Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Skrevet
Just now, GrønnValpeEier said:

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Skrevet

@SandyEyeCandy Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.

Skrevet
13 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Enig med @SandyEyeCandy :) Ignorering fungerer godt på den type bjeffing/atferd, men det kan ta tid. Vår sheltievalp (på snart 1 år:P) var ekstrem på det med å bjeffe om hun ikke ble "underholdt". Det tok tid, men vi har gått fra at hun bjeffet bare vi stod foran henne og ikke lekte med henne, til at hun stod bak grind mens jeg var ved siden av og bjeffet, til vi gikk ut døra og hun bjeffet, til at hun nå er stille hele tiden. Det er veldig sjeldent hun har akkurat den type bjeff nå. Nå er det heller innimellom at hun kan varsle, men da får hun time-out på badet. 

Men som sagt, det tok tid. Det føltes noen ganger ut som det aldri skulle ta slutt, men det kom seg bittelitt for hver dag/uke. Noen hunder er bare veldig verbale, og må trenes (les:ignoreres) mye på akkurat det. Mens den andre hunden vår, han kom stille og hørte sin egen stemme ved 4-5 mndsalderen.

Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.


Da er du allerede lengre på vei enn vi var :P Vår bjeffet selv om hun var løs og hadde tilgang på oss i starten.  
 

Skrevet

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Skrevet
Akkurat nå, GrønnValpeEier skrev:

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Skrevet

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Skrevet
1 time siden, Elita2005 skrev:

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Jeg tar det til meg, og skal prøve så godt jeg kan! Særlig dusjingen foregår jo med en gang jeg står opp om morgenen, og da har hun jo bare vært kjapt ute og tisset og fått frokost. Så hun er ikke akkurat sliten da:-) Jeg får begynne å dusje på kveldstid, heheh:-) Min var også VELDIG grei, så grei at vi ikke merket at vi hadde en hund etter hvert som hun ble eldre. Så derfor (og fordi mine gutter er større og vil være mer aktivt involvert) tenkte jeg at det ville være positivt med en litt mer aktiv og selvstendig rase. Får se om jeg kommer til å angre bittert på det senere:-) 

Skrevet
23 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Tusen takk for konkrete beskrivelser, da er det lettere for en som meg å forstå hva du mener og hvordan jeg kan lese situasjonen hjemme! Jeg skal øve på å ignorere, lite bjeffing fra henne som ikke er rettet mot meg for å si det slik. Folk kan ringe på døra hjemme uten at det kommer en lyd, men det er vel bare enn så lenge:-) Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Skrevet
12 minutes ago, GrønnValpeEier said:

Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Skrevet
5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Haha 'bæljebikkje':D Ja det er jo akkurat det jeg vil unngå for enhver pris, samtidig som at vi gjerne vil ha en hund som gir fra seg et bjeff om noen nærmer seg huset, særlig på kveld/nattestid så det vekker oss. Bor jo midt i svarte skauen så og si! Den perfekte hund (i mitt hode) gir fra seg et mykt 'boff' på dagtid om vi sitter i sofaen og noen kommer på døra, og om natta etter at vi har lagt oss gir den fra seg to høye bjeff, heheh. Så om noen har en oppskrift på hvordan dette skal bli til virkelighet så er jeg lutter øre! Ingen skal si jeg ikke har ambisjoner for min lille valpetass på 12 uker:teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...