Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill og trenger HJELP!


Mikago
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, simira skrev:

Så deilig! Bare ha is i magen og pass på at dere ikke blir for ivrlige når det går så bra. Men det høres jo veldig fint ut.

Ja, vi tar det veldig rolig, og jobber mest med at han bare er på rommet mens vi er hjemme, og så går vi litt inn og ut når det passer eller vi skal noe. Det er for det meste for å få det inn som en rutine. Enn så lenge er han med i bilen på jobb, og det kommer han nok til å være en god stund til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Orca skrev:

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

Ja, det er kjempedeilig! 

Det er bra du sier. Vi forsøker å noen ganger bare være borte i f.eks et kvarter, og så noen timer osv. Men det er jo lett å falle for fristelsen og bli overivrig og øke for hver gang. Men vi prøver å gjøre som du sier slik at han alltid vet vi kommer tilbake så lenge han bare ligger og slapper av :) 

Tusen takk! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Dette er utrolig kjekt å høre!!!! Dere har vært superdyktige, og er nå over det værste steget:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...