante, trygge, selvsikre hunder er stort sett noen av de enkleste og triveligste å ha med å gjøre, for de har lite behov for å hevde seg. De som er utrygge derimot er som regel de som føler behov for å forsøke å hevde seg på noe vis, går i forsvar i visse situasjoner (nettopp fordi de opplever situasjonen som truende, fordi de er litt veike) osv. En hund som knurrer i normale settinger er ikke tøff eller dominant. Akkurat dette er ganske sammenlignbart med mobbere/"bøller" i vår verden. De som herser med andre for å hevde seg selv, de som må true folk til å følge seg, de er ikke tøffe, de er egentlig veldig usikre. 

Dessuten trenger ikke hunden å være redd alt for at den kan være ei pingle på noe. Det er stor forskjell på det å skulle forholde seg til andre folk eller hunder og situasjoner som skapes der og det å skulle forholde seg til andre situasjoner som innbefatter "døde" gjenstander som ikke er truende eller skaper konfrontasjon på samme vis. 

Og ikke minst så er hunden din ung, det trenger ikke nødvendigvis å være noen av delen over her, men som siri sier, hormoner. Det er en ung pøbel som går inn i en vanskelig tid nå hvor det skjer mye mellom øra, det er ikke noe vits i å legge noe mer i det enn det er. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...