Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv valp?


Sam
 Share

Recommended Posts

Igår hentet min søster sin nye Border Collie valp på 3mnd, og alt gikk fint under det første møtet mellom han og min blanding på 1 år og 8mnd.

Hunden min er vanligvis veldig tålmodig med alt og alle. Og lar til og med katter ligge oppå seg og bite han i fjeset, uten at han gjør noe med det. Men idag når valpen kommer bort til ansiktet hans begynner han av og til å knurre, og dette utløser noe hos valpen.. den begynner å knurre dypt, flekke tenner og prøver å bite hunden min, og glefser etter hånden min om jeg kommer borti han. Valpen nekter å gi seg, og jeg må bære han vekk og plassere han på rommet sitt. Tar de alltid sammen igjen ikke så lenge etterpå for å prøve å rette opp og avslutte med god stemning mellom de. Og dette pleier å funke greitt. Men før eller siden "ryker de i hop" igjen . Er det normalt for en valp å reagere sånn på knurring? 

Misstenker at noe av grunnen til min hund reagerer er at valpen er litt dominant av seg til tider, og det liker han ikke. Men valpen kan også ligge og sove inntil han, og med en gang valpen beveger litt på seg så begynner han å knurre igjen.. og da er det jo ikke lenger snakk om dominant oppførsel hos valpen. Men som sagt så hentet vi valpen igår, så de har ikke kjent hverandre så lenge. Men om dette potensielt er alvorlig vil vi jo ordne det med en gang...

Noen som har erfaringer/tips/ideer?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 3 mnd er ikke dominant. Derimot er den antageligvis uoppdragen og usikker på sin helt nye livssituasjon, og tar ikke signalene fra din hund når den sier at det er nok. Det er opp til dere eiere å sørge for at valpen ikke blir for masete på unghunden og respektere når unghunden gir signaler om at den ikke vil ha valpen i nærheten.

Jobb med å lære de å slappe av i nærheten av hverandre, og gi de fred fra hverandre i perioder. En unghund på halvannet år er langt fra voksen enda og skal ikke ha jobben med å oppdra en valp. Og for all del, gi valpen tid til å slå seg til ro i sitt nye hjem uten for mye mas og styr de første dagene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerm den eldste. Mest sannsynlig går det seg til etterhvert som de blir vant til hverandre.

Valpen vår fikk ikke gå forbi senga til unghunden engang uten at hu knurra. Den eldste var ganske ufin mot valpen. Knurra, flekka tenner og løp hu ned ute. Etter noen måneder godtok hu at valpen lå i samme seng, men ikke inntil. Nå halvannet år etter er det den eldste som oppsøker den yngste for å ligge inntil :) 

Vi pressa de aldri til å være i nærheten av hverandre, og hadde valpen i egen binge når de var alene hjemme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...