Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 6 mnd, skal trekke tenner til uken. Fikk beskjed om å levere han mellom 8 og 9 så skulle de "ta han i løpet av dagen". Hva skjer etter jeg har levert han? Vil han stå i et bur å vente? Er det mulighet for at jeg kan være med han til han skal trekke? 

Sybtes det høres så teit ut om han skal stå i buret der da, kjenne stresslukter og ukjente mennesker rundt han. I tillegg er han ikke vandt med bur. 

Skrevet

Det er vanskelig for oss å vite hva slags rutiner og muligheter ditt veterinærkontor har - det letteste er om du spør dem direkte, eventuelt får et mer spesifisert klokkeslett å forholde deg til, så du kan levere ham kortest mulig tid før inngrepet.

Jeg har som regel hatt akutte operasjoner på mine hunder, men de få gangen det var planlagt så kom vi på morgenen, og veterinær begynte med en gang, for da sørget de for at de ikke hadde noen andre timer/pasienter på morgenen. Den ene gangen gjaldt det trekking av hjørnetenner på valp, hvor de ikke falt ut av seg selv, så det er ulike rutiner hos ulike veterinærer.

Så snakk med din veterinær - jeg vil nok tro at han må vente i et bur, men mange veterinærer har oppstallingsplasser i et eget rom litt unna der alt annet skjer, så det skal være mest mulig stillhet og ro for hundene. Men jeg skjønner mammahjertet ditt, det er ikke lett å overlate dem til andre. Jeg døde litt innvendig da jeg måtte forlate min unghund hos veterinær i to netter for overvåking etter en akutt, alvorlig operasjon. Jeg var på klinikken til hun var ferdig operert og ute av narkosen, så jeg fikk se med egne øyne at hun hadde det - etter forholdene - bra. Jeg ringte en gang eller to (eller 14) i løpet av disse to dagene for å høre hvordan det gikk, og fikk alltid ny statussjekk og seriøs respons, men de hadde nok hatt hysteriske hønemor-eiere innom før.

Uansett, jeg forstår deg godt, og for noe som er såpass relativt rutineinngrep som trekking av valpetenner tenker jeg at det må gå an å finne et mer konkret tidspunkt til deg.

Alternativt finnes det som regel flere veterinærkontor, om du ikke føler deg komfortabel der du er. For meg er det kjempeviktig å ha tillit til veterinær og føle at både jeg og hundene blir tatt godt vare på. Derfor byttet jeg ikke veterinær da jeg flyttet for snart to år siden, jeg kjører heller en time der jeg var før for å få samme gode behandlingen. Det er sikkert gode veterinærer her jeg flyttet, men jeg er ikke interessert i å sjekke det ut...

Skrevet

Om du har mulighet til å sitte med hunden frem til den skal legges på operasjonsbordet så ville jeg sagt det. Jeg tror mange veterinærer tenker at folk flest ikke tid til sånt pga jobb osv. På store klinikker som veterinærhøgskolen tror jeg det er prosedyre at hundene leveres og tas etter hvert.

Nå buker ikke jeg veterinærhøgskolen som klinikk så de gangen jeg har fått samme beskjed som deg om at jeg skal levere hunden og så reise så sier jeg bare at jeg reiser ikke og jeg sitter med hunden til den skal legges på bordet. Jeg har mulighet til det og det har heldigvis aldri vært et problem. Tvert i mot har jeg opplevd at jeg får veldig god service og jeg får som regel dagens første time så jeg slipper å vente så lenge. :) Jeg ville snakket med klinikken en gang til jeg, eller funnet en annen klinikk som kan tilrettelegge for deg. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har alltid ringt ned på forhånd for å høre hvordan praksisen er, og i de aller fleste tilfeller har jeg fått lov til å være med inn. Hunden min er ikke særlig god blant fremmede, så tror dyrlegen bare er glad for å ha meg der inne :P

Skrevet

Tenker det samme som @Lemen. Vår klinikk praktiserer at man kan levere på morgenen og hente når man selv ønsker, senest kl 18. Dette er nok for de som evt jobber, ikke har tid etc :) Veldig ok praksis, det korter jo gjerne ventetiden for time hos dyrlegen, eier slipper å endre timeplanen. Bare levere og hente når det passer.

Selv har jeg aldri benyttet meg av dette. Jeg har bare bedt om et litt mer konkret tidspunkt enn "på formiddagen engang". Og dette har gått helt fint. Så leverer jeg så tett på som jeg kan. Og ved henting sier jeg bare at jeg kan komme med en gang, så de har alltid ringt med en gang de er ferdige :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...