Gå til innhold
Hundesonen.no

Forberede en valp best mulig til kommende utstillinger


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til dere som stiller mye ut:

Når du får en ny valp - hva gjør du? Hva jobber du med, hvordan og hvor tidlig?

Er klar over at valpeshow er gof "tilvenning" men jeg tenker utenom det, hva gjør man i forkant hjemme og når (alder)?

Jeg tenker da spesielt på oppstilling og det å legge grunnlaget for å løpe best mulig i ringen når den er eldre:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære inn "stå". Begynner med en gang så å si. Gjør ikke noe det. 

Venne til tannvisning. Jeg sjekker i hytt å pine hele tiden. 

Etter hvert øve på å løpe pent i bånd?

Øve på at en fremmed person kjenner på hunden. Vi har startet i det små

 Valpen vår er 11 uker og vi øver på tannvisning hver dag og innimellom "stå" (vært litt for sløv?) 

Skal på utstillingstrening på onsdag for første gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

Ellers enig med Wildlife sine punkt. Hadde også øvd på å løpe fint ved siden av deg i slakt bånd, jeg syns hunder viser seg bedre da, når de får vise bevegelser fritt, men det har jeg skjønt er en smaksak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, netpuppy said:

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Bananen said:

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok gått helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere. Så ble det mye trening og han kom seg såpass at det gikk greit, men var likevel såpass ubehagelig for ham at det ikke er noe jeg gidder å fortsette med. Var bare et råd jeg fikk etter at skaden var skjedd som jeg skulle ønske jeg hadde fått før, visste ikke at det var så på jordet :icon_confused: Kommer nok likevel til å følge det selv med neste hund bare sånn i tilfelle.

Og positiv holdning (og trening) er en selvfølge! Det skal være gøy! Spesielt for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, netpuppy said:

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok godt helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere.

Det skjønner jeg, men da blir det litt dumt å foreslå at en ny hundeeier ikke skal ta vaksine hos veterinæren på bordet. Dette fordi h*n nå har mulighet for å kunne få informasjon først og hva man kan gjøre for å forebygge en livredd hund dersom skaden skulle skje i utgangspunktet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper får første vaksine syv uker gamle på veterinærbordet samtidig som det sjekkes diverse for å skrive ut helseattester, og det skjer med masse kos og godbiter og ros - det kan neppe bli mer positivt enn som så. Heller det enn å krabbe rundt på gulvet og holde fast en og en valp i et kull som yrer på gulvet.

But I digress.

Jeg synes at miljøtrening er vel så viktig som "det tekniske" i forhold til valpeshow - jeg trener ikke så mye på det som skjer i ringen, jeg vil heller sikre at hunden har en stødig ballast med seg i forhold til miljø, at den har vært med på forskjellige ting før valpeshowet, for å minimere mengden av "overveldende og nytt".

Jada, vi trener på å sjekke tenner (og testikler for de som har det), og vi trener på å stå rolig og å akseptere at bein blir flyttet på - valper født hos meg får "trene" på noe av dette fra de er omtrent ei uke (når jeg klipper klør første gangen), og innkjøpte valper trenes fra første stund - fordi det er en del av håndteringen. Likeledes sørger jeg for at jeg jevnlig gjør noe pelsstell-relatert, så valpen er komfortabel med det - oppladningen til utstilling skal også være ok for hunden, og for mange raser innebærer det en eller annen form for pelsstell. Derfor bader jeg oftere enn valpen er møkkete, jeg blåser med føneren nå og da, grer og klipper, gjør litt og ofte for at det skal være en del av håndteringen i valpens voksne liv.

Ja, vi trener litt på å trave og ikke bare hoppe, vi trener på å stå rolig et par sekunder - men det er faktisk underordnet i forhold til håndtering, miljøtrening - og kontakt. Ikke nødvendigvis kontakt som i LP-trening, men at valpen og jeg blir godt kjent og blir et godt team, at valpen har tillit til meg og dermed er trygg hos meg når vi gjør for den nye ting.

Valpeshow skal være moro, og det hjelper ikke om valpen har lært å stå perfekt med fire bein og å trave uten antydning til bukkesprang, om den blir overveldet av glatt gulv, høyttalersprak, folkemengder, store hunder, fremmede som tar på den, trange haller og ekkel akustikk. Jeg vil heller komme med en valp som er miljøtrent, men bare står i tre sekunder av gangen og traver glimtvis. DET gjør at valpen opplever valpeshow som moro. Det er masse ros og belønning, bare blid SFX, og fokus på å ha det gøy med valpen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...