Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min går i *transe* når hun møter andre hunder på tur


Jack.R93
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en Jack Russell tispe på 7år. Hun er verdens snilleste hund men er veldig vanskelig å skjønne henne på tur. 

Når vi skal på tur og jeg finner frem båndet begynner hun å klynke helt til vi er komt oss ut døren.

1 .Når vi først er komt oss ut drar hun ekstremt i båndet

2. Hun begynner å klynke helt ekstremt når hun får øye på en tilfeldig hund og drar i båndet for hun skal bort til denne hunden. 

3. Når vi går forbi drar hun seg bort til den forbigående hunden å klynker helt till hun kommer nær nok til å begynne å knurre og glefse. ( får ikke kontakt med henne da, akuratt som hun går inn i en transe) 

4. Går vi på fjellet kan hun klynke hele veien opp om hun kjenner lukten av en annen hunden som er laaaaangt foran oss.

 

Hjelp. Trenger tips. Føler jeg har prøvd det meste og er ganske oppgitt..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanlig adferd, og hvis hun har holdt på med det i 7 år så vil det ta MYE arbeid å få trent bort dette.

Lyden før hun skal ut er antageligvis forventning. Og dette har blitt forsterket hele livet, siden hun har fått akkurat det hun forventer hver gang dette skjer. En måte å trene det bort på er å finne fram båndet og vente til hun er stille, men dette må gjøres helt konsekvent.

Trekking i bånd, her er det vanlig båndtrening som må til. Du finner tråder om det, og det kan kanskje hjelpe med et kurs med en flink instruktør.

Lyd mot andre hunder kan være både forventning og usikkerhet. Jeg ville aldri latt henne komme så nær en annen hund at hun starter å knurre å glefse. Strengt tatt heller ikke nær nok til at hun begynner å pipe, men om hun starter bare ved ferten av en annen hund så kan det være problematisk. Om mulig, gå en annen vei eller ihvertfall i en stor bue rundt andre hunder. Passeringstrening finner du masse om under trening og adferds-delen på forumet her.

Dette er relativt vanlige problemer, men som sagt hvis hun har gjort dette i 7 år så er det ikke sikkert at det lar seg gjøre å endre veldig på det. Generelt å trene på kontakt og hverdagslydighet kan hjelpe. Begynn inne i huset med å lære inn en kontaktkommando og belønn med godbiter. Ta det så gradvis utenfor huset, i kjente områder, og etterhvert kan du bruke det på tur. Men her snakker vi ganske lenge før det fungerer fullstendig. Med unghunden vår brukte vi vel to år, og selv om han er tungtrent så er det nok lettere enn med en voksen hund med godt inntrente (u)vaner.

Du har jo også en hund som er ganske aktiv, så trening av triks og søk kan hjelpe for å få bedre samarbeid mellom dere og gi hunden bedre selvtillit.

Om du ikke har noe særlig erfaring med hundetrening kan det lønne seg å finne et passeringskurs og/eller båndtreningskurs for å få hjelp til disse problemene. Og så lenge hunden trekker i bånd så er det fint om du bruker sele, ikke halsbånd, så hunden ikke får belastningskader av trekkingen. Sele og strikkbånd, så får hunden trygt brukt kroppen sin på tur ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Kontakttrening

2. Båndtrening

3. Trene uten forstyrrelser/distraksjoner(Inne, i hagen, rett utenfor døren osv)

4. Trene i nærheten av forstyrrelser/distraksjoner(med avstand til hunder, mennesker osv)

5. Trene rundt mye forstyrrelser/distraksjoner(Nærme hunder, mennesker osv)

 

Meld deg inn i nærmeste hundeklubb og gå på fellestreninger eller kurs. Snakk med noen som jobber med dette, de kan garantert hjelpe deg. 

Da har du mulighet til å sette opp situasjoner hvor hunden din kan lykkes. Start med å trene med avstand til de andre hundene og desto flinkere hunden blir desto nærmere forstyrrelsene går du. Belønn med lek eller godbit. Desto oftere og mer du trener på det, desto fortere vil du bli kvitt det. Du må være 100% konsekvent og innstilt på å gjøre dette. Funker ikke å la hunden dra deg ut av huset 80% av tiden og går pent 20% av tiden. Må kreve at hunden gjør det hver gang med mindre du har gitt en fri kommando eller lignende. 

Vil nok kreve mye trening siden hunden er såpass gammel. Snakk med en med erfaring/instruktør for å finne ut om hunden er usikker/aggressiv eller bare overivrig og vil hilse. 

Tren alt fra triks, lydighetsøvelser osv rundt andre hunder etterhvert så det ikke bare blir fot, gå pent og kontakttrening. Blir morsommere for hunden. Uansett årsak til adferden tror jeg det vil bli mye bedre ganske fort hvis du gjør disse tingene. 

Det at hunden piper osv når du tar fram båndet er mest sannsynlig forventning som første person skrev. Jeg ville gjort som hun sa, vent ut hunden. Samtidig ville jeg tatt fram båndet 100 ganger hver dag utenom turene sånn at det ikke er så spesielt at du tar fram båndet. Ville også prøvd å få ut litt energi av hunden i form av drakamp med leke, kaste ball, løpeturer osv. Bare pass på så hunden ikke blir veldig stresset og enda mer gira av det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...