Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill og trenger HJELP!


Mikago
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, simira skrev:

Så deilig! Bare ha is i magen og pass på at dere ikke blir for ivrlige når det går så bra. Men det høres jo veldig fint ut.

Ja, vi tar det veldig rolig, og jobber mest med at han bare er på rommet mens vi er hjemme, og så går vi litt inn og ut når det passer eller vi skal noe. Det er for det meste for å få det inn som en rutine. Enn så lenge er han med i bilen på jobb, og det kommer han nok til å være en god stund til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Orca skrev:

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

Ja, det er kjempedeilig! 

Det er bra du sier. Vi forsøker å noen ganger bare være borte i f.eks et kvarter, og så noen timer osv. Men det er jo lett å falle for fristelsen og bli overivrig og øke for hver gang. Men vi prøver å gjøre som du sier slik at han alltid vet vi kommer tilbake så lenge han bare ligger og slapper av :) 

Tusen takk! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Dette er utrolig kjekt å høre!!!! Dere har vært superdyktige, og er nå over det værste steget:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...