Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter når han ikke får viljen sin


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Min kleinspitz på 6 mnd har en før uvane. Når han ikke får viljen sin så biter han. Aggressivt virker det som, da han viser sidetennene. Samtidig som han ikke biter så hardt at jeg får vondt og at det går igjenom. Når jeg skriver "ikke får viljen sin", mener jeg når jeg tar han opp fordi han er for ivrig (for å roe ned), da gjerne når vi er med andre hunder, i folkemengder. 

Det jeg vanligvis ville gjort er å legge han, pent og rolig, ned å ikke slippe før han er rolig. Men jeg finner dette veldig vanskelig når jeg er rundt masse mennesker. Jeg flytter selvsagt på mine hender så han får ikke tak. Setter han heller ikke ned før han er rolig. Men han kan da kkke holde på sånn! Skal jeg bare overse mine egne følelser av ubehag eller finnes det andre metoder? 

Noen andre som har opplevd dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge ham ned har ingen hensikt, tvert imot kan han føle at du setter ham i en veldig sårbar situasjon når dere er rundt andre. Til dels det samme når du løfter ham opp. Når han blir for ivrig rundt andre hunder og folk så ville jeg tatt ham i bånd og bare gått et stykke unna. Om du holder ham fast og det er fullt liv rundt så er det klart det er vanskelig for ham (selv om han etterhvert må lære å tåle det også).

Du kan trene på at han skal sitte mellom bena dine når du setter deg på huk, så kan du holde ham i ro der ved behov når det ikke er mulig å gå unna på avstand. Stryk ham med en hånd på brystet for å roe ham ned.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, simira skrev:

Å legge ham ned har ingen hensikt, tvert imot kan han føle at du setter ham i en veldig sårbar situasjon når dere er rundt andre. Til dels det samme når du løfter ham opp. Når han blir for ivrig rundt andre hunder og folk så ville jeg tatt ham i bånd og bare gått et stykke unna. Om du holder ham fast og det er fullt liv rundt så er det klart det er vanskelig for ham (selv om han etterhvert må lære å tåle det også).

Du kan trene på at han skal sitte mellom bena dine når du setter deg på huk, så kan du holde ham i ro der ved behov når det ikke er mulig å gå unna på avstand. Stryk ham med en hånd på brystet for å roe ham ned.

Ja akkurat. Han er i bånd når disse situasjonene oppstår ? Men skal prøve å gå fra situasjonen neste gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han er i bånd når disse situasjonene oppstår så håper jeg ikke at han leker med andre hunder når han er i bånd. Det er ofte en kilde til konflikt og lett at hundene vikler seg sammen og kan bli redde, sinte og/eller skadet. Men om det er på tur eller i andre sosiale situasjoner så er den enkleste løsningen som sagt stort sett bare å gå unna på litt avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Om han er i bånd når disse situasjonene oppstår så håper jeg ikke at han leker med andre hunder når han er i bånd. Det er ofte en kilde til konflikt og lett at hundene vikler seg sammen og kan bli redde, sinte og/eller skadet. Men om det er på tur eller i andre sosiale situasjoner så er den enkleste løsningen som sagt stort sett bare å gå unna på litt avstand.

Jo det har hendt, da med hunder han kjenner og skal til samme destinasjon sammen. 

Situasjonene jeg nevner skjer aldri med "fremmede" hunder da han ikke får hilse på hunder når vi er i bånd - fordi han skal lære at vi ikke må hilse på alt og alle. 

Det skjer som oftest når vi møter noen og er på vei til samme sted - der de kan løpe fritt - og han bjeffer og er helt i 100. Ser den andre hunden ikke liker det å klarer ikke si ifra selv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...