Gå til innhold
Hundesonen.no

Forberede en valp best mulig til kommende utstillinger


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til dere som stiller mye ut:

Når du får en ny valp - hva gjør du? Hva jobber du med, hvordan og hvor tidlig?

Er klar over at valpeshow er gof "tilvenning" men jeg tenker utenom det, hva gjør man i forkant hjemme og når (alder)?

Jeg tenker da spesielt på oppstilling og det å legge grunnlaget for å løpe best mulig i ringen når den er eldre:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære inn "stå". Begynner med en gang så å si. Gjør ikke noe det. 

Venne til tannvisning. Jeg sjekker i hytt å pine hele tiden. 

Etter hvert øve på å løpe pent i bånd?

Øve på at en fremmed person kjenner på hunden. Vi har startet i det små

 Valpen vår er 11 uker og vi øver på tannvisning hver dag og innimellom "stå" (vært litt for sløv?) 

Skal på utstillingstrening på onsdag for første gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

Ellers enig med Wildlife sine punkt. Hadde også øvd på å løpe fint ved siden av deg i slakt bånd, jeg syns hunder viser seg bedre da, når de får vise bevegelser fritt, men det har jeg skjønt er en smaksak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, netpuppy said:

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Bananen said:

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok gått helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere. Så ble det mye trening og han kom seg såpass at det gikk greit, men var likevel såpass ubehagelig for ham at det ikke er noe jeg gidder å fortsette med. Var bare et råd jeg fikk etter at skaden var skjedd som jeg skulle ønske jeg hadde fått før, visste ikke at det var så på jordet :icon_confused: Kommer nok likevel til å følge det selv med neste hund bare sånn i tilfelle.

Og positiv holdning (og trening) er en selvfølge! Det skal være gøy! Spesielt for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, netpuppy said:

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok godt helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere.

Det skjønner jeg, men da blir det litt dumt å foreslå at en ny hundeeier ikke skal ta vaksine hos veterinæren på bordet. Dette fordi h*n nå har mulighet for å kunne få informasjon først og hva man kan gjøre for å forebygge en livredd hund dersom skaden skulle skje i utgangspunktet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper får første vaksine syv uker gamle på veterinærbordet samtidig som det sjekkes diverse for å skrive ut helseattester, og det skjer med masse kos og godbiter og ros - det kan neppe bli mer positivt enn som så. Heller det enn å krabbe rundt på gulvet og holde fast en og en valp i et kull som yrer på gulvet.

But I digress.

Jeg synes at miljøtrening er vel så viktig som "det tekniske" i forhold til valpeshow - jeg trener ikke så mye på det som skjer i ringen, jeg vil heller sikre at hunden har en stødig ballast med seg i forhold til miljø, at den har vært med på forskjellige ting før valpeshowet, for å minimere mengden av "overveldende og nytt".

Jada, vi trener på å sjekke tenner (og testikler for de som har det), og vi trener på å stå rolig og å akseptere at bein blir flyttet på - valper født hos meg får "trene" på noe av dette fra de er omtrent ei uke (når jeg klipper klør første gangen), og innkjøpte valper trenes fra første stund - fordi det er en del av håndteringen. Likeledes sørger jeg for at jeg jevnlig gjør noe pelsstell-relatert, så valpen er komfortabel med det - oppladningen til utstilling skal også være ok for hunden, og for mange raser innebærer det en eller annen form for pelsstell. Derfor bader jeg oftere enn valpen er møkkete, jeg blåser med føneren nå og da, grer og klipper, gjør litt og ofte for at det skal være en del av håndteringen i valpens voksne liv.

Ja, vi trener litt på å trave og ikke bare hoppe, vi trener på å stå rolig et par sekunder - men det er faktisk underordnet i forhold til håndtering, miljøtrening - og kontakt. Ikke nødvendigvis kontakt som i LP-trening, men at valpen og jeg blir godt kjent og blir et godt team, at valpen har tillit til meg og dermed er trygg hos meg når vi gjør for den nye ting.

Valpeshow skal være moro, og det hjelper ikke om valpen har lært å stå perfekt med fire bein og å trave uten antydning til bukkesprang, om den blir overveldet av glatt gulv, høyttalersprak, folkemengder, store hunder, fremmede som tar på den, trange haller og ekkel akustikk. Jeg vil heller komme med en valp som er miljøtrent, men bare står i tre sekunder av gangen og traver glimtvis. DET gjør at valpen opplever valpeshow som moro. Det er masse ros og belønning, bare blid SFX, og fokus på å ha det gøy med valpen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...