Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå løs er såå kult, men...


Renate A

Recommended Posts

...å gå i bånd er kjiipt!!!

Hilsen Chicka

Jeg går så mye i skogen og på turveier med Chicka, så hun trenger nesten ikke gå i bånd i det hele tatt.

MEN i det siste har jeg merket at hun blir litt furtete/umotivert når jeg tar på hun bånd når vi feks går langs veien osv.

Hun har ingen negative opplevelser med det å gå i bånd, men kan det være for at hun føler at jeg tar fra hun friheten hennes?

Hun er flink til å trene når vi har bånd på, men med en gang vi ikke trener og bare går på tur så merker jeg at hun heller gjerne skulle vært løs.

Når vi er i skogen er hun jo hele tiden løs og løper rundt, dette pga trening av hoftene hennes, også syntes jeg at en hund skal være mest mulig løs.

-Så jeg vil jo veldig gjerne slippe å gå med hun i bånd i skogen.

Jeg har merket denne forskjellen nå i et par uker, kan det hende at det går over??

Hun kan jo ikke alltid ha det gøy og bare gå løs.

Vi bor i et lite sentrum, og hun går igjennom der med bånd på seg, men da merker jeg ikke noe til kjedsomheten, for da er det så mye som skjer at hun ikke har tid til å kjede seg.

Dette ble veldig rotete, men hva skal jeg gjøre?

Late som ingenting når hun viser at det er gørr og gå i bånd, det dreier seg jo bare om toppen 10-15min om gangen...

Jeg pleier å leke litt med hun når hun går i båndet og da er det ok helt til vi slutter.

Også plutselig glemmer hun at det er "kjedelig" og snuser i grøfte kanten og trasker av gårde, men ser hun en tursti, så SKAL hun inn på den, for det er mye kulere...

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg vil ikke at hun skal gå i bånd hele tiden, for det mener jeg ikke er verdig for en hund. [-X :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det hvertfall ikke hunden som bestemmer om det er kjedelig å gå i bånd eller ikke. Odin har hatt (og har litt ennå) litt trøbbel med å huske at i bånd går man pent... :wink: -å trekke alt man kan er my bedre,for da går det fortere..tror han...hehe..

Så vi har øvd på det masse,og det som har funket for å holde fokus på at den tiden man går i bånd, så er man snill og grei,og det er gøyt, er å ha en ball i lomma,og la ham vite at den er der...

Litt godbiter har han og fått,når han går fint, smiler,og har fokus på det han skal.

:D

Litt rotete forklart dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vet at det er godbit i lomma og hun går pent i bånd.

Chicka bestemmer ikke at det er kjedelig, men jeg ser det på hun at hun ikke syntes det er noe særlig.

De siste dagene har jeg fokusert mer på å ha på hun bånd på deler av turene og det funker bedre, for det har liksom blitt mer vanlig enn før.

Må jo venne hun til det nå som båndtvangen snart kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...