Plutselig redd for åpent vindu

[tonjek]

Jeg er litt rådvill nå. Vi har bodd på samme plassen i snart 2 år. Koda nærmer seg 3. Og i løpet av de siste ukene har han funnet ut at det er skikkelig ubehagelig hvis vinduet står åpent.

Har kombinert stue/soverom, med vindu ved senga. I fjor stod vinduet åpent hele sommeren, og jeg har regelmessig åpnet for å lufte ellers i løpet av året også. Aldri vært noe problem. Før tuslet han gjerne bort til det åpne vinduet for å se og snuse ut. Men nå har det da plutselig blitt skummelt. Det har ikke skjedd noe, og vinduet har ikke stått åpent mens han har vært alene hjemme.

Åpner jeg vinduet, blir han tydelig ukomfortabel, og begynner enten å klenge på meg, kryper ut i gangen (hvis døren står åpen), eller gjemmer seg i motsatt hjørne av rommet eller under skrivebordet. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva det var han reagerte på, og adferden har gradvis eskalert. Det begynte med at han reagerte på at rullegardina dunket mot vinduskarmen når vinduet var åpent, rullegardina trekt ned og det blåste litt ute. Nå har det utviklet seg til at det er skummelt bare vinduet står åpent (til tross for vindstille og rullegardinen oppe).

Han har nå flere ganger vekket meg midt på natten hvis jeg har åpnet vinduet i søvne (blir jo varmt om natten). Da går han urolig rundt i rommet, står ved døra og piper, og er stadig borte og dunker på meg i senga. Åpner jeg døra, piler han til andre enden av gangen, og ligger der og ser ukomfortabel ut i stedet.

Jeg kan rope ham bort til vinduet, og gi ham snacks, som han spiser, men han er tydelig ukomfortabel, og vil gjerne bort igjen. Hvis det skjer noe (lek, noen på besøk osv) glemmer han det der og da, men bli ukomfortabel igjen så snart han igjen ikke har noe å gjøre.

Det har ikke vært noen endringer i det siste. Samme hus, samme mennesker, han får samme mat og samme mosjon som før. Vinduet peker ut mot en gate i et rolig boligfelt (30-sone). Han er egentlig veldig glad i å stå i vinduet og se på alt som skjer. Han står der og titter interessert ut akkurat nå, rolig og avslappet. Med unntak av at han blir glad og piper når det er noen i huset som kommer hjem, er det aldri noe tegn til stress, lyd osv fra ham når han står der. Hører han lyder, tusler han til vinduet for å se, og hvis det ikke er noe interessant, legger han seg eller går vekk igjen.

Han har hatt Adaptil halsbånd en periode, men ikke merket noe effekt. Han går nå på iHarmoni (gått en uke nå), men heller ingen virkning der (enda, skal fortsette en god stund til).

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Ikke vært borti noe liknende før. Den midlertidige løsningen for at jeg skal få litt nattesøvn, er å la døra til gangen stå åpen, slik at han kan rømme ut dit hvis jeg åpner vinduet i løpet av natten. Men det er jo en veldig kortvarig kriseløsning.

Det skal sies at dette er en hund med en god dose mentale brister ellers også. Han ble litt skvetten og skjør etter kastrering i april i fjor (men tryggere ovenfor andre hunder, som var grunnen til kastrerig), noe som eskalerte da han ble satt på Rinexin mot inkontinens på høsten (økt generell frykt og vesentlig økt fryktaggressjon mot andre hunder). Han sluttet på medisinene i starten av januar, og ble gradvis bedre igjen, selv om han ikke har blitt like trygg som han var før medisinering. Dette med vinduet startet vel tidlig i april.